Dikken Zwilgmeyer: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilder) |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| (34 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb |Dikken Zwilgmeyer foto.jpg|Dikken Zwilgmeyer.|Ukjent.}} | {{thumb |Dikken Zwilgmeyer foto.jpg|Dikken Zwilgmeyer.|Ukjent, hentet fra bokselskap.no.}} | ||
'''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' | '''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' – egentlig ''Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer'' – født 20. september 1853 i [[Trondheim]], død 28. februar 1913 på [[Kongsberg]] - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Dikken Zwilgmeyer var datter av justissekretær, senere byfogd, stortingsmann [[Peter Gustav Zwilgmeyer]] (1813–1887) og Margrethe Gjørvel Daae (1825-1887), og forble ugift. Hun var søsterdatter av jurist, embetsmann og politiker [[Ludvig Daae]] (1829- | Dikken Zwilgmeyer var datter av justissekretær, senere byfogd, stortingsmann [[Peter Gustav Zwilgmeyer]] (1813–1887) og Margrethe Gjørvel Daae (1825-1887), og forble ugift. Hun var søsterdatter av jurist, embetsmann og politiker [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvig Daae]] (1829-1893), og tante (fars søster) til prest og salmedikter [[Dagfinn Zwilgmeyer]] (1900–1979). Farfaren, [[Heinrich Carl Zwilgmeyer]] (1761-1850), hadde innvandret til Norge fra Hannover i Tyskland. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Dikken Zwilgmeyer var født i Trondheim, men da hun var åtte år gammel flyttet familien til [[Risør]], hvor faren var blitt byfogd. Oppveksten i Risør inspirerte mye av forfatterskapet hennes. Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre [[Christian Krohg]]. | Dikken Zwilgmeyer var født i Trondheim, i Strandgata 4 (dagens [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]]), men da hun var åtte år gammel flyttet familien til [[Risør]], hvor faren var blitt byfogd. Oppveksten i Risør, der familien bodde i villaen ''Bakken'' ([[Prestegata (Risør)|Prestegata]] 11), inspirerte mye av forfatterskapet hennes. I 1878 flyttet familien til Kristiania, hvor de bosatte seg i [[Inkognitogata]]. | ||
Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre [[Christian Krohg]]. | |||
Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og | Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og skulle bli etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker. | ||
Blant hennes øvrige barne | Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid. | ||
Zwilgmeyers første bokutgivelse for voksne var novellesamlingen ''Som kvinder er'', fra 1895, hvor hun skildret ugifte kvinners harde kår i samfunnet. I 1896 kom pubertetsromanen ''Ungt sind''. Ingen av disse utgivelsene ble godt mottatt av samtidens kritikere, og etter dette skrev hun ikke flere bøker for voksne med samme brodd. | Zwilgmeyers første bokutgivelse for voksne var novellesamlingen ''Som kvinder er'', fra 1895, hvor hun skildret ugifte kvinners harde kår i samfunnet. I 1896 kom pubertetsromanen ''Ungt sind''. Ingen av disse utgivelsene ble godt mottatt av samtidens kritikere, og etter dette skrev hun ikke flere bøker for voksne med samme brodd. | ||
Dikken Zwilgmeyer holdt en lav profil som privatperson, hun var tidvis preget av sykdom, og giftet seg aldri. I en årrekke bodde hun hos sin venninne, | Dikken Zwilgmeyer holdt en lav profil som privatperson, hun var tidvis preget av sykdom, og giftet seg aldri. I en årrekke bodde hun hos sin venninne, Inga Ødegaard og ektemannen, offiseren Vilhelm Ødegaard, i [[Lyder Sagens gate (Oslo)|Lyder Sagens gate]] 2 i Kristiania. Da familien Ødegaard flyttet til Kongsberg etter år 1900 flyttet hun ikke med, men var ofte på besøk der. Det var under et slikt besøk på Kongsberg at hun døde. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
