Den norske legion: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:
{{sitat|Jeg sverger ved Gud den hellige ed, at jeg i kampen mot bolsjevismen vil vise den tyske forsvarsmakts øverste krigsherre, Adolf Hitler, ubetinget troskap, og som tapper soldat til en hver tid være beredt til å sette livet inn for denne ed.}}
{{sitat|Jeg sverger ved Gud den hellige ed, at jeg i kampen mot bolsjevismen vil vise den tyske forsvarsmakts øverste krigsherre, Adolf Hitler, ubetinget troskap, og som tapper soldat til en hver tid være beredt til å sette livet inn for denne ed.}}


Etter interne kranglinger og maktkamp ble ble Bakke overført til 5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] ved Østfrontens sørlige avsnitt og [[Arthur Quist]] ble ny sjef fra 20. desember 1941. 1. januar 1942 ble Bataljon Viken omskapt til Den norske legion, og består av 1218 norske soldater som avsluttet utdaningen i Fallingbostel og transporteres til Stettin som ''Heerestrupp'', det vil si som en uavhengig enhet underlagt en kommandostab.
Etter interne kranglinger og maktkamp ble ble Bakke overført til [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] ved Østfrontens sørlige avsnitt og [[Arthur Quist]] ble ny sjef fra 20. desember 1941. 1. januar 1942 ble Bataljon Viken omskapt til Den norske legion, og består av 1218 norske soldater som avsluttet utdaningen i Fallingbostel og transporteres til Stettin som ''Heerestrupp'', det vil si som en uavhengig enhet underlagt en kommandostab.


Legionen kom til sørige delen av fronten ved [[Leningrad]] [[18. februar]] [[1942]] og ble satt under kommando av [[2. SS-Infanteri-Brigade]]. Styrken besto da av tre geværkompanier, et mitraljøsekompani (4. kompani) og et panservernkompani (14. Pak. kompani) I perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943 ble de supplert med 1. SS-politikompani under ledelse av politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], som hadde fått graden SS-Hauptsturmführer (kaptein). Dette var en enhet som utelukkende var rekruttert blant politiet og besto av tre tropper. I motsetning til alle de andre, fikk de ikke sin militære utdanning i Tyskland, men i Grefsrud-leiren og i området bak Leningradsfronten i perioden 16. september til 7. oktober før de ble satt inn ved fronten.
Legionen kom til sørige delen av fronten ved [[Leningrad]] [[18. februar]] [[1942]] og ble satt under kommando av [[2. SS-Infanteri-Brigade]]. Styrken besto da av tre geværkompanier, et mitraljøsekompani (4. kompani) og et panservernkompani (14. Pak. kompani) I perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943 ble de supplert med 1. SS-politikompani under ledelse av politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], som hadde fått graden SS-Hauptsturmführer (kaptein). Dette var en enhet som utelukkende var rekruttert blant politiet og besto av tre tropper. I motsetning til alle de andre, fikk de ikke sin militære utdanning i Tyskland, men i Grefsrud-leiren og i området bak Leningradsfronten i perioden 16. september til 7. oktober før de ble satt inn ved fronten.

Sideversjonen fra 13. jan. 2019 kl. 10:30

Soldater fra Den norske legion på Østfronten, september 1941.
Foto: Bang
Soldater fra Den norske legion forhører sovjetiske fanger på Østfronten, juni 1942.
Foto: Bang

Den norske legion (på tysk SS-Freiwilligen-Legion Norwegen) var en norsk avdeling av Waffen-SS. Den ble opprettet 1. august 1941. De fleste som lot seg verve ønsket å kjempe mot Sovjetunionen, som Tyskland hadde angrepet i juni 1941. Formelt sett var ikke enheten en del av Waffen-SS, men ble likevel umiddelbart inkorporert i denne.

Avdelingen ble først satt opp på Bjølsen skole i Oslo, hvor de fikk utlevert uniformer. Mange ble overrasket over at det var tyske SS-uniformer, og ikke norske uniformer som de var lovet. Enheten kalles Bataljon Viken og var under ledelse av Legion-Sturmbannführer Jørgen Bakke, og var tenkt som den første av flere bataljoner. 9. juli blir det gitt ordre om overføring til Tyskland for videre opplæring, og etter innledende opptrening på Gulskogen ble de i august 1941 sendt til militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland. Bataljon Viken fikk der en syv måneder lang grunnopplæring, og Bakke utnevnes til sjef for Den norske legion. Noe senere ankom også Olaf T. Lindvig fra Gulskogen Leir med ytterligere 60-70 nye rekrutter, og Lindvig blir kompanisjef for disse som SS-Untersturmführer.

