By (gård i Steinkjer)
By er en storgård i Steinkjer kommune ved Byafossen i Egge nordøst for Steinkjer. Den ble utviklet til en storgård på 1800-tallet av fire generasjoner Gram. Det er etablert mange bedrifter i kjølvannet av By gård.
| By | |
|---|---|
| |
| Fra Byavegen i vest, sett østover. Fra venstre: Litjfjøset (fra 1820), rett fram hovedlåna (gjenreist i 1942) og til høyre Drengstu (gjenreist i 1944). Foto: Morten Stene/Steinkjerleksikonet (2013).
| |
| Først nevnt: | Middelalderen |
| Sted: | Byafossen |
| Fylke: | Trøndelag, tidl. Nord-Trøndelag |
| Kommune: | Steinkjer |
| Type: | Klostergods, krongods, herregård, matrikkelgård |
| Adresse: | Byavegen 287 |
| Postnummer: | 7717 |
Historie
Gården ble eid av Elgeseter kloster i middelalderen, og ble krongods ved reformasjonen.
I årene 1689–1799 var gården i bondeselveie, eiere i denne tiden var Søren Hansen, Jacob Ingebrigtsen By [den første], Ingebrigt Jacobsen, Jacob Ingebrigtsen By [den andre] og Johan Tonning.
I 1803 ble den solgt til David Andreas Gram, som gjorde den til sentrum i sitt store jord- og skoggods. Han bygde også ut sagene ved Byafossen.
I 1811 gikk gården over til brødrene Jacob Skavlan Gram d.e. og Einar Skavlan Gram, men fra 1827 ble Jacob Skavlan Gram d.e. eneier. Det var i den perioden at gårdene Helge, Rein og By ble samlet.
David Andreas Gram (1812–1858), også kalt den yngre overtok By gård i 1843. Han var meget landbruksinteressert, drev storslått og bygde opp et herskapelig hjem med også et engelsk hageanlegg.
Etter at han døde i 1858 drev hans kone Louise Augusta Bing (1808–1900) gården videre til 1871. Disse var blant annet foreldre til Fredrikke Marie Gram som vokste opp på gården.
Fra 1871 og i de følgende 25 år ble gården drevet av hennes bror Jacob Skavlan Gram d.y.
Helge-Rein-By Brug
Utdypende artikkel: Helge-Rein-By Brug
Andre verdenskrig
Under kamphandlingene i forbindelse med det tyske felttoget i Norge ble gården bombet 21. april 1940 de herskapelige våningshusene Kvitlåna fra 1852, Hovedlåna og Drengstu fra 1850-åra brant ned. Disse er gjenoppbygd i samme stil, Kvitlåna og Hovedlåna i 1942 og Drengstu i 1944.
Tape av disse bygningene gjorde at gårdstunet ble avfredet.
Dagens bygninger
De gjenoppbygde Kvitlåna og Hovedlåna fra 1942 og Drengstu i 1944, samt de gamle bygningene Litjfjøset (fra 1820), Storfjøset (fra 1930), Gramstallen (fra 1856), Brenneriet (fra 1840), potetmagasinet (fra 1860) og kornmagasinet.