Dannemannsplassen (Eiker, Haugset)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dannemannsplassen
Informasjonstavle ved Dannemannsplassen (be-2006-10-10-IMGP3447).JPG
Først nevnt: 1723
Fylke: Viken
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 71
Bnr: 1
Postnummer: 3300 Hokksund

Dannemannsplassen, også kjent som «Haugsethseter», var ei seter under gården Haugset på Eiker, seinere bebodd som husmannsplass fram til begynnelsen av 1930-tallet. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som «Haugseteie».

Navnet

Navnet «Haugsethseter» viser at stedet må ha vært brukt som seter av Haugset (gnr.71 i Øvre Eiker). Det har trolig først og fremst om selve setervollen og bebyggelsen der, men det kan også ha vært brukt om et større område, altså hele setermarka som ble brukt som sommerbeite i forbindelse med seterdriften og seinere av de fastboende brukerne. I skriftlige kilder blir plassen oftest kalt Haugseteie, noe som gjør at det kan være vanskelig å skille den fra andre plasser under denne gården.

Uttalen av navnet med lydskrift.

Navnet «Danemandspladsen» er kjent fra en husmannskontrakt fra 1845, men på 1800-tallet var trolig både dette og navnet «Pladsen» og i alminnelig bruk. Oddvar Foss skriver at uttrykket «dannemand» henger sammen med adjektivet «dande», som kan oversettes som «god, brav, hæderlig» - altså en plass der det bodde en bra og hederlig mann. Dette kan igjen være avledet av det gammelnorske «dugnadismadr», der det første leddet har blitt erstattet av det mellomtyske «dande» (presens partisipp til «don»). Betydningen blir da en «dugende mann». Foss skriver også at folk mener at det har bodd en danske her, men at dette skyldes en omtydning av det første leddet.[1] Dette er antakelig også årsaken til at formen «Danemandspladsen» ofte har vært brukt skriftlig. Det er uklart hvem den dugende mannen er som har gitt opphav til navnet.

Verken «Haugsetsetra» eller «Dannemannsplassen» er registrert som stedsnavn av Statens kartverk.

Beliggenhet

Dannemannsplassen lå i utmarka, i luftlinje omtrent 3,7 kilometer vest for Haugset-gårdene. Plassen lå rett ved Hoensvannet, i et område der det har vært mye seterdrift og bosetning, jakt, fiske og friluftsliv. Den ligger omtrent 100 meter fra Hoensvannshotellet, på motsatt side av Hoensvannsveien. Fra plassen går det en gammel sti innover mot Fjellbudalen og Holtefjell. Stien har vært merket av Den Norske Turistforening, men er mindre i bruk etter at det har blitt anlagt skogsbilvei inn til Prestvannet.

  • Kart som viser beliggenheten av Dannemannsplassen, omtrent 9 kilometer nordvest for Hokksund og drøyt 2 kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg.

    Kart som viser beliggenheten av Dannemannsplassen, omtrent 9 kilometer nordvest for Hokksund og drøyt 2 kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg.

  • Kart som viser Dannemannsplassens beliggenhet ved Hoensvannet.

    Kart som viser Dannemannsplassens beliggenhet ved Hoensvannet.

Koordinater: 59°47′26.37060″ N 9°45′29.39684″ Ø

Navneberget

Navneberget

Et spesielt kulturminne ved plassen er et navneberg med flere bokstaver innhogd, deriblant tre initialer, alle med årstallet 1900 tilføyd. Disse tre dro til Amerika like etter at de hogg inn sin hilsen i berget.[2]

Brukere

Tuftene etter plassen i november 2021.
Dannemannsplassen er en av de gamle boplassene der Eiker Historielag har satt opp skilt.

