Christian Christoph Andreas Lange: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Riksarkivar == | == Riksarkivar == | ||
Han ble [[riksarkivar]] i 1845, etter at hans forgjenger [[Henrik Wergeland]] døde samme år. Lange satt i embetet fram til sin død i 1861. | |||
Riksarkivet hadde blitt opprettet i 1818, men hadde helt siden da hatt dårlige vilkår, og Lange gjorde et grunnleggende arbeid med å få ryddet opp i dette. I årene 1850 og 1851 deltok han i arkivforhandlingene med Danmark, og disse førte fram til arkivkonvensjonen av 13. september 1851, og medførte at verdifullt arkivmateriale ble overført fra Danmark til Norge. | |||
Lange var som riksarkivar en pioner og pådriver i arbeidet med å få utgitt norske kildeskrifter, blant disse var ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'', og han forble en sentral skikkelse i det historiefaglige miljøet i Norge på midten av 1800-tallet. | |||
== Gravsted og etterkommere == | == Gravsted og etterkommere == | ||
Sideversjonen fra 12. aug. 2017 kl. 12:32
Christian Christoph Andreas Lange (født 13. august 1810 i Bærum, død 10. mai 1861 i Christiania) var landets andre riksarkivar.
Bakgrunn
Langes foreldre var gårdbruker Balthazar Michael Lange (1782–1812) og Ovidia Margrethe Christine Messel (1787–1883) på Stabekk. Lange mistet sin far da han var to år gammel og vokste opp i stor fattigdom da morens formue ble kraftig redusert som følge av pengenedskrivingen i 1813. Han kom allikevel inn på katedralskolen i Christiania, hvor han tok examen artium i 1827.
Han studerte deretter teologi ved universitetet i Christiania. Her knyttet han seg til sin slektning (morens fetter), professor Rudolf Keyser, og undeer Keysers ledelse, og sammen med sammen med P.A. Munch og filologen Carl Richard Unger, dannet disse kjernen i det første moderne historiefaglige miljøet i Norge.
Lange ble cand.theol. i 1833, og ble året etter ansatt som lærer i religion, norsk, historie og geografi ved Søkadetcorpset i Fredriksvern.
Riksarkivar
Han ble riksarkivar i 1845, etter at hans forgjenger Henrik Wergeland døde samme år. Lange satt i embetet fram til sin død i 1861.
Riksarkivet hadde blitt opprettet i 1818, men hadde helt siden da hatt dårlige vilkår, og Lange gjorde et grunnleggende arbeid med å få ryddet opp i dette. I årene 1850 og 1851 deltok han i arkivforhandlingene med Danmark, og disse førte fram til arkivkonvensjonen av 13. september 1851, og medførte at verdifullt arkivmateriale ble overført fra Danmark til Norge.
Lange var som riksarkivar en pioner og pådriver i arbeidet med å få utgitt norske kildeskrifter, blant disse var Diplomatarium Norvegicum, og han forble en sentral skikkelse i det historiefaglige miljøet i Norge på midten av 1800-tallet.
Gravsted og etterkommere
Han er gravlagt på Gamle Aker kirkegård. Langes gate i Oslo ble navnsatt i 1864 og er oppkalt etter ham. Christian Lange hadde ni barn og stor etterslekt. Blant hans etterkommere kan nevnes sønnesønnen fredsprisvinneren Christian Lous Lange og dennes sønner utenriksminister Halvard Lange og skolemannen August Lange. Sønnedatteren Ellen Lous Lange var gift med forfatteren Johan Bojer.
Noen utgivelser
- De norske Klostres Historie i Middelalderen, 1845–47 (revidert utg. 1856)
- Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur, redaktør 1847–52
- Diplomatarium Norvegicum (med Carl Richard Unger), bd. 1–5, 1849–61
- Norske Samlinger, medutgiver bd. 1, 1849–50, eneutgiver bd. 2, 1858–60
- J. E. Kraft: Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1856, utgiver 1857–63
Kilder
Eksterne lenker
- Norske samlinger, bd. 2, utgitt av Lange.
| Forgjenger: Henrik Wergeland |
Riksarkivar |
Etterfølger: P.A. Munch |