Caspar Kauffeldt: Forskjell mellom sideversjoner
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Biri glassverk ca 1870.jpeg|Biri glassverk ca 1865-70. Her vokste Caspar Kauffeldt opp, og overtok som daglig leder etter sin far. Glasshytta helt til høyre, kontorbygning og arbeiderboliger med halvvalmet tak midt i bildet|[[Mjøsmuseet|Mjøsmuseet]]}} | {{thumb|Biri glassverk ca 1870.jpeg|Biri glassverk ca 1865-70. Her vokste Caspar Kauffeldt opp, og overtok som daglig leder etter sin far. Glasshytta helt til høyre, kontorbygning og arbeiderboliger med halvvalmet tak midt i bildet|[[Mjøsmuseet|Mjøsmuseet]]}} | ||
'''[[Caspar Kauffeldt]]''' (født 1773 på [[Biri glassverk]], død 1843 på [[Nedre Gjøvik]]) etablerte det første private glassverket i Norge, [[Gjøvigs Glasværk]] i 1807. Dette ga grunnlaget for etableringa av [[Gjøvik by]] i 1861. I dag er glassverket borte, men minnet om han og glassverket finnes gjennom [[Kauffeldtgården]] og [[Kauffeldts plass]], og ikke minst familiens hjem på Gjøvik gård (Nedre Gjøvik). [[Caspar-prisen]] bærer hans navn og deles ut hver høst. Kauffeldt var ifølge [[Sølvskatten 100+ (tabell)|Sølvskatten 1816]] en av Norges aller rikeste menn, med «.....et stort, elegant Huus og levde aldeles som en Herremand kun med en altfor stormende Gjæstfrihed» i følge [[Conrad Nicolai Schwach]] som var gjest i døtrenes bryllup i 1818. | |||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
{{thumb|Bentha Kauffeldt, gift Møller.jpeg|Eldste datter til Caspar og Ingeborg Kauffeldt, Bentha (Berthe) Regine Mathea, gift Møller. Oljemaleri av [[Jacob Munch]], (1776-1839)|[[Riksantikvaren|Norsk Portrettarkiv, Riksantikvaren]]}} | {{thumb|Bentha Kauffeldt, gift Møller.jpeg|Eldste datter til Caspar og Ingeborg Kauffeldt, Bentha (Berthe) Regine Mathea, gift Møller. Oljemaleri av [[Jacob Munch]], (1776-1839)|[[Riksantikvaren|Norsk Portrettarkiv, Riksantikvaren]]}} | ||
{{thumb|Dorothea Antoinette Kauffeldt, g Muus.jpg|Yngste datter til ekteparet Kauffeldt, Antoinette Dorothea (kalt Thea) gift Muus.}} | |||
Caspar Kauffeldt ble født på [[Biri glassverk]] som lå på garden [[Svennes]]. Foreldrene Bernt Christopher Kauffeldt (ca 1740-1791) og Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822) kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Caspar var nummer tre i en søskenflokk på ni barn, bare fem vokste opp. Faren ble hyttemester og | Caspar Kauffeldt ble født på [[Biri glassverk]] som lå på garden [[Svennes]]. Foreldrene Bernt Christopher Kauffeldt (ca 1740-1791) og Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822) kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Caspar var nummer tre i en søskenflokk på ni barn, bare fem vokste opp. Faren ble hyttemester og etter hvert forvalter på glassverket. Han lærte opp sønnen både som glasspuster og forretningsmann. Caspar besøkte magasinene i Christiania og København og flere tyske glasshytter for å sette seg inn i alle sider av glassfabrikasjonen. Da faren brått døde, var sønnen kompetent nok til å ta over ledelsen av glassverket sammen med mora, bare 18 år gammel. Caspar hadde vokst opp som nabo til Svennes der odelsjenta Ingeborg Larsdatter Svennes giftet seg med [[Anders Eriksson Lysgaard]] i 1786. Kauffeldt giftet seg seinere med Lysgaards niese, Ingeborg Lysgaard (1777–1859). Ekteparet fikk fem barn og tre av disse vokste opp: | ||
