Eiliv Odde Hauge: Forskjell mellom sideversjoner
(setter inn portrett) |
(gift og årstall) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Eiliv Odde Hauge]]''' (født 10. november 1913 i [[Sunnylven]], død 3. juli 1971) var forfatter og dramaturg samt museumsbestyrer på [[Valdres Folkemuseum]] (fra 1958). | '''[[Eiliv Odde Hauge]]''' (født 10. november 1913 i [[Sunnylven]], død 3. juli 1971) var forfatter og dramaturg samt museumsbestyrer på [[Valdres Folkemuseum]] (fra 1958). | ||
Han var sønn av prost Gunnar Hauge og Margit f. Stensaa. Han vokste opp i [[Øystre Slidre]] og kom tilbake dit i seinere år. Etter [[eksamen artium]] som privatist i 1931 tok han forberedende og studerte jus ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]]. På 1950-tallet kommenterte han at studiene ble tatt: {{sitat|ikke særlig alvorlig. Jeg var meget politisk interessert og så det som en stor oppgave å bekjempe den internasjonale kommunisme, i særlig grad den lokale avleggeren, [[Mot Dag]]. Var derfor meget aktiv i Studentersamfundet og andre foreninger.}} | Han var sønn av prost Gunnar Hauge (f. 1885) og Margit f. Stensaa (f. 1892). Han vokste opp i [[Øystre Slidre]] og kom tilbake dit i seinere år. Etter [[eksamen artium]] som privatist i 1931 tok han forberedende og studerte jus ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]]. På 1950-tallet kommenterte han at studiene ble tatt: {{sitat|ikke særlig alvorlig. Jeg var meget politisk interessert og så det som en stor oppgave å bekjempe den internasjonale kommunisme, i særlig grad den lokale avleggeren, [[Mot Dag]]. Var derfor meget aktiv i Studentersamfundet og andre foreninger.}} | ||
Med «andre foreninger» siktet Hauge kanskje til [[Norges Nasjonalsocialistiske Arbeiderparti]]. Hauge var også en kort periode redaktør av det nazistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]''. Da hadde Hauge fått presseerfaring som journalist i ''[[Sarpen (avis)|Sarpen]]'' fra 1937. Under Vinterkrigen var han også sekretær i [[Finlandshjelpen]]. | Med «andre foreninger» siktet Hauge kanskje til [[Norges Nasjonalsocialistiske Arbeiderparti]]. Hauge var også en kort periode redaktør av det nazistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]''. Da hadde Hauge fått presseerfaring som journalist i ''[[Sarpen (avis)|Sarpen]]'' fra 1937. Under Vinterkrigen var han også sekretær i [[Finlandshjelpen]]. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Hauge debuterte som forfatter i Skottland under krigen, og skreiv etterpå et ti-talls bøker med motiv fra krigshandlingene. Mange av dem kom i store opplag og et par av dem ble filmet. | Hauge debuterte som forfatter i Skottland under krigen, og skreiv etterpå et ti-talls bøker med motiv fra krigshandlingene. Mange av dem kom i store opplag og et par av dem ble filmet. | ||
Hauge giftet seg i 1936 med Magnhild Jørstad (f. 1914). | |||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Sideversjonen fra 28. jan. 2024 kl. 10:33
Eiliv Odde Hauge (født 10. november 1913 i Sunnylven, død 3. juli 1971) var forfatter og dramaturg samt museumsbestyrer på Valdres Folkemuseum (fra 1958).
Han var sønn av prost Gunnar Hauge (f. 1885) og Margit f. Stensaa (f. 1892). Han vokste opp i Øystre Slidre og kom tilbake dit i seinere år. Etter eksamen artium som privatist i 1931 tok han forberedende og studerte jus ved universitetet. På 1950-tallet kommenterte han at studiene ble tatt:
| ikke særlig alvorlig. Jeg var meget politisk interessert og så det som en stor oppgave å bekjempe den internasjonale kommunisme, i særlig grad den lokale avleggeren, Mot Dag. Var derfor meget aktiv i Studentersamfundet og andre foreninger. | ||
Med «andre foreninger» siktet Hauge kanskje til Norges Nasjonalsocialistiske Arbeiderparti. Hauge var også en kort periode redaktør av det nazistiske tidsskriftet Ragnarok. Da hadde Hauge fått presseerfaring som journalist i Sarpen fra 1937. Under Vinterkrigen var han også sekretær i Finlandshjelpen.
Etter å ha kjempet under felttoget i Norge 1940 flyktet Hauge til Storbritannia, visstnok med fiskeskøyte fra Ålesund. Hauge var så soldat i den norske brigaden i Skottland før han ble sjef for Norwegian Government Film Unit i London. Han ble dekorert med Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70 årsmedalje.
Hauge debuterte som forfatter i Skottland under krigen, og skreiv etterpå et ti-talls bøker med motiv fra krigshandlingene. Mange av dem kom i store opplag og et par av dem ble filmet.
Hauge giftet seg i 1936 med Magnhild Jørstad (f. 1914).
Bibliografi
- "Odds against Norway". London, 1941
- "Skotsk jord og norsk himmel". Cappelen, 1946
- "Admiral av det blå flagg : Corneles Cruys...". Aschehoug, 1949
- "Flukten fra Dakar". Bergen, 1951
- "Lykkelige Mosdale : sagaen om et skip". Eide, 1954
- "Mannen som stjal Galtesund". Cappelen, 1955
- "Lady Arbuthnott og hennes menn". Gyldendal, 1957
- "Salt-water thief". London, 1958
- "Valdres Folkemuseum". Fagernes, 1960
- "Så nær under Bitihødn : flanerier om beitinger og Beitostølen". 1965
- "Steile-skapet". Fagernes, 1966?
- "Valdres i norsk malerkunst". Haugetun forlag, 1967
- "Dorothea Anchers krønike : en dokumentar-roman fra 1700-tallet". Dreyer, 1970
Kilder
- Eilif Odde Hauge i folketelling 1920 for Øystre Slidre herred fra Digitalarkivet
- Eiliv Odde Hauge i Historisk befolkningsregister.
- Studentene fra 1931: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1956, s. 136-137
- Mal:WP-artikkel
|
Eiliv Odde Hauge er basert på en artikkel fra Forfatternett Oppland, en nettside som drives av Oppland fylkesbibliotek. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |