Didrich von Cappelen (1761–1828)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Diderik von Cappelen (født 21. juni 1761 i Skien, død 3. april 1828 samme sted) var grosserer, trelasthandler, skipsreder og brukseier i Skien, samt representant fra Skien by til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Han skrev ofte selv navneformen Didrich von Cappelen, eller som på Grunnloven kortformen Did.Cappelen. På hans gravplate i Skien er han betegnet som Diderik von Cappelen, og denne navneformen er også mye brukt ellers.

På Eidsvoll 1814

På Eidsvoll tilhørte von Cappelen grupperingene rundt Herman Wedel Jarlsberg, Peder Anker, Severin Løvenskiold og Jacob Aall i Unionspartiet. Han kjente disse gjennom forretningsvirksomhet og slektskapsbånd.

Under forhandlingene på Eidsvoll skrev Diderik von Cappelen flere brev hjem til Skien der de gikk på sirkulasjon i byen. Han gjorde seg imidlertid ikke spesielt bemerket gjennom innlegg i debatter e.l.

Tegning av seglet Didrich satt på Grunnloven.

Virksomhet

Diderik von Cappelen drev en omfattende næringsvirksomhet som trelastgrosserer og skipsreder, med utgangspunkt i Skien og Grenlandsområdet. Han eide bl.a. skip, bygård, sagbruk m.m. i Skien, Mæla gård i daværende Gjerpen, diverse bruk og eiendommer i Porsgrunn og i nåværende Nome kommune. Virksomheten var en fortsettelse av den som ble drevet av faren Diderich von Cappelen og i mindre omfang av farfaren med samme navn, samt av dennes far igjen, Ulrich Friderich von Cappelen (død 1722), som var den første av slekten i Skien. Da Diderik von Cappelen døde, ble virksomhetene delt og ført videre av sønnene.

Han kjøpte i 1800 Gimsøy klosters betydelige skogeiendommer i øvre Telemark. Han kjøpte i 1823 Gimsøy klosters herregård med jord og skog i daværende Solum, den tilhørende Solum kirke med flere gårdparter, samt Bratsberg og andre eiendommer som inngikk i godset. Didrich von Cappelen flyttet ikke selv inn på gården Gimsøy kloster som senere ble overtatt av sønnen Hans Blom Cappelen (død 1846).

I kortere tid eide von Cappelen også Borgestad gård i Gjerpen, Frydendal gård ved Risør og andre eiendommer.

Cappelen og hans virksomheter kom velberget gjennom nødsårene på begynnelsen av 1800-tallet, og senere nedgangsperioder. Dette var i motsetning til broren Urich Fredrich samt flere andre slektninger og forretningsforbindelser som fikk store økonomiske problemer.

Personlig

Diderik von Cappelen var i 1779-80 på Kingswood School utenfor Bristol i England. Der hørte han den berømte presten John Wesley som hadde vært misjonær i Amerika, og som i 1784 grunnla den første metodistmenigheten. Didrich von Cappelens brev hjem fra denne skoletiden er bevart. Han ble så religiøst grepet at han tenkte på å bli misjonær, ifølge et brev han langt senere skrev til nevøen, senere forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen, da denne forberedte seg på å bli misjonær.

Han ga utstrakt økonomisk hjelp til både slektninger og fattige i Skien. Til opprettelsen av det første norske universitetet ga han 10 000 riksdaler.

En del av Diderik von Cappelens privat- og forretningsarkiv er i behold og overført til Riksarkivet. Det finnes flere samtidige portretter av ham: både malerier og silhuetter.

Familie

Diderik von Cappelen var sønn til Diderich von Cappelen (død 1794), Skien, i ekteskap med Petronelle Pedersdatter Juell, og bror til bl.a. grosserer Peder Juell von Cappelen, Drammen, grosserer og skipsreder Ulrich Fredrich von Cappelen, Porsgrunn, Cathrine Tank født von Cappelen, Rød herregård, og Realf von Cappelen, Borgestad gård.

Han var gift første gang i 1787 med Maria Plesner (1768–1800) og andre gang i 1800 med Marie Severine Blom (1778-1832). Han fikk barn i begge ekteskap og har mange etterkommere i vår tid.

Diderik von Cappelens eldste sønn Diderik var gift med Edel S. M. Henriette Løvenskiold (død 1876), søster til eidsvollsmannen, stattholder Severin Løvenskiold. Diderik Cappelen arvet skogeiendommer i Nome, kjøpte Ulefos Jernværk og Holden hovedgård, Ulefoss, samt var far til jernverkseier Severin Diderik Cappelen og maleren August Cappelen (1827-52). Disse eiendommene og virksomhetene er senere blitt utvidet og de eies fortsatt av etterkommerne.

Diderik von Cappelens yngre sønn var Hans Blom Cappelen (død 1846), gift med kusinen Benedicte Ulrikke H. F. Cappelen (død 1881), Gimsøy kloster. Fra disse stammer bl.a. brukseier og stortingsrepresentant Didrik Cappelen (død 1914), Skien, banksjef Hans Cappelen (død 1924), Solum, høyesterettsadvokat Didrik Cappelen (død 1941), Kviteseid og senere Skien, sorenskriver og stortingsrepresentant Didrik Cappelen (død 1970), Skien, direktør og motstandsmann Hans Cappelen (død 1979), Oslo, sosialrådmann Hans Cappelen (død 1986), Oslo, ambassadør Johan Cappelen (død 2007), Oslo, og statsråd Andreas Cappelen (død 2008), Stavanger.

Cappelen hadde i sine to ekteskap fem døtre som alle har etterkommere i vår tid:

  • Petronelle (død 1855) g. m. slektningen Michael von Cappelen (død 1829), de overtok Mæla gård
  • Marie Elisabeth (død 1834) g.m. Christopher H. Blom (død 1879), de overtok Bratsberg gård
  • Inger Jørgine (død 1871) g. m. Gerhard Hofgaard (død 1865)
  • Mariane Didrikke (død 1867) g. m. Hans Aall (død 1863), Ulefoss hovedgård
  • Elisabeth (Elise) (død 1880) g. m. Nicolay B. Aall Herlofson (død 1884), Strømsbo gård ved Arendal

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Didrich_von_Cappelen_(1761–1828)&oldid=404024»