Christian Larsen Røgeberg d.y.: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Lenker)
m (Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}»)
 
(16 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb|ChristianLarsenRogeberg 1854-1940 (Bjarnar-1994-s419-web08).jpg|Papirmester Christian Larsen Røgeberg fotografert med H.M. Kongens Fortjenestemedalje, som han fikk på sin 70-årsdag.}}</onlyinclude>
{{thumb|ChristianLarsenRogeberg 1854-1940 (Bjarnar-1994-s419-web08).jpg|Papirmester Christian Larsen Røgeberg fotografert med H.M. Kongens Fortjenestemedalje, som han fikk på sin 70-årsdag.}}
'''[[Christian Larsen Røgeberg d.y.|Christian (Christiansen) Larsen Røgeberg]]''' (født [[5. august]] [[1854]] i [[Gausdal]], død [[6. januar]] [[1940]]) var en viktig mann i norsk industrihistorie. Utdannelse ut over sjuårig folkeskole hadde han ikke, men ble allikevel av alle i bransjen titulert ingeniør. Han var med på oppbyggingen av en rekke papirfabrikker, blant annet på [[Eiker]] og [[Modum]], i [[Drammen]], [[Hvittingfoss]], [[Skien]] og [[Svelvik kommune|Svelvik]]. </onlyinclude>
== Bakgrunn ==


'''[[Christian Larsen Røgeberg d.y.|Christian (Christiansen) Larsen Røgeberg]]''' ble født i [[Gausdal]] [[5. august]] [[1854]]. Han var sønn av [[Christian Larsen Røgeberg d.e.]] og [[Jørgine Jensdatter]].
<onlyinclude>Han var sønn av [[Christian Larsen Røgeberg d.e.]] og [[Jørgine Jensdatter]]. Ved farens død i [[1873]] overtok Christian småbruket ved [[Røkeberg (Øvre Eiker)|Røkeberg]] (gnr.35/12), som han var eier av fram til [[1906]], men forpaktet bort det meste av tiden.</onlyinclude>


Christian L. Røgeberg ble en viktig mann i norsk industrihistorie. Utdannelse ut over 7 årig folkeskole hadde han ikke, men ble allikevel av alle i bransjen titulert ingeniør.
== Yrkeskarriere ==
 
Han startet sin yrkeskarriere ved [[Ekers Papirfabrik|Eger Papirmølle]] i [[1867]], 13 år gammel. Han ble 12 år ved fabrikken, som i denne perioden bygde opp et moderne anlegg i regi av selskapet [[Drammenselvens Papirfabrikker|Eker & Gjethus Papirfabriker]].
Han var med på oppbyggingen av en rekke papirfabrikker. Han startet sin yrkeskarriere ved [[Eker Papirfabrik|Eger Papirmølle]] i [[1867]], 13 år gammel. Han ble 12 år ved fabrikken, som i denne perioden bygde opp et moderne anlegg i regi av selskapet [[Drammenselvens Papirfabrikker|Eker & Gjethus Papirfabriker]].
 
Ved farens død i [[1873]] overtok Christian småbruket ved [[Røkeberg]] (gnr.35/12), som han var eier av fram til [[1906]], men forpaktet bort det meste av tiden.


Fra Vestfossen gikk turen i [[1879]] til [[Geithus (Modum)|Geithus]] på [[Modum kommune|Modum]], hvor han var med på monteringen av en ny papirmaskin. I [[1880]] ble han ansatt som papirmester hos [[H. Bache-Wiig]] i [[Bøhnsdalen]], der han foresto oppføringen av en ny papirfabrikk. I [[1884]] kom han til [[Holmen papirfabrikk]] i [[Drammen]]. I [[1889]] var han ved [[Bentse Brug]], men allerede i 1890 var han med ved anleggelsen av [[Randsfjord Papirfabrikk]]. Etter dette var han med på å anlegge [[Brettne Bruk]] i Sverige.
Fra Vestfossen gikk turen i [[1879]] til [[Geithus (Modum)|Geithus]] på [[Modum kommune|Modum]], hvor han var med på monteringen av en ny papirmaskin. I [[1880]] ble han ansatt som papirmester hos [[H. Bache-Wiig]] i [[Bøhnsdalen]], der han foresto oppføringen av en ny papirfabrikk. I [[1884]] kom han til [[Holmen papirfabrikk]] i [[Drammen]]. I [[1889]] var han ved [[Bentse Brug]], men allerede i 1890 var han med ved anleggelsen av [[Randsfjord Papirfabrikk]]. Etter dette var han med på å anlegge [[Brettne Bruk]] i Sverige.
Linje 16: Linje 16:
Røgebergs siste stopp når det gjelder reising av papirfabrikker ble Svelvik. Han flyttet fra Skien i 1911 for å forestå anlegget av [[Svelvik Papirfabrikk]]. Her var han bestyrer i 18 år, fram til han trakk seg tilbake 75 år gammel.
Røgebergs siste stopp når det gjelder reising av papirfabrikker ble Svelvik. Han flyttet fra Skien i 1911 for å forestå anlegget av [[Svelvik Papirfabrikk]]. Her var han bestyrer i 18 år, fram til han trakk seg tilbake 75 år gammel.