Området har vært brukt som setermark av Haugset-gårdene, som er oppført med seter i Matrikkelforarbeidet 1723. Ved delingen av utmarka ble setervollen liggende i skog som tilhørte bnr.1. Per Ivar Søbstad skriver at det antakelig har vært fast bosetning her siden midten av 1700-tallet, men nevner ikke noe kildebelegg for dette.[3] Først fra omkring midten av 1800-tallet er det mulig å identifisere hvem som bodde her, selv om mye er uklart også i denne perioden. På 1850- og 60-tallet ser det ut til at plassen var delt mellom to brukere.

1845-ca.1863: Gullik Juelsen og Kari Bentsdatter

I september 1845 underskrev eieren av Øvre Haugset, Haagen Johannessen, en festeseddel som ga Gullik Juelsen og hans arvinger rett til å bruke «Dannemandspladsen» for resten av sin levetid.[4]

Sannsynligvis var dette den Gullik Julsen som var født i Flesberg i 1789 og som vokste opp på gården Dokka sammen med moren, stefaren og en yngre bror.[5] I 1810 giftet han seg med Karen Bentsdatter fra Høgset i Rollag.[6] De fikk to barna:

Gullik og Kari bodde antakelig på Dannemannsplassen helt til hun døde i 1863 - Haugseteie ble da oppgitt som bosted. To år seinere bodde Gullik Julsen på Solbergsetra som enkemann og fattiglem.[13] Han døde på Åseie i 1870.[14]

Ca.1850-1888: Live Kirstine Sørensdatter

Husmannskona Live Kirstine Sørensdatter bodde på Haugseteie fra omkring 1850 og fram til hun døde i 1888. Det er vanskelig å si sikkert om hun bodde på Dannemannsplassen, men dette virker sannsynlig.[15]

Live Kirstine Sørensdatter var født på Loftstukverna i Sandsvær i 1812.[16] I 1834 ble hun gift med Kittil Herbrandsen, som opprinnelig var fra Rollag, men han bodde på Eiker da han ble konfirmert i 1827.[17] De fikk flere barn, både mens de bodde i Sandsvær og etter at de hadde flyttet til Eiker:

  • Turine Maria, født 1835 på Loftsukvern i Sandsvær.[18]
  • Anne Sophia Kittilsdatter, født 1837 på Loftsukvern i Sandsvær.[19]
  • Hans Jørgen Kittilsen, født 1840 på Loftsukvern i Sandsvær.[20]
  • Anne Sophie Kittilsdatter, født 1843 på Brudevollen i Lurdalen,[21]
  • Olaus Kittilsen, født 1847 på Ødeskogeie i Bakke sogn på Eiker.[22]

Det er uklart når familien kom til Dannemannsplassen - det kan ha vært så tidlig som rundt 1850, men det er også mulig at de først flyttet dit på begynnelsen av 1860-tallet. Ved folketellingen 1865 bodde Live Kirstine der alene. Det står at hun er gift, men «Hendes Mand fraværende i Længere Tid».[23] I 1875-tellingen er hun oppført som fraskilt. Hun var da 63 år gammel og fikk understøttelse fra fattigvesenet.[24] Hun døde på Haugseteie i 1888.[25]

Ved folketellingen 1865 var det to brukere av Dannemannsplassen. Live Kirstine Sørensdatter hadde ei ku, sådde 1/4 tønne bygg og satte 1 tønne poteter. Den største andelen ble imidlertid brukt av ekteparet Ole Evensen og Kari Gulliksdatter.[26]

1854-1872: Ole Evensen og Kari Gulliksdatter

Ole Evensen var født og oppvokst på Stubberudeie, der han ble konfirmert i 1847.[27] Han bodde fortsatt der da han giftet seg i 1854 med Kari Gulliksdatter på Dannemannsplassen.[28]

Som nygifte bosatte de seg på Haugseteie, sannsynligvis hos hennes foreldre på Dannemannsplassen, og de overtok etter hvert som brukere av denne plassen. De fikk barna:

