Christian Sinding: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Komponist Sinding og frue - no-nb digifoto 20160122 00025 NB NS 000292W.jpg|Christian Sinding med hustru Augusta.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Komponist Sinding og frue - no-nb digifoto 20160122 00025 NB NS 000292W.jpg|Christian Sinding med hustru Augusta.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Christian Sinding]]''' (født [[11. januar]] [[1856]] | '''[[Christian Sinding]]''' (født [[11. januar]] [[1856]] på [[Kongsberg]], død [[3. desember]] [[1941]] i [[Oslo]] var komponist som i sin samtid ble hyllet som en av den tids store komponister, og var den første som tok i bruk [[Grotten]] som æresbolig da han flyttet inn i 1924. Men et medlemskap i [[Nasjonal Samling]] de siste åtte uker av hans liv gjorde at hans arbeider ble boikottet i flere tiår etter krigen og ble glemt. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester [[Matthias Wilhelm Sinding]] (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren [[Stephan Sinding]] og kunstmaleren [[Otto Sinding]]. Han var tremenning aav skolemannen [[Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924)|Ernst Anton Henrik Sinding]] (1839–1924). | |||
Da faren døde i 1860 flyttet familien til Christiania, og Sinding begynte på [[Christiania katedralskole]]. Imidlertid gikk ikke skolen så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Han var deretter to år ved [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] og fikk musikkundervisning i Christiania, slik at han ble tatt opp ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Men han tilpasset seg ikke det strenge regelregimet og kom på kant med akademiets konservative lærere. Denne skepsisen til konservatorieveldet delte han med sine to eldre kunstnerbrødre, Otto og Stephan Sinding. | |||
== Virke == | == Virke == |
Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 09:53
Christian Sinding (født 11. januar 1856 på Kongsberg, død 3. desember 1941 i Oslo var komponist som i sin samtid ble hyllet som en av den tids store komponister, og var den første som tok i bruk Grotten som æresbolig da han flyttet inn i 1924. Men et medlemskap i Nasjonal Samling de siste åtte uker av hans liv gjorde at hans arbeider ble boikottet i flere tiår etter krigen og ble glemt.
Bakgrunn
Sinding ble på Kongsberg som sønn av bergmester Matthias Wilhelm Sinding (1811–1860) og Cecilie Marie Mejdell (1817–1886). Hans to eldre brødre var billedhuggeren Stephan Sinding og kunstmaleren Otto Sinding. Han var tremenning aav skolemannen Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924).
Da faren døde i 1860 flyttet familien til Christiania, og Sinding begynte på Christiania katedralskole. Imidlertid gikk ikke skolen så bra, slik at han i 1872 ble «ikke opflytted» som anmerket i skolens protokoll. Han var deretter to år ved Brødrene Hals' pianofabrikk og fikk musikkundervisning i Christiania, slik at han ble tatt opp ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Men han tilpasset seg ikke det strenge regelregimet og kom på kant med akademiets konservative lærere. Denne skepsisen til konservatorieveldet delte han med sine to eldre kunstnerbrødre, Otto og Stephan Sinding.
Virke
Andre verdenskrig
Ettermæle
Sinding ble i 1916 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og ble i 1939 tildelt storkorset. I 1921 fikk han æreslønn fra Stortinget, og samme høstgjesteprofessor i USA. I desember 1924 ble han tildelt Grotten som æresbolig.
Sinding har fått flere veier og gater oppkalt etter seg:
Han er gravlagt på Vestre gravlund sammen med sin hustru Augusta som døde fem år før ham.
Kilder
- Christian Sinding i Norsk biografisk leksikon
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket