Christian Birch-Reichenwald: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb | Christian Birch-Reichenwald foto.jpg |Christian Birch-Reichenwald fotografert i 1875. | Frederik Johannes Gottfried Klem/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Christian Birch-Reichenwald]]''' (1814 | '''[[Christian Birch-Reichenwald]]''' (født 4. januar 1814, død 8, juli 1891) var embetsmann og politiker, blant annet ordfører i hovedstaden, amtmann og statsråd. Han var en av tre statsråder som måtte gå av i 1861 i den såkalte [[stattholderstriden]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Birch-Reichenwald var født i [[ | Birch-Reichenwald var født i [[Blaker]] i dagens [[Lillestrøm kommune]] som sønn av premierløytnant, senere generalmajor [[Paul Hansen Birch (1788–1863)|Paul Hansen Birch]] (opprinnelig Reichenwald) (1788–1863) og Anna Cathrine Hoffmann Stenersen (1791–1840). Faren var nevø og adoptivsønn av [[Hans Jørgen Birch (1750–1811)|Hans Jørgen Birch]] (1750-1811). Christian Birch-Reichenwald ble gift i 1838 med Jacobine Ida Sophie Motzfeldt (1812–1880). Han var far til [[Peter Birch-Reichenwald]] (1843-98). Datteren Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919) var gift med skolemannen [[Jacob Jonathan Aars]] (1837-1908), en av grunneleggerne av den kjente [[Aars og Voss skole]] i Kristiania. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb| Eilert Sundts gate 36 Oslo 2013.jpg|Villaen i Eilert Sundts gate 36 i Oslo ble oppført ca. 1880 for [[Peter Birch-Reichenwald]]. Også faren, Christian Birch-Reichenwald, bodde her som enkemann. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Birch-Reichenwald avla examen artium som [[preseterist]] i 1830. Han studerte deretter en kort periode i Uppsala før han begynte på jusstudiet i Christiania. Han fullførte juridisk embetseksamen 1834 og ble kopist i Justisdepartementet. I 1839 begynte han i Kirkedepartementet, hvor han 1841 ble ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef). | Birch-Reichenwald avla examen artium som [[preseterist]] i 1830. Han studerte deretter en kort periode i Uppsala før han begynte på jusstudiet i Christiania. Han fullførte juridisk embetseksamen 1834 og ble kopist i Justisdepartementet. I 1839 begynte han i Kirkedepartementet, hvor han 1841 ble ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef). I årene 1840–1847 var Birch-Reichenwald medredaktør av ''[[Departements-Tidende]]''. | ||
I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i | I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til [[amtmann]] i [[Smaalenenes amt|Smaalenene]]. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i [[Akershus amt|Akershus]], og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania. | ||
Han ble en viktig støttespiller for [[Karl IV]] i kampen mot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og selvstendighetsfolkene i regjeringen med [[Jørgen Herman Vogt]] i spissen. Da kongen kastet førstestatsråd Vogt ut av regjeringen i desember 1858 for å gjøre plass til Birch-Reichenwald og hans støttespillere, ble Birch-Reichenwald justisminister i det nye [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og han satt i regjeringen til 1861. Han måtte gå på grunn av den såkalte [[stattholderstriden]] (striden mellom Stortinget og kongen om dennes rett til å ha en stattholder i Norge). | |||
Etter sin avgang var Birch-Reichenwald uten embete til han 1869 ble sorenskriver i [[Aker | Etter sin avgang var Birch-Reichenwald uten embete til han 1869 ble sorenskriver i [[Aker sorenskriverembete]] (som han var i 20 år, til 1889). Han var imidlertid innvalgt på Stortinget 1862 som representant for Christiania, Hønefoss og Kongsvinger, og gjenvalgt 1865. Han var på denne tid også medlem av bystyret i Christiania, og satt igjen som ordfører i 1862 og 1864-65. | ||
Rundt 1880, da han ble enkemann, flyttet Christian Birch-Reichenwald inn i en villa i [[Eilert Sundts gate (Oslo) |Eilert Sundts gate]] 36 i Kristiania, som sønnen Peter oppførte for seg og sin familie. Hit flyttet han også sorenskriverkontoret sitt. | Rundt 1880, da han ble enkemann, flyttet Christian Birch-Reichenwald inn i en villa i [[Eilert Sundts gate (Oslo) |Eilert Sundts gate]] 36 i Kristiania, som sønnen Peter oppførte for seg og sin familie. Hit flyttet han også sorenskriverkontoret sitt. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb|Birch-Reichenwalds gate Oslo.jpg|Birch-Reichenwalds gate i Oslo ble oppkalt etter far og sønn Birch-Reichenwald i 1901.| [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Christian Birch-Reichenwald døde 8. juli 1891. Allerede i sin utgave samme dag trykket Aftenposten er lengre nekrolog over ham, med en detaljert gjennomgang av hans liv og virke. Første og siste avsnitt i nekrologen lød slik: | Christian Birch-Reichenwald døde 8. juli 1891. Allerede i sin utgave samme dag trykket Aftenposten er lengre nekrolog over ham, med en detaljert gjennomgang av hans liv og virke. Første og siste avsnitt i nekrologen lød slik: | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
* Aftenposten 8. juli 1891. | * Aftenposten 8. juli 1891. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Birch-Reichenwald/utdypning Om Christian Birch-Reichenwald hos Norsk biografisk leksikon]. | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Birch-Reichenwald/utdypning Om Christian Birch-Reichenwald hos Norsk biografisk leksikon]. | ||
* {{folketelling|pf01038027029097|Christian Birch Reichenwald|1865|Kristiania kjøpstad}} | * {{folketelling|pf01038027029097|Christian Birch Reichenwald|1865|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* {{folketelling|pf01052055033419|Christian Birch - Reichenwald|1875|Kristiania kjøpstad}}. | |||
* {{folketelling|pf01053257048074|Christian Birck-Reichenwald|1885|Kristiania kjøpstad}}. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01038027029097|Christian Birch-Reichenwald}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Birch-Reichenwald,Christian}} | {{DEFAULTSORT:Birch-Reichenwald,Christian}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sorenskrivere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1814]] | [[Kategori:Fødsler i 1814]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1891]] | [[Kategori:Dødsfall i 1891]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | [[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | ||
[[Kategori:Blaker]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:04
Christian Birch-Reichenwald (født 4. januar 1814, død 8, juli 1891) var embetsmann og politiker, blant annet ordfører i hovedstaden, amtmann og statsråd. Han var en av tre statsråder som måtte gå av i 1861 i den såkalte stattholderstriden.
