Det musicalske Lyceum: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Det musicalske Lyceum]]''' var en musikkforening som ble opprettet i [[Christiania]] i 1810 og varte frem til rundt 1838 og regnes som Christianias første faste musikkselskap. | '''[[Det musicalske Lyceum]]''' var en musikkforening som ble opprettet i [[Christiania]] i 1810 og varte frem til rundt 1838 og regnes som Christianias første faste musikkselskap. | ||
Lyceet bygget på ideen om at det skulle være | Lyceet bygget på ideen om at det skulle være "et Selskab oprettet til Musikens Fremme, og til at soutinere uformuende og overhodet duelige Artister." | ||
Noen av initiativtagerne til Lyceet var embetsmannen [[Hans Hagerup Falbe]], kjøpmannen og komponisten [[Lars Møller Ibsen (1786-1846)|Lars Møller Ibsen]] og forretningsmannen [[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thrane]]. | Noen av initiativtagerne til Lyceet var embetsmannen [[Hans Hagerup Falbe]], kjøpmannen og komponisten [[Lars Møller Ibsen (1786-1846)|Lars Møller Ibsen]] og forretningsmannen [[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thrane]]. Stadsmusikant [[Fredrik Christian Groth]] ble Lyceets første leder. Senere tok [[Waldemar Thrane (1790–1828)|Waldemar Thrane]] over som "orchester-anfører", etter et studieopphold i København. | ||
Thrane-familien hadde over en periode før Lyceets oppstart arrangert huskonserter hver lørdag i hjemmet sitt. Paul | Thrane-familien hadde over en periode før Lyceets oppstart arrangert huskonserter hver lørdag i hjemmet sitt. Waldemars far, [[Paul Thrane (1751–1830)|Paul Thrane]]<nowiki/>s barn kunne spille forskjellige instrumenter og de dannet sitt eget lille orkester, og dette skal ha inspirert til dannelsen av Lyceet.<ref>Boye, Else: ''Paul Thrane'' i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 6. april 2021 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Paul_Thrane</nowiki></ref> | ||
[[Fil:Grændsehaven før 1890.pg.jpg|miniatyr|Grændsehaven, som lå i Akersgata 38.]] | [[Fil:Grændsehaven før 1890.pg.jpg|miniatyr|Grændsehaven, som lå i Akersgata 38.]] | ||
Navnet | Navnet "Det musikalske Lyceum" dukker for første gang opp i en annonse i avisen [[Christiania Intelligentssedler]] den 2. oktober 1810: | ||
{{Sitat|''Til bedste for det nyopprettetde musikalske Lyceum opfører Samme en Instrumental- og Vokal-Concert (hvis Indhold nærmere skal blive bekjendtgjort) paa Theatret i Grændsehaven, næstkommende Søndag den 7de October Klokken 6 Slet Eftermiddag. Billette à 1 Rdler Stykket kan erholdes Dagen forud, hos Selskabets Casserer Herr Sorenskriver Bryn, boende lige overfor Stadsmusicant Groth, fra 10-1, den følgende Dag paa samme Tid, samt ved Indgangen, som aabnes Klokken 5.''}} | {{Sitat|''Til bedste for det nyopprettetde musikalske Lyceum opfører Samme en Instrumental- og Vokal-Concert (hvis Indhold nærmere skal blive bekjendtgjort) paa Theatret i Grændsehaven, næstkommende Søndag den 7de October Klokken 6 Slet Eftermiddag. Billette à 1 Rdler Stykket kan erholdes Dagen forud, hos Selskabets Casserer Herr Sorenskriver Bryn, boende lige overfor Stadsmusicant Groth, fra 10-1, den følgende Dag paa samme Tid, samt ved Indgangen, som aabnes Klokken 5.''}} | ||
Repertoaret bestod av mye samtidsmusikk, blant annet komposisjoner skrevet av Lyceets egne Hans Hagerup Falbe, som ustanselig komponerte kantater til alle slags formål, som fødselsdager, begravelser og innvielser av nye bygg. Lyceet fikk også partitur og noter tilsendt fra utlandet, blant annet samtidsverker av Dussek, Rossetti og Kreutzer. Spesielt populært var utdragene fra operaer og klaverkonserter skrevet av Mozart, samt operautdrag av Cherubini, Dupuy, Claus Schall og Paisello. Lyceet var også en aktiv arena for utveksling av utenlandske musikere, som ofte kom på turne til Norge og holdt konserter. Flere musikere kom tilbake igjen og igjen. | Repertoaret bestod av mye samtidsmusikk, blant annet komposisjoner skrevet av Lyceets egne huskomponist [[Hans Hagerup Falbe]], som ustanselig komponerte kantater til alle slags formål, som fødselsdager, begravelser og innvielser av nye bygg. | ||