I en nekrolog i Aftenposten 1. mars 1913 (usignert), ble Dikken Zwilgmeyer beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 1. mars 1913 (usignert), ble Dikken Zwilgmeyer beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Og da Dikken Zwilgmeyer udgav sin første bog i 1891, en samling smaafortellinger, var det minderne fra et friskt og fornøieligt udeliv med børnekamerater, som gav skildringen dens preg af livfuldhed og godt humør. Og Dikken forstod at skrive for børn og for de unge, hun fandt tonen i deres samtale og aanden i deres hele optræden. Hendes børn var hverken engle eller smaadjævle, men friske, naturlige og muntre menneskebørn av ægteste slags. Derfor vandt hun sig stor popularitet med sine bøger, baade hos det ungdommelige publikum og hos barnevenner blandt de voxne læsere. ... Dikken Zwilgmeyer var en meget sympathisk personlighed, som ved sit lune hunør og sin elskværdighed havde vundet sig | {{sitat|Og da Dikken Zwilgmeyer udgav sin første bog i 1891, en samling smaafortellinger, var det minderne fra et friskt og fornøieligt udeliv med børnekamerater, som gav skildringen dens preg af livfuldhed og godt humør. Og Dikken forstod at skrive for børn og for de unge, hun fandt tonen i deres samtale og aanden i deres hele optræden. Hendes børn var hverken engle eller smaadjævle, men friske, naturlige og muntre menneskebørn av ægteste slags. Derfor vandt hun sig stor popularitet med sine bøger, baade hos det ungdommelige publikum og hos barnevenner blandt de voxne læsere. ... Dikken Zwilgmeyer var en meget sympathisk personlighed, som ved sit lune hunør og sin elskværdighed havde vundet sig trofaste venner.}} | ||
Dikken Zwilgmeyer er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Velsignet være dit lyse minde''. | Dikken Zwilgmeyer er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Velsignet være dit lyse minde''. | ||
Utenfor kulturhuset i Risør står en statue av Dikken Zwilgmeyers romanfigur ''Inger Johanne'', og begge kinosalene her har navn knyttet til henne; ''Dikken-salen'' og ''Inger Johanne-salen''. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Aftenposten 1. mars 1913: nekrolog (usignert) over Dikken Zwilgmeyer. | *Aftenposten 1. mars 1913: nekrolog (usignert) over Dikken Zwilgmeyer. | ||
*Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge''. Trondhjem : F. Bruns boghandel, 1917. {{ | *Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge''. Trondhjem : F. Bruns boghandel, 1917. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014091606045}} | ||
*[http://www.bokselskap.no/forfattere/zwilgmeyer Om Dikken Zwilgmeyer hos bokselskap.no] | *[http://www.bokselskap.no/forfattere/zwilgmeyer Om Dikken Zwilgmeyer hos bokselskap.no] | ||
*[https://nbl.snl.no/Dikken_Zwilgmeyer Bent Kvalvik om Dikken Zwilgmeyer i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Dikken_Zwilgmeyer Bent Kvalvik om Dikken Zwilgmeyer i Norsk biografisk leksikon] | ||
*Sandnes og Krogh: ''En hverdagshistorie : Dikken Zwilgmeyer og gla'jenta Inger Johanne'', Oslo : Ansgar, 1990 {{ | *Sandnes og Krogh: ''En hverdagshistorie : Dikken Zwilgmeyer og gla'jenta Inger Johanne'', Oslo : Ansgar, 1990 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007091301041}} | ||
*{{folketelling|pf01038152000496|Henrike B. Zwilgmejer|1865|Risør kjøpstad}}. Familien Zwilgmeyer er her oppført i Præstegaden. | |||
*{{folketelling|pf01037045226767|Dikken Zwilgmeyer|1900|Kristiania kjøpstad}}. Zwilgmeyer er her oppført i Lyder Sagens gate 2. | |||
*{{folketelling|pf01036392109847|Dikken Zwilgmeyer|1910|Kristiania kjøpstad}}. Zwilgmeyer er her oppført i Underhaugsveien 15, som var det såkalte Studenterhjemmets hotell, nabo til [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo|Studenterhjemmet]]. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392109847|Dikken Zwilgmeyer}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Zwilgmeyer,Dikken}} | {{DEFAULTSORT:Zwilgmeyer,Dikken}} | ||
| Linje 41: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1853]] | [[Kategori:Fødsler i 1853]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1913]] | [[Kategori:Dødsfall i 1913]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 09:57
Dikken Zwilgmeyer – egentlig Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer – født 20. september 1853 i Trondheim, død 28. februar 1913 på Kongsberg - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.