  • Tvillingene Karen Marie Olsdatter og Birthe Olsdatter, født på Haugseteie 21/2-1854. Begge døde ved fødselen.
  • Edvard Olsen, født på Haugseteie i 1855.[29]Han ble konfirmert i 1870.[30]
  • Berthe Karine, født på Haugseteie i 1858.[31]Hun ble konfirmert i 1873.[32]

Kari Gulliksdatter døde i 1871, og året etter giftet Ole Evensen seg på nytt, med Gunhild Kristensdatter fra Svene.[33] Den eldste datteren deres ble født på Dannemannsplassen i 1872, men deretter flyttet de til Nordre Ås i Svene.[34], slik at Live Kirstine Sørensdatter ble boende igjen alene på Dannamannsplassen.

Ca.1878-1887: Ole Olsen og Sønnev Gulliksdatter

På slutten av 1870-tallet kom ekteparet Ole Olsen og Sønnev Gulliksdatter fra Flesberg og bosatte seg på Haugseteie, sannsynligvis på Dannemannsplassen, der den aldrende Live Kirstine Sørensdatter antakelig hadde bodd alene i noen år.

Ved folketellingen 1875 bodde Ole og Sønnev på plassen Borgerud under gården Ødeberg i Flesberg, [35] og barna ble skrevet inn i skoleprotokollene på Eiker med Borgerud som etternavn. Seinere ble det imidlertid oppført som «Haugseteie».[36] De hadde barna:

  • Ole Olsen, født 1867 i Flesberg.
  • Gullik Olsen, født 1869 i Flesberg.
  • Gulbrand Olsen, født 1874 i Flesberg.
  • Sofie Mathilde Olsdatter, født 1883 på Eiker.

I 1887 kjøpte Ole Olsen Humlebekksetra,[37] og ved folketellingen 1891 bodde familien der.[38] Seinere begynte de å bruke slektsnavnet Landerud.

Ca.1892-1902: Ole Evensen og Gunhild Kristensdatter

Dannemannsplassen i 1919.
Tømmerkjørere ved Dannemannsplassen en gang i mellomkrigsårene.

Det er ikke oppført noen beboere på Dannemannsplassen ved folketellingen 1891, og sannsynligvis sto den ubebodd i noen år etter at Live Kirstine døde i 1888.[39]

Derimot flyttet en annen tidligere bruker tilbake til til Dannemannsplassen i løpet av 1890-tallet. Det var Ole Evensen, som i rundt 20 år hadde bodd i Numedal sammen med sin andre kone, Gunhild Kristensdatter. I 1891 bodde familien på plassen Hoffen i Svene,[40] men ikke lenge etter har de flyttet tilbake til Dannemannsplassen. De hadde mange barn, men antakelig var det bare de yngste som flyttet med til Eiker:

  • Kari Olsdatter, født 1872 på Eiker.[41] Hun giftet seg i 1904 med Karl Gustav Holm.[42]
  • Ole Olsen, født 1874 i Flesberg.[43]
  • Marit Olsdatter, født 1877 i Flesberg.[44]
  • Kristen Olsen, født 1879 i Flesberg.[45]
  • Anne Olsdatter, født 1882 i Flesberg.[46]
  • Øivin Olsen, født 1884 i Flesberg.[47]
  • Berit Olsdatter, født 1887 i Flesberg.[48]
  • Nils Olsen, født 1889 i Flesberg.[49]

Ole Evensen døde i 1899, og ved Ved folketellingen året etter bodde Gunhild som enke på plassen sammen med den 13 år gamle datteren Berit. De levde av plassen og hadde kuer og høns, korn- og potetavling samt kjøkkenhage.[50]

1902-1932: Even Olsen og Gunhild Kristensdatter

I 1902 giftet Gunhild Kristensdatter seg på nytt, med enkemannen Even Olsen, som i mange år hadde bodd på Skjølsetra.[51] Etter at han ble enkemann, hadde han bodd i Hokksund en kort periode, men nå flyttet han tilbake til traktene rundt Hoensvannet og bosatte seg på Dannemannsplassen sammen med Gunhild. De fikk ingen barn, og de bodde alene på plassen bpde ved folketellingen 1910[52] og ved folketellingen 1920.[53] Even Olsen står oppført med skogsarbeider som yrke, mens Gunhild ganske sikkert tok seg av husdyra på plassen.