Lyceet fikk også partitur og noter tilsendt fra utlandet, blant annet samtidsverker av Dussek, Rossetti og Kreutzer. Spesielt populært var utdragene fra operaer og klaverkonserter skrevet av Mozart, samt operautdrag av Cherubini, Dupuy, Claus Schall og Paisello. Lyceet var også en aktiv arena for utveksling av utenlandske musikere, som ofte kom på turne til Norge og holdt konserter. Flere musikere kom tilbake igjen og igjen. | |||
== Lyceets medlemmer == | == Lyceets medlemmer == | ||
Mot 1827 regnes Lyceet for å ha hatt bortimot 200 medlemmer. | Mot året 1827 regnes Lyceet for å ha hatt bortimot 200 medlemmer. | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|+Tabell over Lyceets medlemmer 1810-1838: | |+Tabell over Lyceets medlemmer 1810-1838: | ||
Linje 60: | Linje 62: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Fredrik Christian Groth | ||
| | | | ||
|Fiolinist, organist | |||
|Stadsmusikant | |Stadsmusikant | ||
| | |Far til Florentz og Christian Groth | ||
|- | |- | ||
|Florentz Groth | |Florentz Groth | ||
Linje 70: | Linje 72: | ||
| | | | ||
| | | | ||
| | |Sønn av Fredrik Christian Groth | ||
|- | |- | ||
|Christian Groth (junior) | |Christian Groth (junior) | ||
Linje 76: | Linje 78: | ||
| | | | ||
| | | | ||
| | |Sønn av Fredrik Christian Groth | ||
|- | |- | ||
|Grimseth | |Grimseth | ||
Linje 86: | Linje 88: | ||
|C. Hammer | |C. Hammer | ||
| | | | ||
| | |Fløytist | ||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 128: | Linje 130: | ||
|[[Jens Sang (1764-)|Jens Sang]] | |[[Jens Sang (1764-)|Jens Sang]] | ||
| | | | ||
| | |Organist, fiolinist | ||
|Musikkpedagog, organist | |Musikkpedagog, organist | ||
| | | | ||
Linje 134: | Linje 136: | ||
|[[Conrad Nicolai Schwach (1793-1860)|Conrad Nicolai Schwach]] | |[[Conrad Nicolai Schwach (1793-1860)|Conrad Nicolai Schwach]] | ||
| | | | ||
| | |Fiolinist | ||
|Forfatter, jurist | |Forfatter, jurist | ||
| | | | ||
Linje 152: | Linje 154: | ||
|[[Waldemar Thrane (1790–1828)|Waldemar Thrane]] | |[[Waldemar Thrane (1790–1828)|Waldemar Thrane]] | ||
| | | | ||
| | |Fiolinist | ||
|Komponist, orkesterleder | |Komponist, orkesterleder | ||
| | | | ||
Linje 160: | Linje 162: | ||
| | | | ||
|Kjøpmann, trelasthandler | |Kjøpmann, trelasthandler | ||
| | |Far til Waldemar Thrane, David Thrane og Johannes Thrane | ||
|- | |- | ||
|Thulstrup | |Thulstrup |
Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 09:27
Det musicalske Lyceum var en musikkforening som ble opprettet i Christiania i 1810 og varte frem til rundt 1838 og regnes som Christianias første faste musikkselskap.
Lyceet bygget på ideen om at det skulle være "et Selskab oprettet til Musikens Fremme, og til at soutinere uformuende og overhodet duelige Artister."
Noen av initiativtagerne til Lyceet var embetsmannen Hans Hagerup Falbe, kjøpmannen og komponisten Lars Møller Ibsen og forretningsmannen Paul Thrane. Stadsmusikant Fredrik Christian Groth ble Lyceets første leder. Senere tok Waldemar Thrane over som "orchester-anfører", etter et studieopphold i København.
Thrane-familien hadde over en periode før Lyceets oppstart arrangert huskonserter hver lørdag i hjemmet sitt. Waldemars far, Paul Thranes barn kunne spille forskjellige instrumenter og de dannet sitt eget lille orkester, og dette skal ha inspirert til dannelsen av Lyceet.[1]
Navnet "Det musikalske Lyceum" dukker for første gang opp i en annonse i avisen Christiania Intelligentssedler den 2. oktober 1810:
Til bedste for det nyopprettetde musikalske Lyceum opfører Samme en Instrumental- og Vokal-Concert (hvis Indhold nærmere skal blive bekjendtgjort) paa Theatret i Grændsehaven, næstkommende Søndag den 7de October Klokken 6 Slet Eftermiddag. Billette à 1 Rdler Stykket kan erholdes Dagen forud, hos Selskabets Casserer Herr Sorenskriver Bryn, boende lige overfor Stadsmusicant Groth, fra 10-1, den følgende Dag paa samme Tid, samt ved Indgangen, som aabnes Klokken 5. | ||
Repertoaret bestod av mye samtidsmusikk, blant annet komposisjoner skrevet av Lyceets egne huskomponist Hans Hagerup Falbe, som ustanselig komponerte kantater til alle slags formål, som fødselsdager, begravelser og innvielser av nye bygg.
