Christian Ancher (1711–1765): Forskjell mellom sideversjoner
m (→Eiendommer) |
(→Familie: føyd til fjerde sønn) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christian Ancher.png|Christian | {{thumb|Christian Ancher.png|Christian Ancher|[[Ludvig Ludvigsen Daae]]: ''Det gamle Christiania'', s. 254, Christiania, Cappelen, 1891.}} | ||
{{thumb|Karen Elieson.jpg|Ektefellen [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Ancher]]|[[Oslo Museum]]}} | |||
'''[[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]]''' (født [[27. juli]] [[1711]] i [[Søndre Land]], død [[9. januar]] [[1765]] i [[Christiania]]) var en [[godseier]], kjøpmann, trelasthandler og [[justisråd]] tilhørende slekten [[Anker (slekt)|Anker]]. | '''[[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]]''' (født [[27. juli]] [[1711]] i [[Søndre Land]], død [[9. januar]] [[1765]] i [[Christiania]]) var en [[godseier]], kjøpmann, trelasthandler og [[justisråd]] tilhørende slekten [[Anker (slekt)|Anker]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Christian Ancher var sønn av sogneprest [[Bernt Ancher (1680–1724)|Bernt Ancher]] (1680–1724) og [[Karen Christophersdatter Tanche]]. Han giftet seg 17. juni 1744 i Christiania med [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806). Ekteparet fikk fire barn, | Christian Ancher var sønn av sogneprest til [[Land]], [[Bernt Ancher (1680–1724)|Bernt Ancher]] (1680–1724) og [[Karen Christophersdatter Tanche]], og broren til [[Erich Ancher (1709–85)|Erich Ancher]]. Han giftet seg 17. juni 1744 i Christiania med [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806). Ekteparet fikk fire barn: [[Iver Anker (1745–1772)|Iver]] (1745-1772), senere [[kammerherre]] og eier av [[Frogner hovedgård]], [[Bernt Anker]] (1746–1805), gift med [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Collett]] (1737–1801); [[statsminister]] [[Peder Anker]] (1749–1824), eier av [[Bogstad gård]] og [[Bærums verk]], og grosserer [[Jess Anker (1753–1798)|Jess Anker]] (1753–1798). | ||
== Virke == | == Virke == | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
== Eiendommer == | == Eiendommer == | ||
{{thumb|Paléhaven modell.PNG|Modell som viser hvordan anlegget med [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] fra 1744-45 og [[Paléhagen]] fra 1760-åra som Ancher fikk bygget og anlagt i [[Christiania]].|[[Oslo museum]]}} | {{thumb|Paléhaven modell.PNG|Modell som viser hvordan anlegget med [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] fra 1744-45 og [[Paléhagen]] fra 1760-åra som Ancher fikk bygget og anlagt i [[Christiania]].|[[Oslo museum]]}} | ||
Ancher er blant annet kjent for sin rolle som byggherre for [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] i Christiania. Dette ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania | Ancher er blant annet kjent for sin rolle som byggherre for [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] i Christiania. Dette ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania og en tomt som var en større utfylling i sjøen, eid av svigerfaren [[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]] (1683–1753). Her begynte Ancher fra 1744 å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre [[Paléhagen]] synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen. | ||
Paléet ble sentralt i byens sosiale liv for de finere kretsene og et samlingssted for byens økonnomiske elite. Bygningen hadde en enkel fasade og i kun et etasje, men interiørmessig var den påkostet med flotte møbler, tapeter og malerier, og satte slik normen for den tids kondisjonerte selskapsliv i Christiania. | Paléet ble sentralt i byens sosiale liv for de finere kretsene og et samlingssted for byens økonnomiske elite. Bygningen hadde en enkel fasade og i kun et etasje, men interiørmessig var den påkostet med flotte møbler, tapeter og malerier, og satte slik normen for den tids kondisjonerte selskapsliv i Christiania. | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Christian_Ancher Christian Ancher] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Christian_Ancher Christian Ancher] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* Frydenlund, Bård: ''Stormannen Peder Anker''. Utg. Aschehoug. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Ancher, Christian}} | {{DEFAULTSORT:Ancher, Christian}} | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Godseiere]] | [[Kategori:Godseiere]] | ||
[[Kategori:Handelsfolk]] | [[Kategori:Handelsfolk]] | ||
[[Kategori:Trelasthandlere]] | |||
[[Kategori:Søndre Land kommune]] | [[Kategori:Søndre Land kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 10. feb. 2021 kl. 16:00
Christian Ancher (født 27. juli 1711 i Søndre Land, død 9. januar 1765 i Christiania) var en godseier, kjøpmann, trelasthandler og justisråd tilhørende slekten Anker.
Familie
Christian Ancher var sønn av sogneprest til Land, Bernt Ancher (1680–1724) og Karen Christophersdatter Tanche, og broren til Erich Ancher. Han giftet seg 17. juni 1744 i Christiania med Karen Elieson (1723–1806). Ekteparet fikk fire barn: Iver (1745-1772), senere kammerherre og eier av Frogner hovedgård, Bernt Anker (1746–1805), gift med Mathia Collett (1737–1801); statsminister Peder Anker (1749–1824), eier av Bogstad gård og Bærums verk, og grosserer Jess Anker (1753–1798).
Virke
Ancher er et eksempel på folk på denne tiden som kom fra nokså enkle kår og klarte i løpet av kort tid å etablere store forretninger og samle seg veldige rikdommer. Slik framstår han som et godt eksempel på driftigheten i det fremadstormende norske handelsborgerskapet på 1700-tallet. Mye av hans forretningsdrift ble videreført og videre utviklet av sønnene Bernt og Peder som ble to av Norges mest fremtredende menn på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.
Acher begynte som ung gutt på kontoret hos Peter Collett og Peder Leuch, som var byens fremste handelshus, og som siden ble videreført av deres sønner. Dette ga ham en god innsikt i Christianias handelsliv. Hos Collett og Leuch avanserte han til førstefullmektig før han etablerte sin egen forretning og giftet seg da i 1744 med Karen Elieson, som var datter av en av en av byens handelsmenn. Både gjennom hustruens formue og familieforbindelser, men også sitt eget arbeid ble Ancher en av byen fremste handelsmenn og opparbeidet sin virksomhet til en betydelig størrelse.
Handelen i Christiania hadde på mot slutten av 1740-årene en oppgang og i løpet av 20 år ble både skipsflåten og tollinntekttene doblet. Disse inntektene kom også Ancher til gode, og mot betaling fikk han tildelt titlene kommerseråd og noe senere justisråd.
Eiendommer
Ancher er blant annet kjent for sin rolle som byggherre for Paléet i Christiania. Dette ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania og en tomt som var en større utfylling i sjøen, eid av svigerfaren Iver Elieson (1683–1753). Her begynte Ancher fra 1744 å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.
Paléet ble sentralt i byens sosiale liv for de finere kretsene og et samlingssted for byens økonnomiske elite. Bygningen hadde en enkel fasade og i kun et etasje, men interiørmessig var den påkostet med flotte møbler, tapeter og malerier, og satte slik normen for den tids kondisjonerte selskapsliv i Christiania.
Ancher eide også fra slutten av 1700-tallet også Ankerløkken, som også navnsatte Ankerløkken kirkegård, Ankertorget og Ankerbrua.
Kilder
- Christian Ancher i Norsk biografisk leksikon
- Frydenlund, Bård: Stormannen Peder Anker. Utg. Aschehoug. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.