Familie
Dikken Zwilgmeyer var datter av justissekretær, senere byfogd, stortingsmann Peter Gustav Zwilgmeyer (1813–1887) og Margrethe Gjørvel Daae (1825-1887), og forble ugift. Hun var søsterdatter av jurist, embetsmann og politiker Ludvig Daae (1829-1893), og tante (fars søster) til prest og salmedikter Dagfinn Zwilgmeyer (1900–1979). Farfaren, Heinrich Carl Zwilgmeyer (1761-1850), hadde innvandret til Norge fra Hannover i Tyskland.
Liv og virke
Dikken Zwilgmeyer var født i Trondheim, i Strandgata 4 (dagens Olav Tryggvasons gate), men da hun var åtte år gammel flyttet familien til Risør, hvor faren var blitt byfogd. Oppveksten i Risør, der familien bodde i villaen Bakken (Prestegata 11), inspirerte mye av forfatterskapet hennes. I 1878 flyttet familien til Kristiania, hvor de bosatte seg i Inkognitogata. Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre Christian Krohg.
Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var En Hverdagshistorie, i Nyt Tidsskrift i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, Afbrudt 17. mai, ble trykt i Illustreret Tidende for Børn i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken Vi børn i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet “Inger Johanne, 13 Aar gammel”. Boken ble en suksess, og skulle bli etterfulgt av ytterligere 11 Inger Johanne-bøker.
Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes Fire kusiner fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren Anniken Prestgaren fra 1899. I ungdomsfortellingen Paul og Lollik fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.
Zwilgmeyers første bokutgivelse for voksne var novellesamlingen Som kvinder er, fra 1895, hvor hun skildret ugifte kvinners harde kår i samfunnet. I 1896 kom pubertetsromanen Ungt sind. Ingen av disse utgivelsene ble godt mottatt av samtidens kritikere, og etter dette skrev hun ikke flere bøker for voksne med samme brodd.
Dikken Zwilgmeyer holdt en lav profil som privatperson, hun var tidvis preget av sykdom, og giftet seg aldri. I en årrekke bodde hun hos sin venninne, Inga Ødegaard og ektemannen, offiseren Vilhelm Ødegaard, i Lyder Sagens gate 2 i Kristiania. Da familien Ødegaard flyttet til Kongsberg etter år 1900 flyttet hun ikke med, men var ofte på besøk der. Det var under et slikt besøk på Kongsberg at hun døde.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 1. mars 1913 (usignert), ble Dikken Zwilgmeyer beskrevet slik (utdrag):
| Og da Dikken Zwilgmeyer udgav sin første bog i 1891, en samling smaafortellinger, var det minderne fra et friskt og fornøieligt udeliv med børnekamerater, som gav skildringen dens preg af livfuldhed og godt humør. Og Dikken forstod at skrive for børn og for de unge, hun fandt tonen i deres samtale og aanden i deres hele optræden. Hendes børn var hverken engle eller smaadjævle, men friske, naturlige og muntre menneskebørn av ægteste slags. Derfor vandt hun sig stor popularitet med sine bøger, baade hos det ungdommelige publikum og hos barnevenner blandt de voxne læsere. ... Dikken Zwilgmeyer var en meget sympathisk personlighed, som ved sit lune hunør og sin elskværdighed havde vundet sig trofaste venner. | ||
Dikken Zwilgmeyer er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet har påskriften Velsignet være dit lyse minde.
Utenfor kulturhuset i Risør står en statue av Dikken Zwilgmeyers romanfigur Inger Johanne, og begge kinosalene her har navn knyttet til henne; Dikken-salen og Inger Johanne-salen.
Kilder
- Aftenposten 1. mars 1913: nekrolog (usignert) over Dikken Zwilgmeyer.
- Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Trondhjem : F. Bruns boghandel, 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Om Dikken Zwilgmeyer hos bokselskap.no
- Bent Kvalvik om Dikken Zwilgmeyer i Norsk biografisk leksikon
- Sandnes og Krogh: En hverdagshistorie : Dikken Zwilgmeyer og gla'jenta Inger Johanne, Oslo : Ansgar, 1990 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Henrike B. Zwilgmejer i folketelling 1865 for Risør kjøpstad fra Digitalarkivet. Familien Zwilgmeyer er her oppført i Præstegaden.
- Dikken Zwilgmeyer i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet. Zwilgmeyer er her oppført i Lyder Sagens gate 2.
- Dikken Zwilgmeyer i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet. Zwilgmeyer er her oppført i Underhaugsveien 15, som var det såkalte Studenterhjemmets hotell, nabo til Studenterhjemmet.