Lyceet fikk også partitur og noter tilsendt fra utlandet, blant annet samtidsverker av Dussek, Rossetti og Kreutzer. Spesielt populært var utdragene fra operaer og klaverkonserter skrevet av Mozart, samt operautdrag av Cherubini, Dupuy, Claus Schall og Paisello. Lyceet var også en aktiv arena for utveksling av utenlandske musikere, som ofte kom på turne til Norge og holdt konserter. Flere musikere kom tilbake igjen og igjen.
Lyceets medlemmer
Mot året 1827 regnes Lyceet for å ha hatt bortimot 200 medlemmer.
Navn (alfabetisk - etternavn): | År: | Instrument: | Profesjon/ yrke: | Kommentar: |
---|---|---|---|---|
Carl F. Balle | Gartner (?) | |||
H. R. Bruun | ||||
Christian Eger | Kjøpmann, stortingsrepresentant | |||
Hans Hagerup Falbe | Embetsmann, statsråd | |||
Garmann | ||||
Gotschalk | ||||
Fredrik Christian Groth | Fiolinist, organist | Stadsmusikant | Far til Florentz og Christian Groth | |
Florentz Groth | Sønn av Fredrik Christian Groth | |||
Christian Groth (junior) | Sønn av Fredrik Christian Groth | |||
Grimseth | ||||
C. Hammer | Fløytist | |||
Lars Møller Ibsen | Slagverk (paukist), sanger | Kjøpmann, komponist | ||
Peder Carl Lasson | Høyesterettsjustitiarius, redaktør | |||
Morgenstierne | ||||
E. Munck/Munch | ||||
Nilson | ||||
Lars Roverud | Musikkpedagog, musikkhandler | |||
Jens Sang | Organist, fiolinist | Musikkpedagog, organist | ||
Conrad Nicolai Schwach | Fiolinist | Forfatter, jurist | ||
Johannes Thrane | Handelsmann, stortingsrepresentant | |||
David Thrane | Riksbankdirektør | |||
Waldemar Thrane | Fiolinist | Komponist, orkesterleder | ||
Paul Thrane | Kjøpmann, trelasthandler | Far til Waldemar Thrane, David Thrane og Johannes Thrane | ||
Thulstrup | ||||
Lorentz Wittrup | ||||
Konsertlivet på Lyceet 1810-1815
Avisutdrag og annonser som er bevart, viser at konsertlivet på Det musikalske Lyceum kan ha sett omtrent slik ut i den første perioden fra 1810-1815:
År | Dato | Dirigent | Program | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
1810 | 7. oktober | Første del:
Ouverture af Winter Fleute-concert af Berbiguier Terzet af Syngestykket: Ungdom og galskab, med Obligat-Harpe Violin-Concert af Kreutzer Andre del: Sørge-Cantate, forhen given i Anledning af Hans Kongelige Høihed Prins Christian Augusts Død |
||
1811 | 7. februar | En times Ægteskab, musikk av N. D. Alayrac | ||
22. september
29. september |
Arrestanten, musikk av D. Della Maria | |||
1812 | 2. februar | En times Ægteskap | ||
23. februar | Huuskjøbet, musikk av N. D. Alayrac | |||
18. mai | Barnlig Kierlighed | |||
1.november
8. november |
Lønkammeret, musikk av Solié | |||
13. desember | Les visitandines, "Nonnerne", musikk av Devienne | Tekst oversatt av Envold de Falsen. | ||
1813 | 24. jauar | Arrestanten | ||
7. mars,
14. mars 7. november |
Skatten, musikk av E. H. Méhul | |||
16. november
22. november |
De to Dage (4 akter) | |||
1814 | 27. mars | Skielmen i sin egen skare, musikk av Gaveaux | ||
4. mai
12. mai |
Tante Aurore | |||
15. desember
18. desember |
Lønkammeret | |||
1815 | 22. januar | Bødkeren, musikk av Audinot | Pantomime | |
5. mars
9. mars 12. mars |
Bortførelsen fra Seraljet | |||
18. april,
19. april og 23. april |
Adolph og Clara, musikk av Alayrac
Fruentimmerhaderen |
Bygningen
Det musikalske Lyceum arrangerte konserter på Grændsehaven, som var eid av James Collett, og var der Det Dramatiske Selskab holdt til. Adressen var Akersgata 38, der Oslo Nye Teater ligger i dag.
Referanser
- ↑ Boye, Else: Paul Thrane i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 6. april 2021 fra https://nbl.snl.no/Paul_Thrane
Kilder og litteratur
- Qvamme, Børre: Det musicalske Lyceum og konsertlivet i Christiania 1810-1838. Solum Forlag, 2002
- Qvamme, Børre: Musikkliv i Christiania. Fra Arilds tid til Arild Sandvold. Solum Forlag, 2000, s. 25-29
- Anker, Øyvind: dramatiske selskab i Christiania. Utg. Ø. Anker. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Boye, Else: Paul Thrane i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 6. april 2021 fra https://nbl.snl.no/Paul_Thrane