Vang prestegård (Hedmark)

Vang prestegård
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	10
Type:	Matrikkelgard

Vang prestegård er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Hovedbølets tun ligger på Ridabu, på området til Toneheim folkehøgskole. Hovedbygningen er fra slutten av 1700-tallet, og det står også et stabbur fra 1732 på tunet. Ei borgstue fra samme år befinner seg på Domkirkeodden.

Et minnesmerke over en av beboerne, Hanna Winsnes, står ved prestegarden.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Vang prestegard:

10. Vang Præstegaard. ― a Vange DN. II 280, 1358 a Wange DN. V 339, 1412 IV 713, 1473 og fl. St. Vangr m., der som omtalt i Indl. S. 84 ofte har været brugt om Græsvolden, der omgiver en Kirkegaard og derved er blevet Navn paa Gaarde, paa hvis Grund en Kirke stod, samt derigjennem Sognenavn. Paa Hedemarken findes det i ældre Tid brugt saaledes ogsaa om Romedal Præstegaard.

Oluf Rygh skriver at Vangr ofte er blitt brukt om gressvollen som omgir en kirkegård, og derfor har blitt navn på garder på gammel kirkegrund. Han nevner videre at i samme distrikt finner vi også Romedal prestegård, som opprinnelig het Vang.

Gardshistorie

Video

Storgårder i Innlandet - Vang prestegård (YouTube).

Per-Øivind Sandberg har i forbindelse med et stedsutviklingsprosjekt skrevet kort historie om noen "maktgårdene" på Ridabu. Dette er gjengitt nedenfor som foreløpig stoff i den digitale bygdeboka.

Begrepet prestegård er definert som: «et gårdsbruk i tilknytning til et presteembete». Gårdsbruket er på landet tillagt et sogneprestembete og er de fleste steder lokalisert nær hovedkirken i prestegjeldet. Mange av de eldste prestegårdene har sin historie tilbake til middelalderen og er såkalt benefisert gods, altså eiendommer gitt som gave. Den regulære avkastningen av det benefiserte godset var viktig for å sikre prestene et underhold. Prestegårdene har siden kristendommens innføring i Norge vært både bosted og inntektskilde for presteskapet.

Våre tidligste kristne konger ga gaver til kirken i form av jordeiendommer. Olav Tryggvason la eiendom til kirken som han lot bygge på Moster. Olav den hellige ga fylkeskirkene jordegods da han bygde opp en kirkelig organisasjon i Norge.

Da Hellig-Olav var på «kristningsferd» på Opplandene i 1020-årene, fikk han ofte anlagt en kirke på stedets gamle religiøse samlingsplass. Ved Åkersvika ble den første kirken i Vang anlagt på et område som hørte til det lokale høvdingsetet. Det gamle sentralstedet på østsiden av Mjøsa fikk da en kirke på vangen, mens resten av den gamle eiendommen ble underlagt høvdingen på åkeren, derav navnene Vang kirke og Åker gård.

Området i Åkersvika var imidlertid bebodd og utnyttet i lang tid før kristendommen ble innført tidlig på 1000-tallet. Det er registrert et stort antall fornminner på det området som fra gammelt av har hørt til Vang prestegård. I 1972 var det registrert og avdekket ca. 80 gravhauger/gravrøyser fra tiden før Kristi fødsel på denne gamle prestegårdens område. Disse fornminnene er på grunn av sin alder automatisk fredet.

I middelalderen vokste det benefiserte godset som også ble omtalt som prestebordsgodset. Dette godset besto dels av selve prestegården og dels av andre eiendommer, både hele eiendommer og eiendomsparter. Allerede på 1400-tallet ble prestebordsgodset ansett som et selvstendig rettssubjekt som ble forvaltet av den stedegne soknepresten. Vi har noen diplomer fra tiden før 1550 som nevner Vang prestegård, men det er lite informasjon å finne om selve gården og dens drift i disse dokumentene.

Da reformasjonen ble innført i Norge i 1537, ble all kirkelig eiendom overtatt av kongen. Prestebordsgodset fikk imidlertid en spesiell rolle da kongen bestemte at avkastningen fra denne godsmengden skulle anvendes til de gamle formål, bl.a. skulle prestegårdene fremdeles bebos og driftes av den lokale soknepresten. Driften av gården kunne skje enten ved presten selv eller av hans forpakter. Dette forholdet fortsatte til langt ned på 1700-tallet da en del eiendommer ble solgt. Salgsinntektene ble i hovedsak brukt i lokalsamfunnet, bl.a. til skoleformål. Mesteparten av det øvrige benefiserte godset som lå til Vang prestegård fra gammelt av, ble solgt til private aktører i perioden 1825-1870.

