Edvard Hagerup Bull (1855–1938): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(korr) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)|Edvard Hagerup Bull]]''' (født 23. januar 1855 i Bergen, død 25. mars 1938 i Bærum) var jurist og politiker ([[Høyre|H]]). | '''[[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)|Edvard Hagerup Bull]]''' (født 23. januar 1855 i Bergen, død 25. mars 1938 i Bærum) var jurist og politiker ([[Høyre|H]]). | ||
Han var brorsønn av fiolinisten [[Ole Bull]] | Han var brorsønn av fiolinisten [[Ole Bull]] og bror av arkitekten [[Schak Bull]]. | ||
Hagerup Bull tok [[examen artium]] som preseterist ved [[Bergen katedralskole]] i 1872. Han ble [[cand.jur.]] i 1876, I 1882 byråsjef i Finansdepartementet, 1888 ekspedisjonssekretær, konstituert statsråd fra 6. juni 1889 til [[Johan Sverdrups regjering|regjeringen Sverdrups]] avgang 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd. | Hagerup Bull tok [[examen artium]] som preseterist ved [[Bergen katedralskole]] i 1872. Han ble [[cand.jur.]] i 1876, I 1882 byråsjef i Finansdepartementet, 1888 ekspedisjonssekretær, konstituert statsråd fra 6. juni 1889 til [[Johan Sverdrups regjering|regjeringen Sverdrups]] avgang 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd. |
Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 09:09
Edvard Hagerup Bull (født 23. januar 1855 i Bergen, død 25. mars 1938 i Bærum) var jurist og politiker (H).
Han var brorsønn av fiolinisten Ole Bull og bror av arkitekten Schak Bull.
Hagerup Bull tok examen artium som preseterist ved Bergen katedralskole i 1872. Han ble cand.jur. i 1876, I 1882 byråsjef i Finansdepartementet, 1888 ekspedisjonssekretær, konstituert statsråd fra 6. juni 1889 til regjeringen Sverdrups avgang 12. juli samme år. Her var han mer en partiløs fagstatsråd.
Høyesterettsdommer (med en kort avbrytelse) i årene 1893–1918. Bull var først justisminister, senere finansminister, i Michelsens regjering 1905–06. I Otto Bahr Halvorsens første regjering (1920–21) var han finansminister.
Han representerte Akershus på Stortinget 1903–06 og 1910–18, i de to siste valgperioder var han Høyres parlamentariske fører.
Han utgav bøkene Fra 1905. Erindringer og betragtninger i 1927 og Profiler av noen samtidige i 1933.