Familie
Birch-Reichenwald var født i Blaker i dagens Lillestrøm kommune som sønn av premierløytnant, senere generalmajor Paul Hansen Birch (opprinnelig Reichenwald) (1788–1863) og Anna Cathrine Hoffmann Stenersen (1791–1840). Faren var nevø og adoptivsønn av Hans Jørgen Birch (1750-1811). Christian Birch-Reichenwald ble gift i 1838 med Jacobine Ida Sophie Motzfeldt (1812–1880). Han var far til Peter Birch-Reichenwald (1843-98). Datteren Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919) var gift med skolemannen Jacob Jonathan Aars (1837-1908), en av grunneleggerne av den kjente Aars og Voss skole i Kristiania.
Liv og virke
Birch-Reichenwald avla examen artium som preseterist i 1830. Han studerte deretter en kort periode i Uppsala før han begynte på jusstudiet i Christiania. Han fullførte juridisk embetseksamen 1834 og ble kopist i Justisdepartementet. I 1839 begynte han i Kirkedepartementet, hvor han 1841 ble ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef). I årene 1840–1847 var Birch-Reichenwald medredaktør av Departements-Tidende.
I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenene. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i Akershus, og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania.
Han ble en viktig støttespiller for Karl IV i kampen mot bondeopposisjonen på Stortinget og selvstendighetsfolkene i regjeringen med Jørgen Herman Vogt i spissen. Da kongen kastet førstestatsråd Vogt ut av regjeringen i desember 1858 for å gjøre plass til Birch-Reichenwald og hans støttespillere, ble Birch-Reichenwald justisminister i det nye Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet og han satt i regjeringen til 1861. Han måtte gå på grunn av den såkalte stattholderstriden (striden mellom Stortinget og kongen om dennes rett til å ha en stattholder i Norge).
Etter sin avgang var Birch-Reichenwald uten embete til han 1869 ble sorenskriver i Aker sorenskriverembete (som han var i 20 år, til 1889). Han var imidlertid innvalgt på Stortinget 1862 som representant for Christiania, Hønefoss og Kongsvinger, og gjenvalgt 1865. Han var på denne tid også medlem av bystyret i Christiania, og satt igjen som ordfører i 1862 og 1864-65.
Rundt 1880, da han ble enkemann, flyttet Christian Birch-Reichenwald inn i en villa i Eilert Sundts gate 36 i Kristiania, som sønnen Peter oppførte for seg og sin familie. Hit flyttet han også sorenskriverkontoret sitt.
Ettermæle
Christian Birch-Reichenwald døde 8. juli 1891. Allerede i sin utgave samme dag trykket Aftenposten er lengre nekrolog over ham, med en detaljert gjennomgang av hans liv og virke. Første og siste avsnitt i nekrologen lød slik:
| Fhv. statsraad Birch-Reichenwald er afgaaet ved døden 77 år gammel. Efter at han havde taget afskjed som sorenskriver i Aker, tog hans kræfter mere og mere af, indtil imorges kl. 4 hans lange, arbeidsomme og betydningsfulde livsgjerning afslutedes. ... Fhv. statsraad Birch-Reichenwald var en type paa en embedsmand af den gamle skole, som vort land kunde være stolt af at besidde, en mand, der ved siden af fremragende dygtidhed var i besiddelse af de egenskaber, som udkræves for at være en gentilhomme. | ||
Birch-Reichenwald er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Birch-Reichenwalds gate i Oslo ble i 1901 oppkalt etter ham og hans sønn Peter Birch-Reichenwald. Han ble tildelt storkors av St. Olavs Orden i 1860.
Kilder og referanser
- Aftenposten 8. juli 1891.
- Om Christian Birch-Reichenwald hos Norsk biografisk leksikon.
- Christian Birch Reichenwald i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Christian Birch - Reichenwald i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Christian Birck-Reichenwald i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.