Den 15. januar 1942 ble det opprettet en egen rekruttskole for legionen, den såkalte Grefsrudleiren i Botne kommune, liggende sørvest for Holmestrand. Den hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I 1943 ble skolen nedlagt i forbindelse med at man planla å avvikle legionen.

Legionen skulle være en norsk avdeling med norske uniformer, norsk som kommandospråk og med norsk befal. Soldatene skulle kjempe sammen med finnene mot Sovjetunionen. En del så på dette som kimen til opprettelsen av en ny norsk hær, men det satte tyske myndigheter en stopp for ved å nedlegge staben i Oslo. Enkelte ble nok skeptiske til dette, da de først og fremst var interessert i å kjempe i norsk uniform mot Sovjetunionen, og ikke nødvendigvis i å gå i tysk tjeneste. Finske myndigheter var forsiktige i sin omgang med legionen, idet de ikke ville komme i konflikt med Londonregjeringen, og dermed ville de ikke ta imot norske frivillige. Dermed ble Den norske legion eneste mulighet for de som ville østover.

Soldatene i legionen bar den første tiden løven fra det norske riksvåpen i stedet for SS-runer på det ene kragespeilet. Kommandospråket var formelt sett norsk, men dette fungerte ikke alltid i praksis. Det norske befalet ble lært opp av tyskere, og kunne ikke alltid skifte over til norsk når de skulle lære opp soldatene.

Det ble også krangel om hvilken ed som skulle avlegges før styrken ble sendt i kamp. I SS ble det avlagt ed om personlig lojalitet til Adolf Hitler som person («Adolf Hitler som fører og kansler for det stortyske rike»), men det endte opp med at soldatene i Den norske legion avla følgende ed hvor denne gikk til Hitler i kraft av øverstkommanderende:

Jeg sverger ved Gud den hellige ed, at jeg i kampen mot bolsjevismen vil vise den tyske forsvarsmakts øverste krigsherre, Adolf Hitler, ubetinget troskap, og som tapper soldat til en hver tid være beredt til å sette livet inn for denne ed.

Etter interne kranglinger og maktkamp ble ble Bakke overført til 5. SS-Panzer-Division «Wiking» ved Østfrontens sørlige avsnitt og Arthur Quist ble ny sjef fra 20. desember 1941. 1. januar 1942 ble Bataljon Viken omskapt til Den norske legion, og består av 1218 norske soldater som avsluttet utdaningen i Fallingbostel og transporteres til Stettin som Heerestrupp, det vil si som en uavhengig enhet underlagt en kommandostab.

Legionen kom til sørige delen av fronten ved Leningrad 18. februar 1942 og ble satt under kommando av 2. SS-Infanteri-Brigade. Styrken besto da av tre geværkompanier, et mitraljøsekompani (4. kompani) og et panservernkompani (14. Pak. kompani) I perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943 ble de supplert med 1. SS-politikompani under ledelse av politiminister Jonas Lie, som hadde fått graden SS-Hauptsturmführer (kaptein). Dette var en enhet som utelukkende var rekruttert blant politiet og besto av tre tropper. I motsetning til alle de andre, fikk de ikke sin militære utdanning i Tyskland, men i Grefsrud-leiren og i området bak Leningradsfronten i perioden 16. september til 7. oktober før de ble satt inn ved fronten.

Legionen gjorde tjeneste et års tid ved dette frontavsnittet. Soldatene ble så trukket ut og fraktet til militærleiren Grafenwöhr i Bayern. De som hadde ønsket å slutte og haddde opprinnelig kontrakt ble sendt til Norge og dimittert 10. mai 1943 i Oslo, mens omkring 300 mann i juli 1943 ble overført til det nyoppsatte SS-Panzergrenadier-Regiment 23 Norge. Soldatene fra legionen ble der regimentets 1. bataljon. Staben og de to andre bataljonene ble hentet fra SS-Panzergrenadierregiment Nordland. Regimentet var knyttet til Regiment Danmark i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland». I mai 1945 gikk det som var igjen av divisjonen i sovjetisk krigsfangenskap.

Den norske legion hadde sitt vervekontor i Karl Johans gate 45 og administrasjon i Drammensveien 105.

Blant kjente frontkjempere i Den norske legion var troppsjefene Bjørn Østring, Kjell Kracht, Sophus Kahrs og Bjørn Noreger (som deretter overtok ledelsen av Frontkjemperkontoret), kompanisjefene Olaf T. Lindvig, Ragnar Berg, Frode Halle, Karsten Sveen, Finn Gunnar Finson og Jonas Lie (Politikompaniet), samt kommandanten Arthur Qvist.

Galleri

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Den_norske_legion&oldid=1255868»