Etter reformasjonen var Hamar stift biskopsløst, og etter svenskenes herjing av Hamar i 1567 ble katedralskolen nedbrent og neglisjert. I 1584 vet vi at katedralskolen derfor er flyttet til Vang prestegård før den i 1602 blir slått sammen med katedralskolen i Kristiania.

Første gang vi får konkrete opplysninger om driftsforholdene ved Vang prestegård, er i kvegskattelistene fra 1657-58 da det står at sokneprest Hans Prydz «af Prestegaarden och AuffelsGaarden Hiellum angiffuit in alles: 15 Hester, 4 Økjer, 37 Krøtter, 6 Svin och 12 Gieter». I 1664 angis utsæden på Vang prestegård å være: 24 tønner bygg, 4 tønner bland korn og 2 tønner erter. Gården hadde imidlertid ingen eng, men det var 8 hester i stallen og 30 kyr på båsen.

Fra 1700-tallet finnes flere åbotsforretninger (dvs. besiktigelsesforretninger ved skifte av embetsinnehaver) for Vang prestegård, både i 1713 og i 1744 da det ble gjenoppbygd nye hus på nye steder etter en brann. I matrikkelen fra 1787 har prestegården 7 huder i landskyld. Av disse 7 hudene eide kongen 6 huder «Toningsbye derunder – 6 skind Hamer gods i Dystingbo derunder og 6 skind TolvPræsten i Christiania».

Det er dessuten registrert besiktigelsesforretninger på Vang prestegård i 1813, 1819, 1838 og 1842. I 1842 lå 20 husmannsplasser under prestegården. Det som er et problem med størrelsen på selve Vang prestegård, er at flere av husmannsplassene som hørte under prestegården, lå på ulike steder i prestegjeldet og lå utenfor det området som i dag utgjør Ridabu tettsted, for eksempel Palerud-eiendommene.

I 1858 ble det foretatt en takstforretning over den delen av prestegården som ble utlagt til jernbane da Grundsetbanen skulle bygges. Prestegården fikk erstatning for «Grundafstaaelse til en Jernvei fra Hamar til Elverum».

Allerede fra 1607 er det ofte referat i tingbøkene fra ulike saker som ble avgjort på det lokale tinget hvor mange av sokneprestens husmenn eller driverne av det benefiserte godset var involvert.

Mesteparten av det gamle prestebordsgodset var stort sett intakt inntil 1814 da Grunnlovens paragraf 106 ble formulert spesielt med henblikk på å sikre geistligheten utkomme av det benefiserte godset og hindre staten i å beslaglegge avkastningen av disse eiendommene. I 1821 ble for øvrig det benefiserte godset/prestebordsgodset lagt til Opplysningsvesenets fond, en ordning som fortsatt gjelder.

I matrikkelen fra 1863 er Vang prestegård beskrevet: Mno. 135, lno. 161 Vang Prestegård, driver Stiftsprost Vinsnes, 440 mål åker og dyrket eng, 586 mål naturlig eng, beliggende ½ mil fra Hamar. Eiendommen har fiskeri i Åkersvika og vannfall i Sagelven. I 1872 blir det dessuten opplyst at det er 11 arbeidspliktige og 17 ikke-arbeidspliktige husmenn på Vang prestegård.

Som tidligere opplyst, ble Vang kirkegård utvidet i 1850-årene. Klokkeren måtte i den anledning avgi ca. 8 mål jord til kirkegårdsgrunn. Klokkeren fikk imidlertid erstattet arealet han måtte avgi, både dyrka mark og slåtteland, med et tilsvarende stykke av Vang prestegård.

Den gamle kongevegen har fra svært gammel tid gått over gårdsplassen i klokkergården og videre i grensa mellom klokkergården og prestegården vest over mot Åker før den svingte nordover over Finsalbekken. Ved utvidelsen av kirkegården i 1850-årene ble den nye kirkegårdsmuren lagt langs den gamle kongevegen.

Fra Arnoldus Hilles tid som sokneprest i Vang menighet (1876-1886) er det bevart mye informasjon om eiendommen. Hille flyttet inn på Vang prestegård i 1876, en gård som da hadde 10 hester på stallen, 26 kyr i fjøset, 21 får i sauehuset og bingeplass til 6 svin. Det ble vanligvis sådd 34 tønner med ulike kornsorter og 14 tønner med poteter. Dessuten hadde prestegården fiskerett i Åkersvika. Vang prestegård var da et av de ti største gårdsbruk i prestegjeldet.

Sokneprest Hille var svært interessert i å selge husmannsplasser som lå under prestegården til den personen som bodde på plassen, særlig de brukene som lå et godt stykke unna selve embetsgården. I perioden 1879-1882 ble 12 slike plasser solgt unna Vang prestegård etter at det 3. september 1878 var utført en kartforretning over hele prestegården.

Mot slutten av 1800-tallet oppsto det på nytt et behov for å utvide kirkegården på grunn av befolkningsveksten. Den 2. februar 1892 ble det vedtatt en ekspropriasjonsforretning av prestegårdens jord til utvidelse av kirkegården og omlegging av hovedvegen. For å gi plass til flere graver måtte nemlig den gamle ferdselsvegen flyttes. I 1893 ble en parsell på ca. 5 mål av prestegårdens grunn tatt i bruk til kirkegård. Den gamle vegen ble derfor flyttet sørover mot prestegården. Et par år senere ble dessuten 17 ar av prestegården utlagt til utvidelse av vegen fra Hamar til Vang kirke. Og gjerdet mot Åker ble flyttet.

I forbindelse med reguleringsarbeid vedrørende vannstanden i Mjøsa, ble det i 1898 gjennomført en utskiftningsforretning av «Stranden som tilhører Prestegården, Vidarshof, Hjellum og Frogner». Det ble i sakens anledning utarbeidet et kart over området som blant annet inneholder den nye grensen mellom Åker og prestegården etter at det var inngått en avtale om makeskifte mellom de to eiendommene.

Tidlig på 1920-tallet planla vegmyndighetene å endre vegtraseen forbi kirkegården og prestegården enda en gang. Etter at det var gjort vedtak om å flytte vegen, gikk man i gang med å etablere en ny kirkegårdsparsell på sørsida av vegen mot Elverum. Etter mange års planlegging ble parsellen bygd og tatt i bruk i 1928. Kirkegården har etter dette kun hatt en liten utvidelse øst for den siste parsellen fra 1928. Denne parsellen ble innlemmet i kirkegården etter at riksveg 25 fikk sin nåværende trase og ble tatt i bruk på 1980-tallet.

Fradelte eiendommer

Opplysninger fra Sevald Skaares bygdebokkladder. Fradeling av husmannsplasser.

Bnr	Navn	Type	Utsk. fra	Etablert	Første eier	Eier 2022	Merknader
3	Putten	Husm.plass	10/1	1884	Ole Aasvistad
4	Dystingbo	Husm.plass	10/1	1884	Emil Mikkelsen
5	Paradis	Husm.plass	10/1	1884	Johan Hubred
6	Svenskeroa	??	10/1
7	Sveum	Husm.plass	10/1	1884	Johan Humelnæset
8	Palerud søndre	Husm.plass	10/1	1884	Ole Eriksen
9	Palerud mellom	Husm.plass	10/1	1884	Bernt Christiansen
10	Palerud nordre	Husm.plass	10/1	1884	Christian Berntsen
11	Smed-Palerud	Husm.plass	10/1	1884	Ole Pedersen
12	Søndre Tønset	Husm.plass (3 husmenn i 1723)	10/1	1884	Hans Halvorsen		Også bnr 36 Tønset nordre
13	Skogen	Husm.plass	10/1	1884	Hans Magnussen
14	Lie	Husm.plass	10/1	1886	P. Wold		Tillagt areal fra Finsal 1909
15	Kåtorp østre	Tidligere husmannsplass	10/1	1886	Ole Snarud
16	Sveen	Husm.plass	10/1	1886	Lars Eriksen
17	Havnen	Husm.plass	10/1	1886	Vangs Brenderis Interesentselskap
18	Kirkenær	Bolig	10/1
19	Sveen nedre	Husm.plass	10/16	1887	Lars Nilsen Sveen
20	Fagerli	Husm.plass	10/1	1893	Mikkel Andersen Karseth
36	Nordre Tønset	Husm.plass	10/1	1906	Halvor J Tønseth

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Vang prestegård: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 64.
• Norske Gardsbruk - Hedmark fylke 1, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 359.
• Vang prestegård (Hedmark) på Wikipedia på bokmål og riksmål.