Carl Kraffts Chocoladefabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Carl Kraffts Chocoladefabrik xylografi.jpg|[[Xylografi]] av fabrikkanlegget fra siste halvdel av 1800-tallet.|Hans Pe(t)ter Hansen/[[Oslo Museum]]}} | |||
{{thumb|Carl Kraffts Chocoladefabrik.jpg|Arbeidere i sjokoladefabrikken|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]|1910}} | {{thumb|Carl Kraffts Chocoladefabrik.jpg|Arbeidere i sjokoladefabrikken|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]|1910}} | ||
'''[[Carl Kraffts Chocoladefabrik]]''' viser særlig til den sjokoladefabrikken [[Carl Krafft (1812–1876)|Carl Krafft]] etablerte i området [[Hausmanns gate]]/[[Mariboes gate]] i 1867, med adresse [[Hausmanns gate]] 31. Krafft utviklet dette fabrikkanlegget etter | '''[[Carl Kraffts Chocoladefabrik]]''' i [[Kristiania]] viser særlig til den sjokoladefabrikken [[Carl Krafft (1812–1876)|Carl Krafft]] etablerte i området [[Hausmanns gate]]/[[Mariboes gate]] i 1867, med adresse [[Hausmanns gate]] 31. Krafft utviklet dette fabrikkanlegget etter å ha drevet slik produksjon med en beskjeden start i 1838 i den forretningen han hadde åpnet året før i Østregaden, helt nederst i dagens [[Karl Johans gate]], og videreførte i Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)|Toldbodgade]] 15 da han kjøpte denne i 1847. | ||
Arkitekt for fabrikkanlegget i Hausmanns gate/Mariboes gate, som også inkluderte en såpe- og en spikerfabrikk, var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Selvom fabrikkanlegget hadde adresse Hausmanns gate 31, er deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19. I anlegget var det sjokoladefabrikk med maskinrom i første etasje, og i sidebygningene var det såpefabrikk og spikerfabrikk. I andre og tredje etasje var det pakkrom og to arbeiderboliger, og en utvendig kran sørget for lastefrakt. Krafft videreførte også her Norges første asfaltagentur og startet etter hvert også produksjon av lakk til [[Segl|dokumentsegl]]. | Arkitekt for fabrikkanlegget i Hausmanns gate/Mariboes gate, som også inkluderte en såpe- og en spikerfabrikk, var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Selvom fabrikkanlegget hadde adresse Hausmanns gate 31, er deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19. I anlegget var det sjokoladefabrikk med maskinrom i første etasje, og i sidebygningene var det såpefabrikk og spikerfabrikk. I andre og tredje etasje var det pakkrom og to arbeiderboliger, og en utvendig kran sørget for lastefrakt. Krafft videreførte også her Norges første asfaltagentur og startet etter hvert også produksjon av lakk til [[Segl|dokumentsegl]]. | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
Da Carl Krafft døde i 1876, ble fabrikken overtatt av broren Wilhelm, som siden 1848 hadde vært en del av brorens virksomhet. I løpet av 1890-årene ble driften overtatt av Wilhelm Kraffts sønn August Carl Krafft. Fabrikkanlegget ble hele tiden videre utviklet, og August, som hadde praksis fra Tyskland og Frankrike, brakte nye drops- og konfektprodukter hjem til utvidelse av fabrikkens sortimentet. | Da Carl Krafft døde i 1876, ble fabrikken overtatt av broren Wilhelm, som siden 1848 hadde vært en del av brorens virksomhet. I løpet av 1890-årene ble driften overtatt av Wilhelm Kraffts sønn August Carl Krafft. Fabrikkanlegget ble hele tiden videre utviklet, og August, som hadde praksis fra Tyskland og Frankrike, brakte nye drops- og konfektprodukter hjem til utvidelse av fabrikkens sortimentet. | ||
Etter hvert ble konkurransen fra de andre fabrikantene [[Freia sjokoladefabrikk|Freia]] og de to nyetablerte konkurrentene Bergene og [[Asola Chokoladefabrik|Asola]], for sterk, og sjokoladeproduksjonen ble lagt ned i 1914. Selskapet fortsatte med noe produksjon i [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] av såpe, lakk til dokumentsegl og sennep under merket «Ørnesennep» fram til 1950-årene. | |||
Anlegget i Hausmanns gate/Mariboes gate er kommunalt listeført som verneverdige, og fikk i 2018 [[Blå plaketter i Oslo|en blå plakett]], festet til de gjenstående bygningene i Mariboes gate 19. | Anlegget i Hausmanns gate/Mariboes gate er kommunalt listeført som verneverdige, og fikk i 2018 [[Blå plaketter i Oslo|en blå plakett]], festet til de gjenstående bygningene i Mariboes gate 19. | ||
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 09:36
Carl Kraffts Chocoladefabrik i Kristiania viser særlig til den sjokoladefabrikken Carl Krafft etablerte i området Hausmanns gate/Mariboes gate i 1867, med adresse Hausmanns gate 31. Krafft utviklet dette fabrikkanlegget etter å ha drevet slik produksjon med en beskjeden start i 1838 i den forretningen han hadde åpnet året før i Østregaden, helt nederst i dagens Karl Johans gate, og videreførte i Lehmanngården i Toldbodgade 15 da han kjøpte denne i 1847.
Arkitekt for fabrikkanlegget i Hausmanns gate/Mariboes gate, som også inkluderte en såpe- og en spikerfabrikk, var Jacob Wilhelm Nordan. Selvom fabrikkanlegget hadde adresse Hausmanns gate 31, er deler av dette er i dag bevart i Mariboes gate 19. I anlegget var det sjokoladefabrikk med maskinrom i første etasje, og i sidebygningene var det såpefabrikk og spikerfabrikk. I andre og tredje etasje var det pakkrom og to arbeiderboliger, og en utvendig kran sørget for lastefrakt. Krafft videreførte også her Norges første asfaltagentur og startet etter hvert også produksjon av lakk til dokumentsegl.
Da Carl Krafft døde i 1876, ble fabrikken overtatt av broren Wilhelm, som siden 1848 hadde vært en del av brorens virksomhet. I løpet av 1890-årene ble driften overtatt av Wilhelm Kraffts sønn August Carl Krafft. Fabrikkanlegget ble hele tiden videre utviklet, og August, som hadde praksis fra Tyskland og Frankrike, brakte nye drops- og konfektprodukter hjem til utvidelse av fabrikkens sortimentet.
Etter hvert ble konkurransen fra de andre fabrikantene Freia og de to nyetablerte konkurrentene Bergene og Asola, for sterk, og sjokoladeproduksjonen ble lagt ned i 1914. Selskapet fortsatte med noe produksjon i Lakkegata av såpe, lakk til dokumentsegl og sennep under merket «Ørnesennep» fram til 1950-årene.
Anlegget i Hausmanns gate/Mariboes gate er kommunalt listeført som verneverdige, og fikk i 2018 en blå plakett, festet til de gjenstående bygningene i Mariboes gate 19.