Christian Adolph Diriks: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
({{bm}})
 
(41 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Christian Adolph Diriks''' (født [[11. november]] [[1775]] i [[København]], død [[16. desember]] [[1837]] i [[Christiania]]) var jurist og politiker, og deltok på [[Riksforsamlingen]] i 1814.
{{thumb|Christian Adolph Diriks.jpg|Christian Adolph Diriks på et maleri av Ragna Hennig-Larsen.|maler=Ragna Hennig-Larsen, Eidsvoll 1814}}
'''[[Christian Adolph Diriks]]''' (født [[11. november]] [[1775]] i [[København]], død [[16. desember]] [[1837]] i [[Christiania]]) var jurist og politiker, og deltok på [[Riksforsamlingen]] i 1814.  


== Liv ==
==Slekt og familie==
Han bwegynte å studere i [[1790]] og ble cand. jur i [[1795]]. Fra [[1799]] arbeidet Diriks ved hoff-og stadsretten i [[København]]. I [[1806]] ble han ansatt som assessor i [[Kristiansand]]s stiftsoverrett. I [[1809]] var Diriks prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til [[Kristiansand]]. Han ble [[Byfogd i Larvik|byfogd]] og sorenskriver i [[Larvik]] i [[1812]].


De 24 stemmeberettigede valgte Diriks til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet han seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]].  
Han var sønn av skipsfører [[Boye Boyesen Dyriks]] (1744–1780) og Marie Elisabeth Stoppel (d. 1797). Faren tilhørte slekta [[Diriks]].


Da det første [[Stortinget]] kom sammen ble Diriks landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i [[Politidepartementet]] (senere kalt Justis- og Politidepartementet). Dette embetet hadde han fram til [[1826]], da han ble flyttet over i [[Kirke- og undervisningsdepartemeentet]]). Mot slutten av sitt liv var han negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige.  
Omkring 1798 ble han gift med [[Marie Cathrine Tax]] (1772–1848), datter av gesvorner ved [[Kongsberg Sølvverk]] [[Brostrop Mathias Tax]] og [[Marthe Frederiksdatter Alsing]].


Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren [[Karl Edvard Diriks]].
Diriks begynte å studere i [[1790]] og ble cand. jur i [[1795]]. Fra [[1799]] arbeidet hans ved hof-og stadsretten i [[København]]. I [[1806]] ble Diriks ansatt som assessor i [[Kristiansand stiftsoverrett]]. I [[1809]] var han prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til [[Kristiansand]]. Diriks var [[Byfogder i Larvik|byfogd i Larvik]] og birkesorenskriver i [[Laurvigen grevskap]] [[1812]]-[[1815]].
 
De 24 stemmeberettigede valgte ham til representant på Riksforsamlingen under et møte i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet Diriks seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Diriks hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]].
 
Da det første [[Stortinget]] kom sammen i oktober [[1814]], møtte han som representant for [[Christiania]]. Diriks ble landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i [[2. departement]], som hadde ansvar for justissaker, og ble med over i det nye [[Justisdepartementet]] fra 1819. Dette embetet hadde Diriks fram til [[1826]], da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet). Dette departementet var Diriks sjef for fram til 1836. Da [[Herman Wedel Jarlsberg|grev Wedel-Jarlsberg]] ble stattholder, måtte han søke avskjed.
 
Han fikk rang av [[justisråd]] i 1812. I 1815 ble han ridder av [[Nordstjerneordenen]], og han ble samme år ordenskansler. I 1818 ble han kommandør av Nordstjerneordenen.
 
Mot slutten av sitt liv var Diriks negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. En bauta av ham ble likevel avduket på Torget i Larvik [[17. mai]] [[1914]].
 
Diriks er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren [[Karl Edvard Diriks]].
 
Christian Adolph Diriks var faren til fyrdirektøren og tegneren [[Carl Frederik Diriks]].
 
Diriks eide et hus i [[Feierrønningen]] i Larvik, omtrent hvor Brannvaktsgate 7 lå i [[2010]]. [[Diriks vei]] i Byskogen i [[Larvik]] har sitt navn etter ham. Også [[Diriks’ gate (Oslo)|Diriks’ gate]] i bydel St. Hanshaugen i Oslo er oppkalt etter ham.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914'', Kristiania 1914  
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016 Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914, 1ste bind biografier 1ste del A-K'', Kristiania 1914, s. 194-195.]
*Langeland, A. St.: ''Larviks historie 2. bind: Byen, gårdene og menneskene omkring 1820'', Larvik 1953, s. 55.
* {{Weidling 2000}}, s. 154.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pd00000008803065|Christian Adolph Diriks}}.


{{DEFAULTSORT:Diriks, Christian Adolph}}
{{DEFAULTSORT:Diriks, Christian Adolph}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1814]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Personer fra Danmark]]
[[Kategori:Dommere]]
[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1775]]
[[Kategori:Fødsler i 1775]]
[[Kategori:Dødsfall i 1837]]
[[Kategori:Dødsfall i 1837]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 30. okt. 2023 kl. 17:09

Christian Adolph Diriks på et maleri av Ragna Hennig-Larsen.
Maleri: Ragna Hennig-Larsen, Eidsvoll 1814

Christian Adolph Diriks (født 11. november 1775 i København, død 16. desember 1837 i Christiania) var jurist og politiker, og deltok på Riksforsamlingen i 1814.

Slekt og familie

Han var sønn av skipsfører Boye Boyesen Dyriks (1744–1780) og Marie Elisabeth Stoppel (d. 1797). Faren tilhørte slekta Diriks.

Omkring 1798 ble han gift med Marie Cathrine Tax (1772–1848), datter av gesvorner ved Kongsberg Sølvverk Brostrop Mathias Tax og Marthe Frederiksdatter Alsing.

Diriks begynte å studere i 1790 og ble cand. jur i 1795. Fra 1799 arbeidet hans ved hof-og stadsretten i København. I 1806 ble Diriks ansatt som assessor i Kristiansand stiftsoverrett. I 1809 var han prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til Kristiansand. Diriks var byfogd i Larvik og birkesorenskriver i Laurvigen grevskap 1812-1815.

De 24 stemmeberettigede valgte ham til representant på Riksforsamlingen under et møte i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet Diriks seg til Selvstendighetspartiet, og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Diriks hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til Grunnloven.

Da det første Stortinget kom sammen i oktober 1814, møtte han som representant for Christiania. Diriks ble landets første stortingspresident. Han ble senere statsråd i 2. departement, som hadde ansvar for justissaker, og ble med over i det nye Justisdepartementet fra 1819. Dette embetet hadde Diriks fram til 1826, da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet). Dette departementet var Diriks sjef for fram til 1836. Da grev Wedel-Jarlsberg ble stattholder, måtte han søke avskjed.

Han fikk rang av justisråd i 1812. I 1815 ble han ridder av Nordstjerneordenen, og han ble samme år ordenskansler. I 1818 ble han kommandør av Nordstjerneordenen.

Mot slutten av sitt liv var Diriks negativ til feiring av 17. mai, fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. En bauta av ham ble likevel avduket på Torget i Larvik 17. mai 1914.

Diriks er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren Karl Edvard Diriks.

Christian Adolph Diriks var faren til fyrdirektøren og tegneren Carl Frederik Diriks.

Diriks eide et hus i Feierrønningen i Larvik, omtrent hvor Brannvaktsgate 7 lå i 2010. Diriks vei i Byskogen i Larvik har sitt navn etter ham. Også Diriks’ gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo er oppkalt etter ham.

Kilder

Eksterne lenker