Claes Gill: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Kilder og referanser: Folketellingslenke)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(11 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Erik Bye og Claes Gill 1962.jpg|Claes Gill (til høyre) sammen med Erik Bye under et tv-program i 1962.|Johan Brun (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.}}
<onlyinclude>{{Thumb| Erik Bye og Claes Gill 1962.jpg|Claes Gill (til høyre) sammen med Erik Bye under et tv-program i 1962.|Johan Brun (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.}}
'''[[Claes Gill|Claes Daniel Gill]]''' (født 13. oktober 1910 i nåværende [[Odda kommune]], den gang del av [[Ullensvang kommune]], død 11. juni 1973 i [[Oslo]]) var forfatter, skuespiller, instruktør og teatersjef.  Etter en omstreifende tilværelse i yngre år, blant annet i USA, debuterte Gill som lyriker i 1939. Senere virket han som skuespiller og teatersjef, blant annet ved Rogaland teater. </onlyinclude>  
'''[[Claes Gill|Claes Daniel Gill]]''' (født 13. oktober 1910 i [[Odda]] i [[Ullensvang kommune]], død 11. juni 1973 i [[Oslo]]) var forfatter, skuespiller, instruktør og teatersjef.  Etter en omstreifende tilværelse i yngre år, blant annet i USA, debuterte Gill som lyriker i 1939. Senere virket han som skuespiller og teatersjef, blant annet ved Rogaland teater. </onlyinclude>  


== Familie ==
== Familie ==
Claes Gill, født Jordahl, var sønn av Daniel Jordahl (f. 1891) og Clara Christensen (1884–1925). Foreldrene var ikke gift, og i 1914 giftet moren seg med ingeniør Leif Gill (f. 1891), som han da fikk navn etter.  Claes Gill ble gift i 1943 på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i Bærum med sosialsekretær Signe Jenssen Hirsch (1910-1998), som var svigerinne av [[Odd Nansen]].
Claes Gill, født Jordahl, var sønn av Daniel Jordahl (f. 1891) og Clara Christensen (1884–1925). Foreldrene var ikke gift, og i 1914 giftet moren seg med ingeniør Leif Gill (f. 1891), som han da fikk navn etter.  Claes Gill ble gift i 1943 på [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]] i Bærum med sosialsekretær Signe Jenssen Hirsch (1910-1998), som var svigerinne av [[Odd Nansen]].


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==


{{thumb høyre| Claes Gill gravminne Oslo.jpg|Claes Gill er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|Claes Gill gravminne Oslo.jpg|Claes Gill er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
Claes Gills stefar var ingeniør i [[Eydehavn]] ved [[Arendal]], hvor Gill vokste opp etter å ha bodd de første seks årene hos besteforeldrene i Bergen mens moren bodde i Odda. Gill gikk på middelskolen i Arendal.  
Claes Gills stefar var ingeniør i [[Eydehavn]] ved [[Arendal]], hvor Gill vokste opp etter å ha bodd de første seks årene hos besteforeldrene i Bergen mens moren bodde i Odda. Gill gikk på middelskolen i Arendal.  


Da moren døde i 1925, flyttet Claus Gill og stefaren til hovedstadsområdet (stefaren er oppført i Voksenlia i [[Aker herred]] i adresseboka for Oslo for 1929).  Han tok examen artium ved Ris skole i Aker i 1928. Rett etter artium dro han “på loffen” til Sverige og Danmark, deretter dro han til sjøs, før han oppholdt seg ulovlig i USA et par år, der han livnærte seg med strøjobber.  
Da moren døde i 1925, flyttet Claus Gill og stefaren til hovedstadsområdet (stefaren er oppført i Voksenlia i [[Aker herred]] i adresseboka for Oslo for 1929).  Han tok [[examen artium]] ved [[Ris skole]] i [[Aker herred|Aker]] i 1928. Rett etter artium dro han “på loffen” til Sverige og Danmark, deretter dro han til sjøs, før han oppholdt seg ulovlig i USA et par år, der han livnærte seg med strøjobber.  


