Daniel Andreas Frøvig: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Daniel Andreas Frøvig foto.jpg|Daniel Andreas Frøvig.|Ukjent, hentet fra Studentene fra 1890. Biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940.}} | <onlyinclude>{{thumb|Daniel Andreas Frøvig foto.jpg|Daniel Andreas Frøvig.|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1890. Biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940''.}} | ||
'''[[Daniel Andreas Frøvig]]''' (født 13. mars 1870 i [[Haugesund]], død 15. januar 1954) var teolog. Etter prestetjeneste i Kristiania og Stavern var han mellom 1918 og 1940 professor ved [[Menighetsfakultetet]]. | '''[[Daniel Andreas Frøvig]]''' (født 13. mars 1870 i [[Haugesund]], død 15. januar 1954) var teolog. </onlyinclude>Etter prestetjeneste i [[Kristiania]] og [[Stavern]] var han mellom 1918 og 1940 professor ved [[Menighetsfakultetet]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Daniel Andreas Frøvig var sønn av [[Leksikon:Gjørtler|gjørtler]] og handelsmann Jakob Danielsen Frøvig (1834-1894) og Berthe Molene Apeland (1835-1919), og ble gift i 1906 med Thora Galtung (1878-1930). Han hadde tre søsken, blant disse var kunstmaleren [[Ole Frøvig]] (1877-1951). | Daniel Andreas Frøvig var sønn av [[Leksikon:Gjørtler|gjørtler]] og handelsmann [[Jakob Danielsen Frøvig (1834–1894)|Jakob Danielsen Frøvig]] (1834-1894) og [[Berthe Molene Apeland (1835–1919)|Berthe Molene Apeland]] (1835-1919), og ble gift i 1906 med [[Thora Galtung (1878–1930)|Thora Galtung]] (1878-1930). Han hadde tre søsken, blant disse var kunstmaleren [[Ole Frøvig]] (1877-1951). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
<onlyinclude>Han vokste opp i Haugesund, hvor faren hadde etablert seg som [[Leksikon:Gjørtler|gjørtler]] med egen smie på 1860-tallet. Rundt konfirmasjonsalder var han i [[Folketellingen 1885|folketellingen for 1885]] oppført som kobbersmedsvend, men han valgte snart en annen yrkesvei. Han tok [[middelskole]]eksamen i hjembyen 1887, og [[examen artium]] i 1890. Han flyttet deretter til Kristiania, hvor han ble cand. theol. i 1896. | |||
Etter blant annet å ha oppholdt seg i Tyskland med reisestipend i to år, ble Frøvig i 1900 personellkapellan ved Johannes menighet i Kristiania. Mellom 1909 og 1918 var han sogneprest i Fredriksvern ([[Stavern]]), der han en periode også var formann i skolestyret og medlem av herredsstyret. | Etter blant annet å ha oppholdt seg i Tyskland med reisestipend i to år, ble Frøvig i 1900 personellkapellan ved [[Johanneskirken (Oslo)|Johannes menighet]] i Kristiania. Mellom 1909 og 1918 var han sogneprest i Fredriksvern ([[Stavern]]), der han en periode også var formann i skolestyret og medlem av herredsstyret. | ||
Frøvig var | Frøvig var professor i nytestamentlige disipliner ved [[Menighetsfakultetet]] fra 1918 til 1940. Mellom 1918 og 1935 var han også medredaktør, og 1936-1937 eneredaktør, av ''Luthersk Kirketidende''. Fra 1930 var han dessuten medredaktør for ''Tidsskrift for teologi og kirke''. Han ga også ut flere teologiske fagbøker, og skrev en rekke artikler i dagspressen.</onlyinclude> | ||
Daniel Andreas Frøvig hadde flere verv, blant annet var han fra 1919 medlem av styret for Bekjennelsestro presters broderkrets (en gruppe som holdt fast på den apostoliske trosbekjennelse som det grunnleggende i kirken, senere Prestelaget for Bibel og Bekjennelse), hvor han også var formann 1926-1938. | Daniel Andreas Frøvig hadde flere verv, blant annet var han fra 1919 medlem av styret for ''Bekjennelsestro presters broderkrets'' (en gruppe som holdt fast på den apostoliske trosbekjennelse som det grunnleggende i kirken, senere Prestelaget for Bibel og Bekjennelse), hvor han også var formann 1926-1938. | ||
== Enkelte bosteder == | == Enkelte bosteder == | ||
Ved folketellingen for Haugesund for 1885 er Frøvig oppført (kun som Andreas) som kobbersmedsvend i Strandgaden 2den sammen med familien. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er han oppført som prest i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 14. I adresseboka for Oslo for 1927 er Frøvig oppført i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 29, | Ved folketellingen for Haugesund for 1885 er Frøvig oppført (kun som ''Andreas'') som ''kobbersmedsvend'' i ''Strandgaden 2den'' sammen med familien. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er han oppført som prest i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 14. I adresseboka for Oslo for 1927 er Frøvig oppført i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 29, opprinnelig en skolebygning fra 1879, overtatt av Menighetsfakultetet i 1923. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1950. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/367/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/367/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927] | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49280/454/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1950] | |||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49280/454/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo | *Studentene fra 1890 : biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940. Oslo : (Grøndahl), 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040708077}} | ||
*Studentene fra 1890 : biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940. Oslo : (Grøndahl), 1942. {{ | *Ihle, Geirmund: O''le Frøvig : hjemstavnsmaleren''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014033148020}}. Om Daniel Andreas Frøvigs bror, Ole. | ||
*Ihle, Geirmund: O''le Frøvig : hjemstavnsmaleren''. {{ | *''Norges gejstlighet i 1914''. Christiania : Hanche, 1915. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120905021}} | ||
*''Norges gejstlighet i 1914''. Christiania : Hanche, 1915. {{ | |||
*{{folketelling|pf01053293003414 |Andreas Frøvig|1885|Haugesund kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01053293003414 |Andreas Frøvig|1885|Haugesund kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01037045022163 |Andreas Frøvig|1900|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01037045022163 |Andreas Frøvig|1900|Kristiania kjøpstad}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01037045022163|Daniel Andreas Frøvig}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Frøvig,Daniel Andreas}} | {{DEFAULTSORT:Frøvig,Daniel Andreas}} | ||
| Linje 47: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1870]] | [[Kategori:Fødsler i 1870]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1954]] | [[Kategori:Dødsfall i 1954]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 09:58
Daniel Andreas Frøvig (født 13. mars 1870 i Haugesund, død 15. januar 1954) var teolog. Etter prestetjeneste i Kristiania og Stavern var han mellom 1918 og 1940 professor ved Menighetsfakultetet.
