D/S «Donau»

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. feb. 2016 kl. 13:21 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: '''D/S «Donau»''' var et tysk dampdrevet lasteskip fra 1929 på 9025 brt som under andre verdenskrig ble brukt av Kriegsmarine til transport mellom Norge og Ty...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

D/S «Donau» var et tysk dampdrevet lasteskip fra 1929 på 9025 brt som under andre verdenskrig ble brukt av Kriegsmarine til transport mellom Norge og Tyskland. Skipet huskes spesielt for transporten av norske jøder i november 1942, da det foretok den største enkelttransporten under deportasjonen av jødene.

Skipet var eid av Norddeutscher Lloyd i Bremen, og ble rekvirert av Kriegsmarine. Det ble utstyrt med luftvernskyts og synkeminer, og gikk først som troppetransport fra Østfronten til Oslo via Stettin (nå Szczecin i Polen).

Jødedeportasjonen

Den 26. november begynte arrestasjonene av norske jøder. Samme dag ble 532 jøder ført ombord på «Donau» ved Utstikker 1 på Amerikalinjens kai i Oslo. Gruppa besto av 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. Ved ankomst i Tyskland ble de sendt videre med tog til konsentrasjonsleiren Auschwitz. De eneste av de 532 som overlevde krigen var ni menn.

Transporten på «Donau» skjedde under svært dårlige forhold, en forsmak på det som venta i konsentrasjonsleiren. Skipet var satt under SS' kommando, leda av SS-Untersturmführer Klaus Grossmann og oberleutnant Manig. Kvinner og barn ble plassert i et lasterom, og mennene i et annet. Det forekom flere tilfeller av mishandling fra de tyske vaktene, og de sanitære forholdene var helt uholdbare.

Senkninga av «Donau»

Omkring den 16. januar 1945 festa motstandsmennene Roy Nilsen og Max Manus ti tidsinnstilte magnetminer under vannlinja på skroget mens fartøyet lå til kai i Oslo. De var innstilt slik at de skulle gå av på åpent hav. På det tidspunktet var «Donau» satt inn i transport av tyske soldater og utstyr fra Norge, og det var viktig at disse styrkene ikke kunne komme fram til kontinentet og bli satt inn mot framrykkende allierte styrker. En slik sabotasjeaksjon kunne også føre til at tyskerne valgte å beholde større styrker i Norge, hvor de ikke kunne bidra til å forlenge krigen.

Avreisa ble forsinka, og eksplosjonen skjedde derfor i Oslofjorden like før Drøbak. Ettersom det ikke var på åpent hav klarte kapteinen å sette det på grunn, der det ble stående i 40 graders vinkel med akterenden på bunn på førti meters dyp.

Vraket ble stående på grunn i sju år, før det så ble omdøpt «Bergensiana» og slept til Akers Mek. Verksted. Man vurderte å reparere det, men i august 1952 ble det i stedet slept til Hamburg og hogd opp.

Hovedskipsklokka ble utstilt på Hjemmefrontmuseet, og i 2014 ble den overført til HL-senteret. Lingeklubben tok også vare på ei mindre skipsklokke.

Litteratur