På begynnelsen av 1900-tallet ble området rundt Hoensvannet ikke bare brukt som setermarka og til tømmerhogst, men også til jakt, fiske og fotturisme. Blant annet har friluftsmannen Sophus Aars skildret naturopplevelser i dette området i bøker fra slutten av 1800-tallet, og i Drammens og Oplands Turistforenings årbok fra 1937 skrev Hans Jensen om stedet i artikkelen «Gjennem setergrenda på Eikerskogen»:«Åpent og vennlig nede på flate lå Danemannsplassen hvor vi hilste på veteranene her i setergrenda, gamle Even og Gunhild. Her var det før riktig en stasjon for skogstrafikken på disse kanter, med kjørere og huggere, og Gunhilds kaffekjele var i sving til alle døgnets tider. De to gamle er nu vandret bort, og den pene husklyngen som lå her er snart helt forsvunnet.»[54]

Jensen fikk rett i at husene ville forsvinne, men det er fortsatt synlige tufter etter flere bygninger ved Dannemannsplassen, både stuebygninger og uthus. Tuftene ligger spredt over et større område, og dette kan ha sammenheng med at det i flere år var to brukere av plassen - men det ble også satt opp nye bygninger omkring forrige århundreskifte. Den siste stua som ble satt opp på Dannemannsplassen skal ha vært et nedlagt meieri som ble flyttet opp dit fra bygda. Dessuten bygde Even og Gunhild et lite hus som de leide ut til turister og andre som hadde behov for husly.[55]

Gunhild Kristensdatter døde i 1928 og Even Olsen i 1932. De var de siste fastboende på Dannemannsplassen, men på denne tida var det kommet i gang hyttebygging rundt Hoensvannet, og i 1939 ble Hoensvannshitellet bygd like ved. Den gamle stua på plassen solgt og flyttet nærmere vannet, der den var i bruk som hytte til midten av 1960-tallet.

Bilder fra plassen

  • Even og Gunhild med gjester i husmannsstua, antakelig på 1920-tallet.

    Even og Gunhild med gjester i husmannsstua, antakelig på 1920-tallet.

  • Husmann Even Olsen fotografert foran plassen sammen med tre ungdommer i 1931.

    Husmann Even Olsen fotografert foran plassen sammen med tre ungdommer i 1931.

  • Ungdommene Arthur Olsen, Karl Karlsen og Oddvar Hansen fotografert ved plassen i 1931.

    Ungdommene Arthur Olsen, Karl Karlsen og Oddvar Hansen fotografert ved plassen i 1931.



