Einar Busterud (1893–1991): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenke)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Einar satt i kommunestyret og formannskapet for Senterpartiet i flere perioder. Ellers har han vært en aktiv skiløper og en ivrig felespiller.
Einar satt i kommunestyret og formannskapet for Senterpartiet i flere perioder. Ellers har han vært en aktiv skiløper og en ivrig felespiller.


I 1988 ble Einar intervjuet av [[Bøye Skeie]], daværende skolesjef i Vang. I intervjuet forteller Einar Busteruds om oppveksten på Busterud og tiden som eier av garden Dæli. Intervjuet kan leses i [[Vang historielag (Hamar)|Vang historielag]]s årbok for 1988 ''Minner frå Vang''.
I 1988 ble Einar intervjuet av [[Bøye Skeie]], daværende skolesjef i Vang. I intervjuet forteller Einar Busteruds om oppveksten på Busterud og tiden som eier av garden Dæli. Intervjuet kan leses i [[Vang historielag (Hamar)|Vang historielag]]s årbok ''Minner frå Vang 1988''.


==Videre lesning==
==Videre lesning==

Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 08:37

Einar Busterud (født 15. januar 1893 på Busterud i Vang på Hedmarken, død 14. september 1991) var gardbruker og Sp-politiker.

Foreldrene var Kristian Busterud (1858–1928) og Ingeborg f. Hatterud (1866–1921). Einar var født som nummer 4 i en søskenflokk på 15.

Einar giftet seg 28.06.1924 med Anne Johanne Schønberg Erken (1904–1962).

Han gikk Vang Private Middelskole og Jønsberg Landbruksskole. Han arbeidet som gardsbestyrer på Skattum i Vang og senere på Dystingbo og Vang prestegård. Rundt 1923 kjøpte han garden Dæli i Vang på tvangsauksjon.

I 1959 overtok sønnen Bjørn gården.

Einar satt i kommunestyret og formannskapet for Senterpartiet i flere perioder. Ellers har han vært en aktiv skiløper og en ivrig felespiller.

I 1988 ble Einar intervjuet av Bøye Skeie, daværende skolesjef i Vang. I intervjuet forteller Einar Busteruds om oppveksten på Busterud og tiden som eier av garden Dæli. Intervjuet kan leses i Vang historielags årbok Minner frå Vang 1988.

Videre lesning