Christian Ancher Collett: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Familie: en forfar til Hauk Aabel)
(Forandrer til persistent url)
Linje 26: Linje 26:
== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*[http://nbl.snl.no/Christian_Ancher_Collett/utdypning Åse Moe Torvanger om Collett i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Christian_Ancher_Collett/utdypning Åse Moe Torvanger om Collett i Norsk biografisk leksikon].
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/0163bf59b87fa2dda510b438977abe23?index=2#91 Alf Collett: Familien Collett : efterretninger . Christiania 1872].
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033024010#91 Alf Collett: Familien Collett : efterretninger . Christiania 1872].
{{DEFAULTSORT:Collett,Christian Ancher}}
{{DEFAULTSORT:Collett,Christian Ancher}}
[[Kategori:Bergverksdirektører]]
[[Kategori:Bergverksdirektører]]

Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 11:55

Mal:Thumb høyre Christian Ancher (Anker) Collett (født 30. januar 1771 på herregården Buskerud i Modum, død 10. januar 1833 på Kongsberg) var bergmester, bergråd, arkitekt og sølvverksdirektør.

Familie

Christian Ancher Collett, fra Collett-slekten, var sønn av godseier og trelasthandler Peter Collett (1740-86) og Johanna Henricha Ancher (1750-1812), og ble gift i 1799 med Anne Karine Bie (1775-1856). Han var bror av høyesterettsassessor og godseier Peter Collett (1766-1836), og var svoger til eidsvollsmannen, bergverksmannen og industrigründeren Paul Steenstrup (1772-1864), som også ble sølvverksdirektør. Hans brorsønns dattersønn var skuespilleren Hauk Aabel (1869-1961).

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Collett avla bergeksamen ved Kongsberg bergseminar i 1795, og studerte deretter bergverksdrift i Sverige og Tyskland. I 1798 fikk han tittelen bergmester.

Collett var fra 1799 bestyrer av Bolvik jernverk. I 1812 ble han bergråd med ansvar for Vestre søndefjeldske distrikt, og flyttet til hovedstadsområdet, hvor han bosatte seg på Søndre Tåsen gård i Aker herred. Collett var dessuten finansdepartementets faste konsulent i bergverkssaker, hvor han blant annet medvirket til en vellykket omlegging av driften ved Kongsberg Sølvverk.

I 1816 ble Collett utnevnt som regjeringens Bygningskyndige i spørsmål vedrørende offentlige bygninger og anlegg, fra 1830 med tittel Bygningsforstander for de offentlige Bygninger i Christiania og Omegn. 1819–22 var han dessuten bygningskyndig konsulent for kirkedepartementet.

Fra 1831 til sin død var Collett direktør ved Kongsberg Sølvverk, et embete han tidligere hadde vært konstituert i.

Collett var også involvert i planlegging og oppføring av en rekke bygninger, for eksempel Ulefos for Niels Aall ca. 1800, og han sto også for ombyggingen av Oslo bispegård (1817–21). Collett deltok også i opprettelsen av Den kongelige Tegneskole, og var medlem av skolens direksjon.

I 1825 ble Collett utnevnt til ridder av Nordstjärneorden.

Ettermæle

Christian Ancher Collett er gravlagt på Kongsberg kirkegård, ved Kongsberg kirke. Tittelen Bergraad er benyttet på gravminnet, der for øvrig skrivemåten Anker er brukt i stedet for Ancher.

BergrådveienTåsen i Bydel Nordre Aker i Oslo fikk navn etter Christian Ancher Collett i 1953.

Kilder og referanser