Christian Christoph Andreas Lange

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Lange
Foto: Norsk Portræt-Galleri. Christiania: Chr. Tønsberg (1877).

Christian Christoph Andreas Lange (født 13. august 1810 i Bærum, død 10. mai 1861 i Christiania) var landets andre riksarkivar.

Bakgrunn

Langes foreldre var gårdbruker Balthazar Michael Lange (1782–1812) og Ovidia Margrethe Christine Messel (1787–1883) på Stabekk. Lange mistet sin far da han var to år gammel og vokste opp i stor fattigdom da morens formue ble kraftig redusert som følge av pengenedskrivingen i 1813. Han kom allikevel inn på katedralskolen i Christiania, hvor han tok examen artium i 1827.

Han studerte deretter teologi ved universitetet i Christiania. Her knyttet han seg til sin slektning (morens fetter), professor Rudolf Keyser, og undeer Keysers ledelse, og sammen med sammen med P.A. Munch og filologen Carl Richard Unger, dannet disse kjernen i det første moderne historiefaglige miljøet i Norge.

Lange ble cand.theol. i 1833, og ble året etter ansatt som lærer i religion, norsk, historie og geografi ved Søkadetcorpset i Fredriksvern.

Riksarkivar

Han ble riksarkivar i 1845, etter at hans forgjenger Henrik Wergeland døde samme år. Lange satt i embetet fram til sin død i 1861.

Riksarkivet hadde blitt opprettet i 1818, men hadde helt siden da hatt dårlige vilkår, og Lange gjorde et grunnleggende arbeid med å få ryddet opp i dette. I årene 1850 og 1851 deltok han i arkivforhandlingene med Danmark, og disse førte fram til arkivkonvensjonen av 13. september 1851, og medførte at verdifullt arkivmateriale ble overført fra Danmark til Norge.

Lange var som riksarkivar en pioner og pådriver i arbeidet med å få utgitt norske kildeskrifter. I 1849 tok Lange sammen med Unger initiativ til å få utgitt norske middelalderdiplomer, og frem til 1861 forestod de utgivelsen av de fem første bindene av verket Diplomatarium Norvegicum. Han forble en sentral skikkelse i det historiefaglige miljøet i Norge på midten av 1800-tallet.

Av egne arbeider ga Lange bare ut ett større verk, De norske Klostres Historie i Middelalderen. Dette var basert på hans egne detaljstudier samt reiser i Norge og utlandet. Hans virkke var i første rekke heller som utgiveren, detaljgranskeren og organisatoren. Gjennom grunnleggelsen av en systematisk kildeutgivelse bidrog han til at norsk historieforskning fikk en sikker basis å hvile på.

Gravsted og etterkommere

Fra gravminnet på Gamle Aker kirkegård
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Han er gravlagt på Gamle Aker kirkegård. Langes gate i Oslo ble navnsatt i 1864 og er oppkalt etter ham. Christian Lange hadde ni barn og stor etterslekt. Blant hans etterkommere kan nevnes sønnesønnen fredsprisvinneren Christian Lous Lange og dennes sønner utenriksminister Halvard Lange og skolemannen August Lange. Sønnedatteren Ellen Lous Lange var gift med forfatteren Johan Bojer.

Noen utgivelser

  • De norske Klostres Historie i Middelalderen, 1845–47 (revidert utg. 1856)
  • Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur, redaktør 1847–52
  • Diplomatarium Norvegicum (med Carl Richard Unger), bd. 1–5, 1849–61
  • Norske Samlinger, medutgiver bd. 1, 1849–50, eneutgiver bd. 2, 1858–60
  • J. E. Kraft: Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1856, utgiver 1857–63

Kilder

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Henrik Wergeland 
Riksarkivar
Etterfølger:
 P.A. Munch