Familie
Daniel Andreas Frøvig var sønn av gjørtler og handelsmann Jakob Danielsen Frøvig (1834-1894) og Berthe Molene Apeland (1835-1919), og ble gift i 1906 med Thora Galtung (1878-1930). Han hadde tre søsken, blant disse var kunstmaleren Ole Frøvig (1877-1951).
Liv og virke
Han vokste opp i Haugesund, hvor faren hadde etablert seg som gjørtler med egen smie på 1860-tallet. Rundt konfirmasjonsalder var han i folketellingen for 1885 oppført som kobbersmedsvend, men han valgte snart en annen yrkesvei. Han tok middelskoleeksamen i hjembyen 1887, og examen artium i 1890. Han flyttet deretter til Kristiania, hvor han ble cand. theol. i 1896.
Etter blant annet å ha oppholdt seg i Tyskland med reisestipend i to år, ble Frøvig i 1900 personellkapellan ved Johannes menighet i Kristiania. Mellom 1909 og 1918 var han sogneprest i Fredriksvern (Stavern), der han en periode også var formann i skolestyret og medlem av herredsstyret.
Frøvig var professor i nytestamentlige disipliner ved Menighetsfakultetet fra 1918 til 1940. Mellom 1918 og 1935 var han også medredaktør, og 1936-1937 eneredaktør, av Luthersk Kirketidende. Fra 1930 var han dessuten medredaktør for Tidsskrift for teologi og kirke. Han ga også ut flere teologiske fagbøker, og skrev en rekke artikler i dagspressen.
Daniel Andreas Frøvig hadde flere verv, blant annet var han fra 1919 medlem av styret for Bekjennelsestro presters broderkrets (en gruppe som holdt fast på den apostoliske trosbekjennelse som det grunnleggende i kirken, senere Prestelaget for Bibel og Bekjennelse), hvor han også var formann 1926-1938.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for Haugesund for 1885 er Frøvig oppført (kun som Andreas) som kobbersmedsvend i Strandgaden 2den sammen med familien. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er han oppført som prest i Hansteens gate 14. I adresseboka for Oslo for 1927 er Frøvig oppført i St. Olavs gate 29, opprinnelig en skolebygning fra 1879, overtatt av Menighetsfakultetet i 1923. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1950.
Ettermæle
I sin biografi om Ole Frøvig fra 1998, gir Geirmund Ihle denne beskrivelsen av broren Daniel Andreas Frøvig (utdrag):
| Daniel Andreas Frøvig tilhørte avgjort den bekjennelsestro retning innen det teologiske miljøet, med "sikker forankring på kirkens grunn", som det het. Hans begavelse var ubestridt, og de etterlatte skrevne arbeider, på norsk og tysk, forteller om en veldig arbeidskapasitet. Professoren omtales som en sunnhetsapostel. Også på sine eldre dager oppsøkte han sjøbadet når han besøkte hjembyen om sommeren. Tross sitt høytidelig ytre, med "fadermordere" og stivetøy som daglige gevanter, omtales han samtidig som en person med utpreget humoristisk sans og en smittende latter. | ||
Daniel Andreas Frøvig er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Titlene Professor og dr. theol. er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1927
- Adressebok for Oslo 1950
- Studentene fra 1890 : biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940. Oslo : (Grøndahl), 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ihle, Geirmund: Ole Frøvig : hjemstavnsmaleren. Digital versjon på Nettbiblioteket. Om Daniel Andreas Frøvigs bror, Ole.
- Norges gejstlighet i 1914. Christiania : Hanche, 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Andreas Frøvig i folketelling 1885 for Haugesund kjøpstad fra Digitalarkivet
- Andreas Frøvig i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet