Bybrannen i Christiania 1708: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tollbugata 8b i Oslo.JPG|Det var trolig her, der dagens Tollbugata 8 står, at brannen brøt ut i oktober 1708.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Tollbugata 8b i Oslo.JPG|Det var trolig her, der dagens Tollbugata 8 står, at brannen brøt ut i oktober 1708.|Chris Nyborg|2013}} | ||
'''[[Bybrannen i Christiania 1708]]''' brøt ut den [[10. oktober]] [[1708]] i | {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0276 1.jpg|Dette kartet over Christiania, der området som brant er merka av, ble lagt ved en melding om brannen til Danske Kanselli.}} | ||
'''[[Bybrannen i Christiania 1708]]''' brøt ut natten til den [[10. oktober]] [[1708]] i huset merket A på det vestre hjørnet av [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] og [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], nå Tollbugata 8. Da brannen brøt ut, blåste det med stormstyrke fra nord, og brannen spredte seg derfor raskt. Hele 39 gårder i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] og omkring 60 sjø- og pakkhus brant ned. | |||
Det var opprinnelig [[murtvang]] i Kvadraturen, men den ble ikke konsekvent håndhevet, og utmurt [[bindingsverk]) ble tillatt for borgere som ikke hadde råd til murhus. Da det ble mangel på tomter innenfor vollene, ble det regulert for tre rekker nye kvartaler i Bjørvika utenfor den til da ytterste Dronningens gate. Byggelystne fikk tildelt tomter mellom de lange bryggene i forlengelsene av Rådhusgata og Tollbugata, mot at de selv bekostet oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Ved denne første byutvidelsen dispenserte Stattholderen fra murtvangen, og det ble tillatt å bygge [[lafting|laftehus]] i de nye kvartalene. Rapporten etter brannen forteller at de fleste av husene som ble flammenes rov var tømmerbygninger. Etter denne brannen ble murtvangen håndhevet strengere. Christiania var den eneste norske byen med murtvang på denne tida; først på 1800-tallet fulgte andre byer etter. | |||
Da de to kvartalene ABCD og GHIK «ware udi brand, stod ilden an paa de fire gaarder LMNO, ... hvilke, endskiønt de vare grundmurede, blefve de dog icke uden stort arbeide og møie sauverede». Murhusene langs Dronningens gate virket altså etter bygrunnleggerens hensikt som brannmurer og stanset videre spredning av brannen vestover. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 8: | Linje 11: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* [[Arno Berg|Berg, Arno]]: ''Det gamle Christiania'', Dreyers forlag, Oslo 1965 | * [[Arno Berg|Berg, Arno]]: ''Det gamle Christiania'', Dreyers forlag, Oslo 1965 | ||
* Roede, Lars: ''Historisk atlas over Oslo'', Pax forlag, Oslo 2016, s. 48–49 | |||
{{artikkelkoord|59.909689|N|10.746554|Ø}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Bybranner|Christiania 1708]] | [[Kategori:Bybranner|Christiania 1708]] | ||
| Linje 13: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | [[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | ||
[[Kategori:1708]] | [[Kategori:1708]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:03
Bybrannen i Christiania 1708 brøt ut natten til den 10. oktober 1708 i huset merket A på det vestre hjørnet av Skippergata og Tollbugata, nå Tollbugata 8. Da brannen brøt ut, blåste det med stormstyrke fra nord, og brannen spredte seg derfor raskt. Hele 39 gårder i Kvadraturen og omkring 60 sjø- og pakkhus brant ned.
Det var opprinnelig murtvang i Kvadraturen, men den ble ikke konsekvent håndhevet, og utmurt [[bindingsverk]) ble tillatt for borgere som ikke hadde råd til murhus. Da det ble mangel på tomter innenfor vollene, ble det regulert for tre rekker nye kvartaler i Bjørvika utenfor den til da ytterste Dronningens gate. Byggelystne fikk tildelt tomter mellom de lange bryggene i forlengelsene av Rådhusgata og Tollbugata, mot at de selv bekostet oppfylling og stabilisering av byggegrunnen. Ved denne første byutvidelsen dispenserte Stattholderen fra murtvangen, og det ble tillatt å bygge laftehus i de nye kvartalene. Rapporten etter brannen forteller at de fleste av husene som ble flammenes rov var tømmerbygninger. Etter denne brannen ble murtvangen håndhevet strengere. Christiania var den eneste norske byen med murtvang på denne tida; først på 1800-tallet fulgte andre byer etter.
Da de to kvartalene ABCD og GHIK «ware udi brand, stod ilden an paa de fire gaarder LMNO, ... hvilke, endskiønt de vare grundmurede, blefve de dog icke uden stort arbeide og møie sauverede». Murhusene langs Dronningens gate virket altså etter bygrunnleggerens hensikt som brannmurer og stanset videre spredning av brannen vestover.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Berg, Arno: Det gamle Christiania, Dreyers forlag, Oslo 1965
- Roede, Lars: Historisk atlas over Oslo, Pax forlag, Oslo 2016, s. 48–49