*Mari Elisabeth (1796, død 1 dag gammel) | *Mari Elisabeth (1796, død 1 dag gammel) | ||
*Bentha (Berthe) Regine Mathea, gift Møller, (1797-1858) | *Bentha (Berthe) Regine Mathea, gift Møller, (1797-1858) | ||
| Linje 27: | Linje 26: | ||
Da statsmonopolet på glassverksdrift ble opphevet i Danmark-Norge i 1803, kunne Caspar Kauffeldt som suksessrik glassverksforpakter kjøpe Nedre Gjøvik. Gården hadde viktige ressurser gjennom eiendomsrett til Mjøsstranda og Hunnselva. I tillegg forpaktet Kauffeldt et areal av storgården Hunn på nordsida av elva. Der etablerte han Gjøvigs Glasværk, Norges første private glassverk i 1807. Samtidig startet han bygginga av sitt nye hjem på Nedre Gjøvik, og familien flyttet inn i den hvitkalkede hovedbygningen i tidlig empirestil i 1810–11. | Da statsmonopolet på glassverksdrift ble opphevet i Danmark-Norge i 1803, kunne Caspar Kauffeldt som suksessrik glassverksforpakter kjøpe Nedre Gjøvik. Gården hadde viktige ressurser gjennom eiendomsrett til Mjøsstranda og Hunnselva. I tillegg forpaktet Kauffeldt et areal av storgården Hunn på nordsida av elva. Der etablerte han Gjøvigs Glasværk, Norges første private glassverk i 1807. Samtidig startet han bygginga av sitt nye hjem på Nedre Gjøvik, og familien flyttet inn i den hvitkalkede hovedbygningen i tidlig empirestil i 1810–11. | ||
Caspar Kauffeldts økonomiske mulighet til å bygge dette glassverket hang sammen med en høykonjunktur i Norge ca. 1770–1807. Trelasthandelen fikk stort oppsving grunnet den amerikanske frigjøringskrigen og starten på Napoleonskrigene. Med høykonjunkturen fulgte velstand for overklassen i Norge. Dette gjaldt hele Danmark-Norge, og i Danmark ble det store økonomiske overskuddet bl.a. brukt til å anlegge kostbare lysteiendommer og parkanlegg. Her hjemme klarte Kauffeldt klarte å utnytte situasjonen og fikk bygget opp en stor privat formue som eneforpakter av Biri glassverk. Han var godt kjent med den økonomiske eliten i Norge og deres livsførsel. Kauffeldt kjente blant annet Ankerfamilien som eide Bogstad gård nord for Oslo. Caspar Kauffeldt var ikke oppvokst i samme utdanningstradisjon som hans bekjente i den norske overklassen. Deres sønner ble sendt til utlandet for å få høyere utdanning, og kom tilbake med store kunnskaper og interesse for bl.a. naturvitenskap og hagekunst. Kauffeldt var mer å regne som en oppkomling, basert på sine ferdigheter og kunnskaper innen glassverksfaget, samt sin økonomiske teft. | Caspar Kauffeldts økonomiske mulighet til å bygge dette glassverket hang sammen med en høykonjunktur i Norge ca. 1770–1807. Trelasthandelen fikk stort oppsving grunnet den amerikanske frigjøringskrigen og starten på Napoleonskrigene. Med høykonjunkturen fulgte velstand for overklassen i Norge. Dette gjaldt hele Danmark-Norge, og i Danmark ble det store økonomiske overskuddet bl.a. brukt til å anlegge kostbare lysteiendommer og parkanlegg. Her hjemme klarte Kauffeldt klarte å utnytte situasjonen og fikk bygget opp en stor privat formue som eneforpakter av Biri glassverk. Han var godt kjent med den økonomiske eliten i Norge og deres livsførsel. Kauffeldt kjente blant annet Ankerfamilien som eide [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]] nord for Oslo. Caspar Kauffeldt var ikke oppvokst i samme utdanningstradisjon som hans bekjente i den norske overklassen. Deres sønner ble sendt til utlandet for å få høyere utdanning, og kom tilbake med store kunnskaper og interesse for bl.a. naturvitenskap og hagekunst. Kauffeldt var mer å regne som en oppkomling, basert på sine ferdigheter og kunnskaper innen glassverksfaget, samt sin økonomiske teft. | ||
