Bybrannen i Oslo 1624: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Retter 7. august til 17. august. Begge de oppførte kildene sier 17.)
Linje 19: Linje 19:


* [http://www.brannmuseet.no/Brannhistorie.htm Byens brannhistorie] på Brannmuseets hjemmesider
* [http://www.brannmuseet.no/Brannhistorie.htm Byens brannhistorie] på Brannmuseets hjemmesider
* [http://www.vigerust.net/oslo/oslo1624_brann.html Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising], datert 20. september 1624
* [http://www.vigerust.net/oslo/oslo1624_brann.html Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising], datert 20. september 1624 (på vigerust.net, død lenke pr. 2012-12-29)


[[Kategori:Bybranner]]
[[Kategori:Bybranner]]

Sideversjonen fra 28. des. 2012 kl. 09:58

Hallvardskatedralen var en av mange bygninger som ble lagt i ruiner under brannen.
Foto: Pål Giørtz

Bybrannen i Oslo 1624 var en storbrann som den 17. august 1624 la størstedelen av Oslo i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte Christian IV at byen skulle gjenreises i nærheten på vestsiden av Bjørvika, nær Akershus slott og festning. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad Bydel Gamle Oslo.


Skadene

I et brev til kongen undertegnet av borgermester Søffren Mogensen og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen bolighus sto igjen. Hallvardskatedralen og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. Oslo Hospital, Bispeborgen og Oslo Katedralskole overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.

Gjenreising

Fil:Middelalderens Oslo kart.jpg
Kart over middelalderbyen som brant. Mot vest Akersneset og Akershagen, der Christiania ble reist. Det stiplede gatenettet viser tilstanden på begynnelsen av 1900-tallet.

I sitt brev til kongen søkte borgermesteren og rådet om tillatelse til å gjenreise byen på samme sted. De ba også allernådigst om å få slippe å betale skatt i noen år framover. Begrunnelsen for å ville bygge opp byen på samme sted var at mange av grunnmurene og kjellerne sto, så man ville spare både tid og penger på å bygge samme sted.

Kongen ville det annerledes. Både bønder og borgere klagde på avgjørelsen om å flytte byen. Flere gårder rundt festningen måtte eksproprieres, og folk hadde ikke råd til å starte helt på nytt. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei og det ble en del bygging uten tillatelse.

I den nye byen, Christiania, ble gateløpene anlagt etter et rutenett, med Kvadraturen som sentrum. Det ble murtvang i byen for å forhindre nye storbranner.

Litteratur