Christian Zetlitz Bretteville: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Christian Zetlitz Bretteville foto.jpg|Christian Zetlitz Bretteville fotografert ca. 1860.|Ukjent/Oslo Museum}} | ||
'''[[Christian Zetlitz Bretteville]]''' (født i Stavanger 17. november 1800, død i Kristiania 24. februar 1871), var embetsmann og politiker. Etter 10 år som lokalpolitiker i hovedstaden, blant annet som ordfører, ble Bretteville rikspolitiker, og han satt i regjering i over 20 år. | '''[[Christian Zetlitz Bretteville]]''' (født i Stavanger 17. november 1800, død i Kristiania 24. februar 1871), var embetsmann og politiker. Etter 10 år som lokalpolitiker i hovedstaden, blant annet som ordfører, ble Bretteville rikspolitiker, og han satt i regjering i over 20 år. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Christian Zetlitz Bretteville gravminne.jpg|Christian Zetlitz Bretteville er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Bretteville gikk ut fra [[Bergen katedralskole]] i 1821 og ble cand.jur. i 1826. Han ble i 1828 fullmektig i Finansdepartementet, byråsjef i 1834 og ekspedisjonssekretær (tilsvarer ekspedisjonssjef i dag) i avdelingen for det indre i 1839. | Bretteville gikk ut fra [[Bergen katedralskole]] i 1821 og ble cand.jur. i 1826. Han ble i 1828 fullmektig i Finansdepartementet, byråsjef i 1834 og ekspedisjonssekretær (tilsvarer ekspedisjonssjef i dag) i avdelingen for det indre i 1839. | ||
Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]]. | Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) og [[Christiania Theater]]. | ||
Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter Indredepartementet til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861. | Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter [[Indredepartementet]] i [[Vogt-ministeriet]] og og videre fram til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861. | ||
Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861. | Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger i [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]], ([[Christian Birch-Reichenwald]], [[Hans Christian Petersen]] og [[Ketil Motzfeldt]]) måtte gå av i 1861. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Brettevilles gate Oslo 2012.jpg| Brettevilles gate på Sandaker i Oslo ble oppkalt etter Christian Zetlitz Bretteville i 1879.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Christian Zetlitz Bretteville døde natt til 24. februar 1871, mens han fortsatt var sjef for Indredepartementet. Aftenposten omtalte dødsfallet i sin aftenutgave samme dag (utdrag): | Christian Zetlitz Bretteville døde natt til 24. februar 1871, mens han fortsatt var sjef for Indredepartementet. Aftenposten omtalte dødsfallet i sin aftenutgave samme dag (utdrag): | ||
{{sitat|Statsraaden, der var af en oprindelig fransk men hertil i revolutionstiden invandret familie, var født aar 1800, blev juridisk kandidat i 1826 med laudabilis til begge prøver, gik derefter ind i finansdepartementet, hvor han gjorde en hurtig karriere og arbeidede sig op til expedtitionssekretær. Allerede den gang udfoldede han en betydelig virksomhed som en praktisk og ved sit venlige og vindende væsen i høi grad populær mand inden Kristiania kommune, i hvis formands- og repræsentantskab han virkede i mange år … .}} | {{sitat|Statsraaden, der var af en oprindelig fransk men hertil i revolutionstiden invandret familie, var født aar 1800, blev juridisk kandidat i 1826 med laudabilis til begge prøver, gik derefter ind i finansdepartementet, hvor han gjorde en hurtig karriere og arbeidede sig op til expedtitionssekretær. Allerede den gang udfoldede han en betydelig virksomhed som en praktisk og ved sit venlige og vindende væsen i høi grad populær mand inden Kristiania kommune, i hvis formands- og repræsentantskab han virkede i mange år … .}} | ||
Bretteville er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Brettevilles gate på Sandaker i bydel Sagene i Oslo ble oppkalt etter ham i 1879. Han ble kommandør av St. Olavs Orden i 1863. | Bretteville er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. [[Brettevilles gate]] på [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] i bydel Sagene i Oslo ble oppkalt etter ham i 1879. Han ble kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1863. | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{ | {{Thumb| Faksimile Aftenposten 24. februar 1871 Bretteville.JPG| Faksimile Aftenposten 24. februar 1871: Utsnitt fra nekrolog over Bretteville.}} | ||
* Aftenposten 24. februar 1871 | * Aftenposten 24. februar 1871 | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Bretteville/utdypning Norsk biografisk leksikon om Bretteville] | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_Bretteville/utdypning Norsk biografisk leksikon om Bretteville] | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Stavanger kommune]] | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:05
Christian Zetlitz Bretteville (født i Stavanger 17. november 1800, død i Kristiania 24. februar 1871), var embetsmann og politiker. Etter 10 år som lokalpolitiker i hovedstaden, blant annet som ordfører, ble Bretteville rikspolitiker, og han satt i regjering i over 20 år.
