Bygland kommune
| Bygland | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0938 |
| Fylke | Aust-Agder |
| Kommunesenter | Bygland |
| Areal | 156.47 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 156.47 km² |
| Folketall | ukjent kode (2023) |
| Målform | Nynorsk |
| Nettside | Nettside |
Bygland er en kommune i Setesdalen i Aust-Agder fylke. Kommunen grenser i sør mot Birkenes kommune og Evje og Hornnes kommune, i vest mot kommune, kommune og kommune. I nord grenser kommunen mot Valle kommune og i øst mot kommune og kommune.
Bygland er en innlandskommune, og ligger høyt - det meste av området ligger over 700 meter over havet. Kommunen ligger på begge sider av elva Otra og Byglandsfjorden. Det er i dalbunnen man finner det meste av bosetningen i kommunen. Kommunesenteret har også navnet Bygland. I nord er bygda Ose viktige, mens i sør er senteret Byglandsfjord. I tillegg kommer blant annet de mindre stedene Grendi, Åraksbø og Jordalsbø. Byglandsfjord er endestasjon for Setesdalsbanen, som er fredet, og utnevnt til tusenårssted for kommunen.
Bygland er en landbrukskommune, og navnet har sin opprinnelse i kornslaget bygg[1]
Bygland var sammen med Hosanger i Hordaland den første kommunen til å ta i bruk Ivar Aasens landsmål som opplæringsspråk i skolen - to år før denne retten ble lovfesta.
Arkeologi
Det er gjort funn så langt tilbake som til steinalderen i Bygland, og man regner med fastere jordbruksbosetning fra noe før vår tidsregning. Den neste perioden med arkeologiske funn av betydning er jernalderen: man har funnet gravhauger i mange deler av Bygland. De eldste er fra rundt 400-500 etter Kristus, og de fleste er såkalte branngraver. En gullskatt ble funnet på Nese i 1833. Les mer på nettstedet Arkeologi i Nord [2] .
Folkekultur
Setesdalen er generelt kjent for en rik og særegen folkekultur, og dette gjelder også Bygland. Herfra har det kommet mange kjente spelemenn, kvedere og andre. En av de mest kjente var felespilleren Tarkjell Aslakson Austad, født i 1802. Det står minnestein over ham på Austad gamle kirkegård. Folkeminnesamleren Johannes Skar kom til Bygland på oppfordring fra Magnus Brostrup Landstad, og ble så fascinert at han slo seg ned her, og skrev åttebindsverket Gamalt or Sætesdal. Han ble blant annet huslærer hos legen Kinck i Bygland, for Hans E. Kinck.
Landeskogen og Langerak
Landeskogen tuberkulosesanatorium ble planlagt oppført i 1911, som en statlig satsning mot tuberkulosen. Arbeidet ble noe forsinket av krigen, men stedet ble oppført 1913-1916 nær bygda Grendi. De første pasientene kom den 1. mai 1916. 1962 ble Landeskogen hjem for utviklingshemmede, og i nyere tid har pinsemenigheten Filadelfia åpnet et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere her. Det første elektrisitetsverket i Setesdal, Langerak kraftverk, ble bygget i tilknytning til sanatoriet og åpnet i 1916.
Kjente personer med tilknytning til Bygland
- Hans E. Kinck, forfatter
- Eivind Torkjelson Lande, Eidsvoldsmann
- August Schneider, kunstmaler, illustratør og folkeminnesamler
- Grete Faremo, politiker/direktør
- Kjell Kristian Rike, sportskommentator
- Knut Austad, folkemusiker
- Eivind Danielson Aakhus, folkemusiker
- Tarkjell Aslakson Austad, folkemusiker
- Gunnar Stubseid, folkemusiker
- Johannes Skar, lærer og folkeminnesamler
- Olav Bø, professor og folklorist
Referanser
- ↑ Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon. Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.
- ↑ http://arkeologi.blogspot.com/2005/01/gravryser-ved-byglandsfjord.html
Kilder
Vollen, Reidar 2002-2007: Bygland gard og ætt, Bygland kommune
Bygland soge, 1938
Norsk allkunnebok, 1949