Kilder

Referanser

  1. ↑ Foss, s.108
  2. ↑ Søbstad, s.129
  3. ↑ Søbstad, s.128
  4. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 104: Fæsteseddel fra Haagen Johannesen til Gullik Guelsen, hans hustru og 2 Døttre for levetid paa Plads Dannemandspladsen, dat 5 Sep 1845, tl 12 s.M. Pb fol.134
  5. ↑ Folketellingen 1801. Flesberg prestegjeld - krets 1, liste 76: Dokka Nordre
  6. ↑ Ministerialbok for Rollag. Vielse 8/4-1910
  7. ↑ Ministerialbok for Flesberg. Dåp 28/2-1813
  8. ↑ My Heritage: Kirkebok for Modum prestegjeld (SAKO/A-234/G/Ga/L0003, pag.247-248)
  9. ↑ MyHeritage:Nils Gulliksen
  10. ↑ Ministerialbok for Flesberg. Dåp 12/11-1820
  11. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 25/10-1835
  12. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 2/1-1852
  13. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 8, liste 46: Solbergsæter
  14. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger
  15. ↑ I folketellingene både i 1865 og 1875 er hun nevnt etter beboerne på Nyvollen og Kampebråtan, som er de nærmeste plassene øst for Dannemannsplassen.
  16. ↑ MyHeritage: Live Kirstine Herbrandsen
  17. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 29/4-1827
  18. ↑ MyHeritage: Kirkebok for Sandsvær (SAKO/A-244/G/Ga/L0003, s.426-427)
  19. ↑ MyHeritage: Kirkebok for Sandsvær (SAKO/A-244/G/Ga/L0003, s.454-455)
  20. ↑ MyHeritage: Kirkebok for Sandsvær (SAKO/A-244/F/Fa/L0005)
  21. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 5/6-1842
  22. ↑ Klokkerbok for Bakke sogn. Dåp 13/6-1847
  23. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 6, liste 55: Haugsæt
  24. ↑ Folketellingen 1875. Eiker prestegjeld - krets 7, liste 57: Haugsætheie
  25. ↑ MyHeritage: Kirkebok for Bakke (SAKo/A-4/G/Gb/L0003, fol.162)
  26. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 6, liste 55: Haugsæth
  27. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 10/10-1846
  28. ↑ Klokkerbok for Eiker. Vielse 10/2-1854
  29. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/6-1855: Edvard, født 9/5-1855 - barn av Hmd. Ole Evensen Haugseteie og Kari Gulliksd.
  30. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 1/5-1870
  31. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 23/1-1859: Berthe Karine, født 15/11-1858 - barn av Arb. Ole Evensen Haugsætheie og Kari Gulliksd.
  32. ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmerte 20/4-1873
  33. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 14/5-1872
  34. ↑ Folketellingen 1875. Flesberg prestegjeld - krets 5, liste 59
  35. ↑ Folketellingen 1875. Flesberg prestegjeld - krets 2a, liste 23: Borgerud Plads
  36. ↑ Søbstad, s.129. Han skriver en del om denne familien, blant annet basert på skoleprotokollene, men antakelig også muntlige kilder.
  37. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 188
  38. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 16, liste 3: Humlebekseter
  39. ↑ Søbstad (s.129) skriver at Ole og Sønnevs sønn, Gullik Olsen brukte Dannemannsplassen i noen år på 1890-tallet, men det kan ikke stemme. Han bodde på plassen Finnerud i Lurdalen fram til 1897, da han overtok Humlebekksetra etter foreldrene.
  40. ↑ Folketellingen 1891 Flesberg herred - krets 14, liste 14: Hoffen
  41. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 8/9-1872
  42. ↑ Klokkerbok for Eiker. Vielse 30/12-1904
  43. ↑ Ministerialbok for Flesberg. Dåp 21/6-1874
  44. ↑ Klokkerbok for Flesberg. Dåp 25/2-1877
  45. ↑ Ministerialbok for Svene sogn. Dåp 15/5-1879
  46. ↑ Ministerialbok for Svene sogn. Dåp 5/5-1882
  47. ↑ Ministerialbok for Svene sogn. Dåp 21/8-1884
  48. ↑ Klokkerbok for Flesberg. Dåp 17/7-1887
  49. ↑ Klokkerbok for Flesberg. Dåp 3/11-1889
  50. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Eiker herred - krets 7b, liste 83: Haugseteje
  51. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 10/3-1902
  52. ↑ Øvre Eiker herred - krets 21, liste 4: Danmandspladsen, Haugsæteie
  53. ↑ Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 21, liste 3
  54. ↑ Hans Jensen 1937, s.89
  55. ↑ Søbstad, s.129


Eiker Leksikons logo.jpeg Dannemannsplassen (Eiker, Haugset) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Dannemannsplassen_(Eiker,_Haugset)&oldid=1697234»