Familie
Bretteville var sønn av skatteoppkrever i Paris og Brest, Charles Eugène le Normand de Bretteville (1782–1854) og Mette Christine Zetlitz (1783–1815). Han ble gift i 1829 med Emilie Jeanette Steensgaard (1810–1905). Farfaren, generalløytnant og marki de Bretteville, kom til Danmark-Norge i 1792 som flyktning fra den franske revolusjon. Christian Zetlitz Brettevilles far bodde en del år i Stavanger før han flyttet tilbake til Frankrike, og han ble oppfostret hos morfaren, apoteker Christian Magnus Zetlitz.
Liv og virke
Bretteville gikk ut fra Bergen katedralskole i 1821 og ble cand.jur. i 1826. Han ble i 1828 fullmektig i Finansdepartementet, byråsjef i 1834 og ekspedisjonssekretær (tilsvarer ekspedisjonssjef i dag) i avdelingen for det indre i 1839.
Han var medlem av bystyret i Christiania 1839–42 og var ordfører høsten 1841. Våren 1842 ble han utnevnt til borgermester i Christiania (tilsvarende rådmann). Som borgermester var han også formann i styret for Christiania Sparebank. I hans styretid støttet banken ombyggingen av Vor Frelsers Kirke (Oslo domkirke) og Christiania Theater.
Bretteville møtte på Stortinget i 1848. 30. april 1850 ble han utnevnt til statsråd i Løvenskiold/Vogt-ministeriet. Avbrutt av flere obligatoriske opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ledet han Finansdepartementet frem til 1854, og deretter Indredepartementet i Vogt-ministeriet og og videre fram til sin død i 1877. Han var konstituert statsminister 1858-1859 og 1861.
Under stattholderstriden ble han sittende i regjering, mens tre av hans statsrådkolleger i Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet, (Christian Birch-Reichenwald, Hans Christian Petersen og Ketil Motzfeldt) måtte gå av i 1861.
Ettermæle
Christian Zetlitz Bretteville døde natt til 24. februar 1871, mens han fortsatt var sjef for Indredepartementet. Aftenposten omtalte dødsfallet i sin aftenutgave samme dag (utdrag):
| Statsraaden, der var af en oprindelig fransk men hertil i revolutionstiden invandret familie, var født aar 1800, blev juridisk kandidat i 1826 med laudabilis til begge prøver, gik derefter ind i finansdepartementet, hvor han gjorde en hurtig karriere og arbeidede sig op til expedtitionssekretær. Allerede den gang udfoldede han en betydelig virksomhed som en praktisk og ved sit venlige og vindende væsen i høi grad populær mand inden Kristiania kommune, i hvis formands- og repræsentantskab han virkede i mange år … . | ||
Bretteville er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Brettevilles gate på Sandaker i bydel Sagene i Oslo ble oppkalt etter ham i 1879. Han ble kommandør av St. Olavs Orden i 1863.
Kilder og referanser
- Aftenposten 24. februar 1871
- Norsk biografisk leksikon om Bretteville
- Om Bretteville hos regjeringen.no
- Christian Zetlitz Bretteville i Historisk befolkningsregister.