== Oppgangstider og nedgangstider == | == Oppgangstider og nedgangstider == | ||
| Linje 43: | Linje 42: | ||
*[https://www.gsrf.no/casparprisen.html Gjøvik salgs- og reklameforening: Caspar-prisen.] | *[https://www.gsrf.no/casparprisen.html Gjøvik salgs- og reklameforening: Caspar-prisen.] | ||
*[https://www.idunn.no/norsk_museumstidsskrift/2019/02/en_nyttig_hage_og_smuk_lystpark Froknestad, Heidi: «"En nyttig Hage og smuk Lystpark" – Tre epoker med spor av europeisk hagekunst på Gjøvik gård», i ''Norsk museumstidsskrift 02/2019''.] | *[https://www.idunn.no/norsk_museumstidsskrift/2019/02/en_nyttig_hage_og_smuk_lystpark Froknestad, Heidi: «"En nyttig Hage og smuk Lystpark" – Tre epoker med spor av europeisk hagekunst på Gjøvik gård», i ''Norsk museumstidsskrift 02/2019''.] | ||
*Gram, Hans Thomas: «Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch (Falk)-Muus og Muus-Falch (Falck).» Utgitt 1987. | |||
*Korshavn, Jan Håvar: ''Norske empireglass''. Utg. Gjøvik historielag. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008070400024}}. | *Korshavn, Jan Håvar: ''Norske empireglass''. Utg. Gjøvik historielag. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008070400024}}. | ||
*Norland, Lissie: ''Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860''. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo 1998. [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/gjovik_gaard.pdf Digital utgave.] | *Norland, Lissie: ''Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860''. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo 1998. [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/gjovik_gaard.pdf Digital utgave.] | ||
* | *Schwach, Conrad Nicolai: ''Erindringer af mit Liv''. Utg. Kilden forl.. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015111908187}}, s. 149 - 153. | ||
*Kart over Biri glassverk fra 1875 som viser bygningenes plassering og funksjoner. Kopi i Mjøsmuseets arkiv. | *Kart over Biri glassverk fra 1875 som viser bygningenes plassering og funksjoner. Kopi i Mjøsmuseets arkiv. | ||
*{{folketelling|pf01058258001579|Casper Kaufelt|1801|Biri prestegjeld}} | *{{folketelling|pf01058258001579|Casper Kaufelt|1801|Biri prestegjeld}}. | ||
*{{hbr1-1|pf01058258001579|Casper Kauffeldt}}. | |||
*[[Sølvskatten 100+ (tabell)]] | *[[Sølvskatten 100+ (tabell)]] | ||
Nåværende revisjon fra 9. mai 2023 kl. 09:38
Caspar Kauffeldt (født 1773 på Biri glassverk, død 1843 på Nedre Gjøvik) etablerte det første private glassverket i Norge, Gjøvigs Glasværk i 1807. Dette ga grunnlaget for etableringa av Gjøvik by i 1861. I dag er glassverket borte, men minnet om han og glassverket finnes gjennom Kauffeldtgården og Kauffeldts plass, og ikke minst familiens hjem på Gjøvik gård (Nedre Gjøvik). Caspar-prisen bærer hans navn og deles ut hver høst. Kauffeldt var ifølge Sølvskatten 1816 en av Norges aller rikeste menn, med «.....et stort, elegant Huus og levde aldeles som en Herremand kun med en altfor stormende Gjæstfrihed» i følge Conrad Nicolai Schwach som var gjest i døtrenes bryllup i 1818.