Etter hjemkomsten til Norge fra USA i 1933 arbeidet Gill som huslærer på Vestlandet, deretter som korrekturleser i Dagbladet. Han ønsket å bli dikter, og debuterte som lyriker i 1939 med ''Fragment av et magisk liv''. I 1942 kom ''Ord i Jærn''. Dette ble Gills eneste to bokutgivelser, men de gjorde ham likevel bemerket som lyriker.
Etter hjemkomsten til Norge fra USA i 1933 arbeidet Gill som huslærer på Vestlandet, deretter som korrekturleser i Dagbladet. Han ønsket å bli dikter, og debuterte som lyriker i 1939 med ''Fragment av et magisk liv''. I 1942 kom ''Ord i Jærn''. Dette ble Gills eneste to bokutgivelser, men de gjorde ham likevel bemerket som lyriker.


Gill ble teatersjef for det nystartete ''Studioteatret'' i Casino i juni 1945, hvor han også debuterte som skuespiller i 1946. Studioteatret hadde sitt opphav i den illegale ''Stanislavskij-gruppen'' under krigen. Gill var også instruktør ved Studioteatret.  
Gill ble teatersjef for det nystartete [[Studioteatret]], først i [[Søilen Teater]] i juni 1945, deretter på [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]], her debuterte han også som skuespiller i 1946. Studioteatret hadde sitt opphav i den illegale ''Stanislavskij-gruppen'' under krigen. Gill var også instruktør ved Studioteatret.  


Claes Gill var sjef for [[Rogaland Teater]] 1952-1956, og hadde også selv roller i flere oppsetninger, blant annet som dr. Stockmann i Ibsens ''En folkefiende'' (1952) og professor Thygesen i Bjørnsons ''Geografi og Kjærlighed'' (1954) .
Claes Gill var sjef for [[Rogaland Teater]] 1952-1956, og hadde også selv roller i flere oppsetninger, blant annet som dr. Stockmann i Ibsens ''En folkefiende'' (1952) og professor Thygesen i Bjørnsons ''Geografi og Kjærlighed'' (1954) .
Linje 24: Linje 24:


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Claes Gill dødsannonse Aftenposten 1973.JPG|Faksimile fra Aftenposten 12. juni 1973: Dødsannonse for Claes Gill. }}
{{Thumb| Claes Gill dødsannonse Aftenposten 1973.JPG|Faksimile fra Aftenposten 12. juni 1973: Dødsannonse for Claes Gill.}}


I en nekrolog over Claes Gill i Aftenposten 12. juni 1973 skrev Kjell Bækkelund blant annet:
I en nekrolog over Claes Gill i Aftenposten 12. juni 1973 skrev Kjell Bækkelund blant annet:
Linje 36: Linje 36:
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49276/405/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1946, Claes Gill]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49276/405/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1946, Claes Gill]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/450/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1970/71, Claes Gill]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/450/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1970/71, Claes Gill]
*{{folketelling person|pf01036708082469|Claes Gill|1910|Bergenprestegjeld}}.  Claes Gill er her oppført med fødenavnet Jordahl. ''Ullensvang'' er her oppført som fødested. Odda ble egen kommune, utskilt fra Ullensvang, i 1913.
*{{folketelling|pf01036708082469|Claes Daniel Jordal|1910|Bergen kjøpstad}}.  Claes Gill er her oppført med fødenavnet Jordahl. ''Ullensvang'' er her oppført som fødested. Odda ble egen kommune, utskilt fra Ullensvang, i 1913.
*{{folketelling|pf01105551052505|Clas Daniel Jordal|1912|Bergen kjøpstad}}
*Aftenposten 12. juni 1973, nekrolog over Gill av Kjell Bækkelund.
*Aftenposten 12. juni 1973, nekrolog over Gill av Kjell Bækkelund.
*[http://nbl.snl.no/Claes_Gill Lise Lyche om Claes Gill i Norsk biografisk leksikon]
*[http://nbl.snl.no/Claes_Gill Lise Lyche om Claes Gill i Norsk biografisk leksikon]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0174.html Hvem er Hvem 1973]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0174.html Hvem er Hvem 1973]
{{DEFAULTSORT:Gill,Claes}}
* {{hbr1-1|pf01036708082469|Claes Gill}}.
 
