Dalsland: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nössemark Store Le.jpg|Innsjøen [[Store Le]] i Dalsland, som også strekker seg inn i [[Aremark kommune|Aremark]] og [[Marker kommune]]r.|a.froese|2009}} | {{thumb|Nössemark Store Le.jpg|Innsjøen [[Store Le]] i Dalsland, som også strekker seg inn i [[Aremark kommune|Aremark]] og [[Marker kommune]]r.|a.froese|2009}} | ||
'''[[Dalsland]]''' er et historisk [[landskap]] i hovedsak ligger | '''[[Dalsland]]''' er et historisk [[landskap]] som i dag i hovedsak ligger i [[Västra Götalands län]], mindre deler i tilliggende län i [[Sverige]]. | ||
Landskapet grenser til [[Värmland]] i nord, [[Bohuslän]] i vest og [[Norge]] i nordvest, [[Västergötland]] i sørøst og [[Vänern]] i øst. De øde områdene er preget av tette skoger i de høyereliggende områdene i nordvest og innsjøer i øst. | Landskapet grenser til [[Värmland]] i nord, [[Bohuslän]] i vest og [[Norge]] i nordvest, [[Västergötland]] i sørøst og [[Vänern]] i øst. De øde områdene er preget av tette skoger i de høyereliggende områdene i nordvest og innsjøer i øst. | ||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Landskapet har lav folketetthet, omkring 14 innbyggere per kvadratkilometer, og bare en større by, Åmål. Det dekker et areal på 3 708 km², og totalt bor det rundt 50 000 innbyggere (2016: 50 604) i landskapet, mens det i 1868 var rundt 85 000 innbyggere der. Dalsland har over lang tid vært et fraflyttingsområde, særlig på slutten av [[1800-tallet]] da mange reiste til Amerika og Norge, hvor mange deltok i stein- og teglindustrien og byggevirksomheten særlig i [[Østfold]] og [[Kristiania]] fram til [[Kristianiakrakket]] i 1899. | Landskapet har lav folketetthet, omkring 14 innbyggere per kvadratkilometer, og bare en større by, Åmål. Det dekker et areal på 3 708 km², og totalt bor det rundt 50 000 innbyggere (2016: 50 604) i landskapet, mens det i 1868 var rundt 85 000 innbyggere der. Dalsland har over lang tid vært et fraflyttingsområde, særlig på slutten av [[1800-tallet]] da mange reiste til Amerika og Norge, hvor mange deltok i stein- og teglindustrien og byggevirksomheten særlig i [[Østfold]] og [[Kristiania]] fram til [[Kristianiakrakket]] i 1899. | ||
Dalsland hører til det vestsvenske dialektområdet, som også omfatter landskapene [[Värmland]], [[Västergötland]] og det | Dalsland hører til det vestsvenske dialektområdet, som også omfatter landskapene [[Värmland]], [[Västergötland]] og det tidligere norske [[Bohuslän]], i tillegg til [[Göteborg]] by. Karakteristisk for vestsvenske dialekter er lågtone, altså at tonefallet er stigende, i alle typer setninger. Dette er et trekk vestsvensk har til felles med østlandske dialekter i Norge. | ||
== Kilder == | == Kilder == |
Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 13:45
Dalsland er et historisk landskap som i dag i hovedsak ligger i Västra Götalands län, mindre deler i tilliggende län i Sverige.
Landskapet grenser til Värmland i nord, Bohuslän i vest og Norge i nordvest, Västergötland i sørøst og Vänern i øst. De øde områdene er preget av tette skoger i de høyereliggende områdene i nordvest og innsjøer i øst.
De viktigste næringsveiene er jord- og skogbruk, trevare- og treforedlingsindustri. Gjennom Dalsland går Dalslandsbanen og Dalslands kanal. Gjennom denne kan man med en mindre båt reise helt til Store Le ved Otteid i Marker kommune.
Landskapet har lav folketetthet, omkring 14 innbyggere per kvadratkilometer, og bare en større by, Åmål. Det dekker et areal på 3 708 km², og totalt bor det rundt 50 000 innbyggere (2016: 50 604) i landskapet, mens det i 1868 var rundt 85 000 innbyggere der. Dalsland har over lang tid vært et fraflyttingsområde, særlig på slutten av 1800-tallet da mange reiste til Amerika og Norge, hvor mange deltok i stein- og teglindustrien og byggevirksomheten særlig i Østfold og Kristiania fram til Kristianiakrakket i 1899.
Dalsland hører til det vestsvenske dialektområdet, som også omfatter landskapene Värmland, Västergötland og det tidligere norske Bohuslän, i tillegg til Göteborg by. Karakteristisk for vestsvenske dialekter er lågtone, altså at tonefallet er stigende, i alle typer setninger. Dette er et trekk vestsvensk har til felles med østlandske dialekter i Norge.