Bakgrunn og familie
Caspar Kauffeldt ble født på Biri glassverk som lå på garden Svennes. Foreldrene Bernt Christopher Kauffeldt (ca 1740-1791) og Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822) kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Caspar var nummer tre i en søskenflokk på ni barn, bare fem vokste opp. Faren ble hyttemester og etter hvert forvalter på glassverket. Han lærte opp sønnen både som glasspuster og forretningsmann. Caspar besøkte magasinene i Christiania og København og flere tyske glasshytter for å sette seg inn i alle sider av glassfabrikasjonen. Da faren brått døde, var sønnen kompetent nok til å ta over ledelsen av glassverket sammen med mora, bare 18 år gammel. Caspar hadde vokst opp som nabo til Svennes der odelsjenta Ingeborg Larsdatter Svennes giftet seg med Anders Eriksson Lysgaard i 1786. Kauffeldt giftet seg seinere med Lysgaards niese, Ingeborg Lysgaard (1777–1859). Ekteparet fikk fem barn og tre av disse vokste opp:
- Mari Elisabeth (1796, død 1 dag gammel)
- Bentha (Berthe) Regine Mathea, gift Møller, (1797-1858)
- Iver Wilhelm (1798-1808)
- Antoinette Dorothea (Thea), gift Muus, (1799-1879)
- Wexel Hansen Kauffeldt, (1801-1860)
Caspar Kauffeldt fikk også tre barn til med husholdersken sin på Mælum gård i Vardal, Johanne Johannesdatter.
Ekteparet Bentha og overlærer Ulrik Wilhelm Møller i Christiania fikk kun en datter, Andrea Kristine Ingeborg Caspara Møller. Hun var gift to ganger, men fikk ikke noen etterkommere. Hun opprettet to legat, der det ene Baronesse Caspara von Racknitz Legat, var til minne om hennes far. Det inngår i dag i Fondet til støtte for studenter ved Universitetet i Oslo.
Ekteparet Dorothea og sorenskriver Abraham Falch Muus på Hedmarken fikk 11 barn og har en stor etterslekt. En annen av deres barn var sivilingeniør Oscar Falk. Ett av deres barnebarn, Ragnvald Falck, etablerte faktisk forløperen til et annet glassverk, Magnor glassverk.
Sønnen Wexel Hansen Kauffeldt giftet seg ikke, men fikk tre barn med to kvinner.
Glassverkseieren på Nedre Gjøvik
Da statsmonopolet på glassverksdrift ble opphevet i Danmark-Norge i 1803, kunne Caspar Kauffeldt som suksessrik glassverksforpakter kjøpe Nedre Gjøvik. Gården hadde viktige ressurser gjennom eiendomsrett til Mjøsstranda og Hunnselva. I tillegg forpaktet Kauffeldt et areal av storgården Hunn på nordsida av elva. Der etablerte han Gjøvigs Glasværk, Norges første private glassverk i 1807. Samtidig startet han bygginga av sitt nye hjem på Nedre Gjøvik, og familien flyttet inn i den hvitkalkede hovedbygningen i tidlig empirestil i 1810–11.
