C. A. Torstensens vei: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(Ryddet i teksten) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|C.A. Torstensens vei Oslo 2014.jpg|Parti fra C.A. Torstensens vei i Oslo. |[[Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb|C.A. Torstensens vei Oslo 2014.jpg|Parti fra C.A. Torstensens vei i Oslo. |[[Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''[[C.A. Torstensens vei]]''' på [[Smestad (strøk)|Smestad]] i [[Bydel Ullern]] i [[Oslo]] går nordover fra [[Ullernchausséen]] til krysset [[Sørbyhaugen (vei i Oslo)|Sørbyhaugen]]/[[Hagan terrasse]]. Den er også tilstøtende til Sørbyhaugen i sør. | '''[[C.A. Torstensens vei]]''' på [[Smestad (strøk)|Smestad]] i [[Bydel Ullern]] i [[Oslo]] går nordover fra [[Ullernchausséen]] til krysset [[Sørbyhaugen (vei i Oslo)|Sørbyhaugen]]/[[Hagan terrasse]]. Den er også tilstøtende til Sørbyhaugen i sør. Lengden er 410 meter. | ||
Veien | Veien er oppkalt etter jurist og Høyre-politiker [[Carl Adolf Torstensen]] (1890-1962), som flyttet til [[Smestadhagan (Oslo)|Smestadhagan]] i 1917. Han var kjent som høyesterettsadvokat, blant annet fra den såkalte [[Hannevigsaken]] og som forsvarer for [[Reidar Haaland]] under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. I 1938 ble han formann i Aker Høire og etter sammenslåingen med Oslo i 1948 ble han viseformann i Oslo Høire og medlem av Oslo bystyre. Han var også formann i gate- og veikomiteen for Oslo. | ||
Fra 1938 til 1962 utgjorde veien den øverste delen av [[Hovfaret (Oslo)|Hovfaret]]. | |||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== |
Sideversjonen fra 14. okt. 2023 kl. 08:26
C.A. Torstensens vei på Smestad i Bydel Ullern i Oslo går nordover fra Ullernchausséen til krysset Sørbyhaugen/Hagan terrasse. Den er også tilstøtende til Sørbyhaugen i sør. Lengden er 410 meter.
Veien er oppkalt etter jurist og Høyre-politiker Carl Adolf Torstensen (1890-1962), som flyttet til Smestadhagan i 1917. Han var kjent som høyesterettsadvokat, blant annet fra den såkalte Hannevigsaken og som forsvarer for Reidar Haaland under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. I 1938 ble han formann i Aker Høire og etter sammenslåingen med Oslo i 1948 ble han viseformann i Oslo Høire og medlem av Oslo bystyre. Han var også formann i gate- og veikomiteen for Oslo.
Fra 1938 til 1962 utgjorde veien den øverste delen av Hovfaret.
Eiendommer
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo kommune: Innsyn i byggesaker