I 1934 utga han boken ''Lidt Papirhistorik'', der han omtaler sin egen, farens og bestefarens karriere i bransjen.
== Tilbakeblikk ==
I 1934 utga han boken ''Lidt Papirhistorik'', der han omtaler sin egen, farens og bestefarens karriere i bransjen. Chr.L. Røgeberg fikk [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] på sin 70-års dag i 1924.
 
==Kilder==
* Røgeberg, Christian Larsen: ''Lidt papirhistorik'', 1934.
* Fiskaa, H.M.: ''Norske papirmøller og deres vannmerker'', Oslo 1913.
* Holmen, Ragnar: «Papirmestere gjennom tre generasjoner på Eiker», i ''[[Eikerminne|Eikerminne 1985]]'', s. 25-29.
 
==Eksterne lenker==


Chr.L. Røgeberg fikk kongens fortjenstmedalje i gull på sin 70-års dag i 1924. Han døde [[6. januar]] [[1940]].
* {{hbr1-1|pf01036523003870|Christian Larsen Røgeberg d.y.}}.


==Kilder:==
{{DEFAULTSORT:Røgeberg, Christian}}
* Røgeberg, Christian Larsen: Lidt papirhistorik (1934)
* Fiskaa, H.M.: Norske papirmøller og deres vannmerker (Oslo 1913)
* Holmen, Ragnar: Papirmestere gjennom tre generasjoner på Eiker. I Eikerminne 1985, s.25-29.


{{DEFAULTSORT:Røgeberg, Christian Larsen d.e.}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Gausdal kommune]]
[[Kategori:Gausdal kommune]]
[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Eiker Leksikon]]{{bm}}
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Svelvik]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Fødsler i 1854]]
[[Kategori:Fødsler i 1854]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Personer i treforedlingsindustrien]]
[[Kategori:Personer i treforedlingsindustrien]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 1. feb. 2024 kl. 13:13

Papirmester Christian Larsen Røgeberg fotografert med H.M. Kongens Fortjenestemedalje, som han fikk på sin 70-årsdag.

Christian (Christiansen) Larsen Røgeberg (født 5. august 1854 i Gausdal, død 6. januar 1940) var en viktig mann i norsk industrihistorie. Utdannelse ut over sjuårig folkeskole hadde han ikke, men ble allikevel av alle i bransjen titulert ingeniør. Han var med på oppbyggingen av en rekke papirfabrikker, blant annet på Eiker og Modum, i Drammen, Hvittingfoss, Skien og Svelvik.

Bakgrunn

Han var sønn av Christian Larsen Røgeberg d.e. og Jørgine Jensdatter. Ved farens død i 1873 overtok Christian småbruket ved Røkeberg (gnr.35/12), som han var eier av fram til 1906, men forpaktet bort det meste av tiden.

Yrkeskarriere

Han startet sin yrkeskarriere ved Eger Papirmølle i 1867, 13 år gammel. Han ble 12 år ved fabrikken, som i denne perioden bygde opp et moderne anlegg i regi av selskapet Eker & Gjethus Papirfabriker.

Fra Vestfossen gikk turen i 1879 til GeithusModum, hvor han var med på monteringen av en ny papirmaskin. I 1880 ble han ansatt som papirmester hos H. Bache-Wiig i Bøhnsdalen, der han foresto oppføringen av en ny papirfabrikk. I 1884 kom han til Holmen papirfabrikk i Drammen. I 1889 var han ved Bentse Brug, men allerede i 1890 var han med ved anleggelsen av Randsfjord Papirfabrikk. Etter dette var han med på å anlegge Brettne Bruk i Sverige.

Chr.L. Røgeberg var også med på oppbyggingen av papirfabrikken i Hvittingfoss fra 1906. I 1908 reiste han til Skien, hvor Union Co. anla Klosterfossen Papirfabrikk. I Skien ble Røgeberg til 1911, som papirmester og bestyrer.

Røgebergs siste stopp når det gjelder reising av papirfabrikker ble Svelvik. Han flyttet fra Skien i 1911 for å forestå anlegget av Svelvik Papirfabrikk. Her var han bestyrer i 18 år, fram til han trakk seg tilbake 75 år gammel.

Tilbakeblikk

I 1934 utga han boken Lidt Papirhistorik, der han omtaler sin egen, farens og bestefarens karriere i bransjen. Chr.L. Røgeberg fikk Kongens fortjenstmedalje i gull på sin 70-års dag i 1924.

Kilder

  • Røgeberg, Christian Larsen: Lidt papirhistorik, 1934.
  • Fiskaa, H.M.: Norske papirmøller og deres vannmerker, Oslo 1913.
  • Holmen, Ragnar: «Papirmestere gjennom tre generasjoner på Eiker», i Eikerminne 1985, s. 25-29.

Eksterne lenker