Caspar Kauffeldts økonomiske mulighet til å bygge dette glassverket hang sammen med en høykonjunktur i Norge ca. 1770–1807. Trelasthandelen fikk stort oppsving grunnet den amerikanske frigjøringskrigen og starten på Napoleonskrigene. Med høykonjunkturen fulgte velstand for overklassen i Norge. Dette gjaldt hele Danmark-Norge, og i Danmark ble det store økonomiske overskuddet bl.a. brukt til å anlegge kostbare lysteiendommer og parkanlegg. Her hjemme klarte Kauffeldt klarte å utnytte situasjonen og fikk bygget opp en stor privat formue som eneforpakter av Biri glassverk. Han var godt kjent med den økonomiske eliten i Norge og deres livsførsel. Kauffeldt kjente blant annet Ankerfamilien som eide Bogstad nord for Oslo. Caspar Kauffeldt var ikke oppvokst i samme utdanningstradisjon som hans bekjente i den norske overklassen. Deres sønner ble sendt til utlandet for å få høyere utdanning, og kom tilbake med store kunnskaper og interesse for bl.a. naturvitenskap og hagekunst. Kauffeldt var mer å regne som en oppkomling, basert på sine ferdigheter og kunnskaper innen glassverksfaget, samt sin økonomiske teft.
Oppgangstider og nedgangstider
Årene 1809–1817 ble de beste i glassverkets historie med stort økonomisk overskudd. Det er særlig det blå glasset og de vakre potpurrikrukkene som er blitt stående som noe av det mest verdifulle glasset som ble produsert i denne perioden. I 1816 var han Norges 8. rikeste person. Begge døtrene giftet seg i 1818 i et stormende dobbeltbryllup, beskrevet slik av gjesten Schwach: "Henimod Enden af dette Aar var jeg i det langvarigste og mest stormende Selskab jeg har bivaanet. Abraham Muus og Overlærer Ulrich Møller vare i Begyndelsen af Aaret, blevne forlovede med to søstre Thea og Bentha Kauffeldt, Døttre af den dengang rige og over al Maade lystige Kauffeldt, der eiede Gjøvigs Glasværk ved Mjøsen i Hunds annex til Vardal…….Den 5.November 1818 stod begges Bryllup paa Gjøvig..."
I 1819 gikk forpaktningsavtalen for de statlige glassverkene ut, gjennom 10 år hadde den gitt gode tider for Kauffeldt. Viktige markeder i Danmark hadde forsvunnet etter at vi kom i unionen med Sverige. Problemene stod i kø og produksjonen ble lagt ned fra februar 1819 til 1823. Kauffeldt drev med mye annet som garveri, fargeri, vadmelsstampe, mølle og sagbruk, samt jordbruk. Han eide flere gårder i tillegg til Nedre Gjøvik.
Slutten på glassverksdrifta og starten på Gjøvik by
Glassverket var mer eller mindre i drift til Kauffeldt døde i 1843. Sønnen Wexel Hansen Kauffeldt (1801–1860) var uten legitime etterkommere, og testamenterte alle sine verdier til Gjøvik og Vardal kommune. Forutsetningen var at det lille tettstedet der glassverket lå, skulle få kjøpstadsrettigheter. Dette gikk i oppfyllelse like før W.H. Kauffeldt døde, og Gjøvik fikk bystatus 1. januar 1861.
Kilder og litteratur
- Brandt, Wilhelmine 1985. Slægten Benkestok. Oslo: Damms Antikvariat. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gjøvik salgs- og reklameforening: Caspar-prisen.
- Froknestad, Heidi: «"En nyttig Hage og smuk Lystpark" – Tre epoker med spor av europeisk hagekunst på Gjøvik gård», i Norsk museumstidsskrift 02/2019.
- Gram, Hans Thomas: «Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch (Falk)-Muus og Muus-Falch (Falck).» Utgitt 1987.
- Korshavn, Jan Håvar: Norske empireglass. Utg. Gjøvik historielag. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norland, Lissie: Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo 1998. Digital utgave.
- Schwach, Conrad Nicolai: Erindringer af mit Liv. Utg. Kilden forl.. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 149 - 153.
- Kart over Biri glassverk fra 1875 som viser bygningenes plassering og funksjoner. Kopi i Mjøsmuseets arkiv.
- Casper Kaufelt i folketelling 1801 for Biri prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Casper Kauffeldt i Historisk befolkningsregister.
- Sølvskatten 100+ (tabell)