Eidsvoll stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Hedemarksbanen lagt inn.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Eidsvoll 1857. Kilde NTM..jpg|Den nye tiden med dampskip og jernbane. Eidsvoll jernbanestasjon. <small>Fra Skillingsmagasinet 1857.</small>}} | {{thumb|Eidsvoll 1857. Kilde NTM..jpg|Den nye tiden med dampskip og jernbane. Eidsvoll jernbanestasjon. <small>Fra Skillingsmagasinet 1857.</small>}} | ||
'''Eidsvoll stasjon''' ble i [[1854]] anlagt som endestasjon for [[Hovedbanen]], Norges første jernbanestrekning. | '''Eidsvoll stasjon''' ble i [[1854]] anlagt som endestasjon for [[Hovedbanen]], Norges første jernbanestrekning. [[Hedemarksbanen]] videre til [[Hamar]] ble åpnet som [[normalsporet jernbane]] i [[1880]], etter at [[Rørosbanen]] fra [[Trondheim]] til Hamar var blitt fullført som [[smalsporet jernbane]] i [[1877]]. Mellom 1854 og 1880 var det derfor stor trafikk med både passasjerer og gods videre med [[Mjøsa]]s mange dampskip. </onlyinclude> | ||
Den første stasjonsbygningen var en beskjeden ekspedisjonsbygning som ble lagt tett ved [[Vorma]] for å lette omstigning til båt. Bygningen beskrives som «noksaa tarvelig utstyret» i boken «Neste stasjon». Den hadde to små rom og var oppført i utmurt bindingsverk. Allerede i [[1858]] ble det oppført en ny bygning, den ble ødelagt av brann [[16. oktober]] [[1877]]. Bygningen vi ser i dag er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og oppført i [[1878]]. | Den første stasjonsbygningen var en beskjeden ekspedisjonsbygning som ble lagt tett ved [[Vorma]] for å lette omstigning til båt. Bygningen beskrives som «noksaa tarvelig utstyret» i boken «Neste stasjon». Den hadde to små rom og var oppført i utmurt bindingsverk. Allerede i [[1858]] ble det oppført en ny bygning, den ble ødelagt av brann [[16. oktober]] [[1877]]. Bygningen vi ser i dag er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og oppført i [[1878]]. | ||
Navnet Eidsvoll ble skrevet Eidsvold fram til 1920. | Navnet Eidsvoll ble skrevet Eidsvold fram til [[1920]]. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Sideversjonen fra 4. des. 2014 kl. 11:53
Eidsvoll stasjon ble i 1854 anlagt som endestasjon for Hovedbanen, Norges første jernbanestrekning. Hedemarksbanen videre til Hamar ble åpnet som normalsporet jernbane i 1880, etter at Rørosbanen fra Trondheim til Hamar var blitt fullført som smalsporet jernbane i 1877. Mellom 1854 og 1880 var det derfor stor trafikk med både passasjerer og gods videre med Mjøsas mange dampskip.
Den første stasjonsbygningen var en beskjeden ekspedisjonsbygning som ble lagt tett ved Vorma for å lette omstigning til båt. Bygningen beskrives som «noksaa tarvelig utstyret» i boken «Neste stasjon». Den hadde to små rom og var oppført i utmurt bindingsverk. Allerede i 1858 ble det oppført en ny bygning, den ble ødelagt av brann 16. oktober 1877. Bygningen vi ser i dag er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og oppført i 1878.
Navnet Eidsvoll ble skrevet Eidsvold fram til 1920.
Eidsvold Stasjon 1880 med Skibladner, Dronningen og Dalegudbrand på Vorma.Kilde: Jernbanemuseet
Eidsvoll sett fra øst 1862. Kilde: Jernbanemuseet
Damplokomotiv nr. 1 foran den gamle trebrua nord for Eidsvoll tunnel 1860. Kilde: Jernbanemuseet
Oversiktsbilde med Eidsvoll stasjon, to dampbåter, beddingen med to klinkbygde lektere og brua over Vorma. Kilde: Jernbanemuseet
Eidsvoll stasjon sett fra vest 1860-1900. Foto Ole Tobias Olsen
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |