Dragestil: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Stilen er inspirert av kunst og arkitektur fra [[vikingtida]] og [[middelalderen]], og kjennetegnes av bruken av dyreornamentikk, gjerne i kombinasjon med plantemotiver. Innen arkitekturen har bygningene gjerne laftede tømmervegger, store takutstikk, bratte tak, takryttere og dragehoder, samt norrøne motiver. | Stilen er inspirert av kunst og arkitektur fra [[vikingtida]] og [[middelalderen]], og kjennetegnes av bruken av dyreornamentikk, gjerne i kombinasjon med plantemotiver. Innen arkitekturen har bygningene gjerne laftede tømmervegger, store takutstikk, bratte tak, takryttere og dragehoder, samt norrøne motiver. | ||
En tidlig forsmak på stilen finner man allerede rundt [[1840]], i [[Johannes Flintoe]]s dekorasjon av Fugleværelset på [[Det kongelige slott|Slottet]]. Men her utgjør elementene fra dragestilen bare en liten andel av det totale. I en renere form dukker den opp og får sitt gjennombrudd med [[Holm Hansen Munthe]], som fra rundt [[1880]] sto for bygninger som [[Holmenkollen turisthotell]], [[Frognerseteren]] og | En tidlig forsmak på stilen finner man allerede rundt [[1840]], i [[Johannes Flintoe]]s dekorasjon av Fugleværelset på [[Det kongelige slott|Slottet]]. Men her utgjør elementene fra dragestilen bare en liten andel av det totale. I en renere form dukker den opp og får sitt gjennombrudd med [[Holm Hansen Munthe]], som fra rundt [[1880]] sto for bygninger som [[Holmenkollen turisthotell]] (1889), [[Frognerseteren]] (1891) og [[Kornhaug (Follebu)|Kornhaug]] (1892) i [[Follebu]] som er en av Norges største bevarte boliger i denne stilen. | ||
I smykkekunsten finner man dragestilen særlig fra [[1870-åra|1870-]] til [[1890-åra]]. Nettopp i denne kunstformen kan man også i dag finne dragestilen brukt i et visst omfang, i arbeider inspirert av vikingsidssmykker. | I smykkekunsten finner man dragestilen særlig fra [[1870-åra|1870-]] til [[1890-åra]]. Nettopp i denne kunstformen kan man også i dag finne dragestilen brukt i et visst omfang, i arbeider inspirert av vikingsidssmykker. | ||
Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 06:33
Dragestilen var en uttrykksform innen arkitektur i den nasjonalromantiske stilretningen på 1800-tallet. Dragestilen fikk sitt gjennombrudd mot slutten av den nasjonalromantiske perioden, sent på 1800-tallet. Den fikk ikke noen særlig stor utbredelse, da nasjonalromantikken nokså snart etter ble erstattet av den nasjonale nybarokken.
Stilen er inspirert av kunst og arkitektur fra vikingtida og middelalderen, og kjennetegnes av bruken av dyreornamentikk, gjerne i kombinasjon med plantemotiver. Innen arkitekturen har bygningene gjerne laftede tømmervegger, store takutstikk, bratte tak, takryttere og dragehoder, samt norrøne motiver.
En tidlig forsmak på stilen finner man allerede rundt 1840, i Johannes Flintoes dekorasjon av Fugleværelset på Slottet. Men her utgjør elementene fra dragestilen bare en liten andel av det totale. I en renere form dukker den opp og får sitt gjennombrudd med Holm Hansen Munthe, som fra rundt 1880 sto for bygninger som Holmenkollen turisthotell (1889), Frognerseteren (1891) og Kornhaug (1892) i Follebu som er en av Norges største bevarte boliger i denne stilen.
I smykkekunsten finner man dragestilen særlig fra 1870- til 1890-åra. Nettopp i denne kunstformen kan man også i dag finne dragestilen brukt i et visst omfang, i arbeider inspirert av vikingsidssmykker.
Galleri
Stemshaug kyrkje fra 1908.Foto: Olve Utne
Oscar IIs portal ved Norsk Folkemuseum, Munthe 1883Foto: Stig Rune Pedersen
Sporten, Frognerseteren, Munthe 1896.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Dragestil i Store norske leksikon