{{DEFAULTSORT:Gill, Claes}}
[[Kategori:Fødsler i 1910]]
[[Kategori:Fødsler i 1910]]
[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
[[Kategori:Odda kommune]]
[[Kategori:Ullensvang kommune]]
[[Kategori:Odda]]
[[Kategori:Arendal kommune]]
[[Kategori:Arendal kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 50: Linje 54:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Teatersjefer]]
[[Kategori:Teatersjefer]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:42

Claes Daniel Gill (født 13. oktober 1910 i Odda i Ullensvang kommune, død 11. juni 1973 i Oslo) var forfatter, skuespiller, instruktør og teatersjef. Etter en omstreifende tilværelse i yngre år, blant annet i USA, debuterte Gill som lyriker i 1939. Senere virket han som skuespiller og teatersjef, blant annet ved Rogaland teater.

Claes Gill (til høyre) sammen med Erik Bye under et tv-program i 1962.
Foto: Johan Brun (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.

Familie

Claes Gill, født Jordahl, var sønn av Daniel Jordahl (f. 1891) og Clara Christensen (1884–1925). Foreldrene var ikke gift, og i 1914 giftet moren seg med ingeniør Leif Gill (f. 1891), som han da fikk navn etter. Claes Gill ble gift i 1943 på Polhøgda i Bærum med sosialsekretær Signe Jenssen Hirsch (1910-1998), som var svigerinne av Odd Nansen.

Liv og virke

 
Claes Gill er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Claes Gills stefar var ingeniør i Eydehavn ved Arendal, hvor Gill vokste opp etter å ha bodd de første seks årene hos besteforeldrene i Bergen mens moren bodde i Odda. Gill gikk på middelskolen i Arendal.

Da moren døde i 1925, flyttet Claus Gill og stefaren til hovedstadsområdet (stefaren er oppført i Voksenlia i Aker herred i adresseboka for Oslo for 1929). Han tok examen artium ved Ris skole i Aker i 1928. Rett etter artium dro han “på loffen” til Sverige og Danmark, deretter dro han til sjøs, før han oppholdt seg ulovlig i USA et par år, der han livnærte seg med strøjobber.

Etter hjemkomsten til Norge fra USA i 1933 arbeidet Gill som huslærer på Vestlandet, deretter som korrekturleser i Dagbladet. Han ønsket å bli dikter, og debuterte som lyriker i 1939 med Fragment av et magisk liv. I 1942 kom Ord i Jærn. Dette ble Gills eneste to bokutgivelser, men de gjorde ham likevel bemerket som lyriker.

Gill ble teatersjef for det nystartete Studioteatret, først i Søilen Teater i juni 1945, deretter på Carl Johan Teatret, her debuterte han også som skuespiller i 1946. Studioteatret hadde sitt opphav i den illegale Stanislavskij-gruppen under krigen. Gill var også instruktør ved Studioteatret.

Claes Gill var sjef for Rogaland Teater 1952-1956, og hadde også selv roller i flere oppsetninger, blant annet som dr. Stockmann i Ibsens En folkefiende (1952) og professor Thygesen i Bjørnsons Geografi og Kjærlighed (1954) .

Etter tiden i Rogaland var Gill frilansskuespiller og -instruktør og var mye brukt som oppleser av norsk og utenlandsk poesi. Han var også oversetter av teaterstykker. 1962-1964 var han fast knyttet til Odense Teater. Gill spilte også i to filmer av Arne Skouen, Det brenner i natt (1955) og Herren og hans tjenere (1959).

Bosteder

I adresseboka for Oslo for 1946 er Claes Gill oppført som forfatter på adressen Gyldenløves gate 24. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1970/71, få år før han døde.

Ettermæle

 
Faksimile fra Aftenposten 12. juni 1973: Dødsannonse for Claes Gill.

I en nekrolog over Claes Gill i Aftenposten 12. juni 1973 skrev Kjell Bækkelund blant annet:

Vennen. Kameraten. Kampfellen. Den man alltid kunne stole på – ikke minst når det røynet på. Den som sloss for retten til å være uenig med sin venn. Ofte i hård diskusjon, ofte i taus lytting ved platespilleren, ofte på vei til bryggekanten for å slentre rundt Akershus slott, ofte vinterkvelder på bortgjemte stier, selskapsmann og verdensmann, men den som alltid visste å holde en i hånden når problemene meldte seg og som inspirerte til videre arbeide. Klokskap, viden, humor, kunsterisk genialitet – noe så rikt! Avvisende til enhver form for triviell integrering, åpen for ærlighet og klarhet. Han var en ener!

Claes Gill er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1965.

Kilder og referanser