Eivind Besteland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0862 1.jpg|Eivind Besteland.|Johs. Sætherskar, ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.}}
{{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0862 1.jpg|Eivind Besteland.|Johs. Sætherskar, ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.}}
 
'''[[Eivind Besteland]]''' (fødd 20. desember 1901 på [[Øvre Besteland]] i [[Hylestad]] i [[Setesdal]], død 7. november 1958 på Sandvoll i [[Bø (Telemark)|Bø]]) var både gull- og sylvsmed. Han produserte mellom anna bunadssylv til [[Telemarksbunad]]en.  
'''[[Eivind Besteland]]''' (fødd 20. desember 1901 på [[Øvre Besteland]] i [[Hylestad]], [[Setesdal]], død 1958 på Sandvoll i [[Bø (Telemark)|Bø]]) var både gull- og sylvsmed. Han produserte m.a. bunadssylv til [[Telemarksbunad]]en.  


Eivind var son av bygningssnikkar Toralv Halvorsen (f. 1858) og Ingebjørg Tarjeisdotter (f. Upstad, 1864). Han gjekk i lære hjå [[Gunnar A. Helle]] i Setesdal frå 1918. Der tok han forskjellige teoretiske og praktiske kurs i faget. I 1919 starta han sitt eige firma, og i 1924 tok han dette med seg til [[Rauland]] i [[Telemark]] der han arbeidde som sylvsmed.<ref>Sætherskar, 1949, s. 859. (I Henneseid, 1972 står det at Gunnar flutte til Rauland i 1922.)</ref>  
Eivind var son av bygningssnikkar Toralv Halvorsen (f. 1858) og Ingebjørg Tarjeisdotter (f. Upstad, 1864). Han gjekk i lære hjå [[Gunnar A. Helle]] i Setesdal frå 1918. Der tok han forskjellige teoretiske og praktiske kurs i faget. I 1919 starta han sitt eige firma, og i 1924 tok han dette med seg til [[Rauland]] i [[Telemark]] der han arbeidde som sylvsmed.<ref>Sætherskar, 1949, s. 859. (I Henneseid, 1972 står det at Gunnar flutte til Rauland i 1922.)</ref>  


Eivind laga alt i filigransarbeid – særleg bunadssylv i Telemarksstil. Elles arbeidde han mykje med rosegravering og platearbeid i sylv. I 1950 flutte han til Holtan i [[Helgja |Helgja]], og i 1952<ref>Sætherskar, 1949, s. 859. (Henneseid, 1972 meiner Eivind flutte til Sandvoll i 1953.)</ref> til Sandvoll i Bø i Telemark. Der heldt han fram smedarbeidet, og laga både bunadskroner og sylvbelte til Telemarksbunaden. Stilmessig bygde han på tradisjonane frå Mandt-smedane, Anund Brekketo og Eivind Tveiten. Han var med å stifte [[Bø og Lunde Håndverksforening]] i 1954, der han sjølv var styremedlem. Han vart tildelt 2. premie i sylvarbeid under utstillinga i Seljord.
Eivind Besteland laga alt i filigransarbeid – særleg bunadssylv i Telemarksstil. Elles arbeidde han mykje med rosegravering og platearbeid i sylv. I 1950 flutte han til Holtan i [[Helgja |Helgja]], og i 1952<ref>Sætherskar, 1949, s. 859. (Henneseid, 1972 meiner Eivind flutte til Sandvoll i 1953.)</ref> til Sandvoll i Bø i Telemark. Der heldt han fram smedarbeidet, og laga både bunadskroner og sylvbelte til Telemarksbunaden. Stilmessig bygde han på tradisjonane frå Mandt-smedane, Anund Brekketo og Eivind Tveiten. Han var med å stifte [[Bø og Lunde Håndverksforening]] i 1954, der han sjølv var styremedlem. Han vart tildelt 2. premie i sylvarbeid under utstillinga i Seljord.


Eivind vart gift med Sigrid Tveiti i 1923, og saman fekk dei to søner og tre døtrar. Den eine sonen, [[Toralv Besteland]], vart sylvsmed som faren.   
Eivind vart gift med Sigrid Tveiti i 1923, og saman fekk dei to søner og tre døtrar. Den eine sonen, [[Toralv Besteland]], vart sylvsmed som faren.   
Linje 15: Linje 14:


== Kjelder ==
== Kjelder ==
* Johs. Sætherskar (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949, s. 859-860. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013111808064|nn}}.  
* Johs. Sætherskar (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949, s. 859-860. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013111808064|nn}}.  
* Helge Riis, ''Norges Håndverksmestere'', bind 2, Stavanger, s. 1085, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101908148|nn}}
* Helge Riis, ''Norges Håndverksmestere'', bind 2, Stavanger, s. 1085, {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101908148|nn}}
* Stian Henneseid, ''Bø-Soga II'', Bø, 1972. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015010624009|nn}}  
* Stian Henneseid, ''Bø-Soga II'', Bø, 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015010624009|nn}}  
* [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060601010103.jpg Kyrkjeboka. Lenke] til [[digitalarkivet]].  
* [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060601010103.jpg Kyrkjeboka. Lenke] til [[digitalarkivet]].  
*{{hbr1-1|pc00000001461009|Eivind Besteland}}
*''Lifjell'', fredag 14. november 1958: dødsannonse. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_lifjell_null_null_19581114_5_44_1}}.


{{DEFAULTSORT:Besteland, Eivind}}
{{DEFAULTSORT:Besteland, Eivind}}
Linje 30: Linje 31:
[[Kategori:Bø i Telemark]]
[[Kategori:Bø i Telemark]]
[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
[[Kategori:Setesdal]]
[[Kategori:Valle kommune]]
[[Kategori:Hylestad]]
{{nn}}
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 09:57

Eivind Besteland.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Eivind Besteland (fødd 20. desember 1901 på Øvre Besteland i Hylestad i Setesdal, død 7. november 1958 på Sandvoll i ) var både gull- og sylvsmed. Han produserte mellom anna bunadssylv til Telemarksbunaden.

Eivind var son av bygningssnikkar Toralv Halvorsen (f. 1858) og Ingebjørg Tarjeisdotter (f. Upstad, 1864). Han gjekk i lære hjå Gunnar A. Helle i Setesdal frå 1918. Der tok han forskjellige teoretiske og praktiske kurs i faget. I 1919 starta han sitt eige firma, og i 1924 tok han dette med seg til Rauland i Telemark der han arbeidde som sylvsmed.[1]

Eivind Besteland laga alt i filigransarbeid – særleg bunadssylv i Telemarksstil. Elles arbeidde han mykje med rosegravering og platearbeid i sylv. I 1950 flutte han til Holtan i Helgja, og i 1952[2] til Sandvoll i Bø i Telemark. Der heldt han fram smedarbeidet, og laga både bunadskroner og sylvbelte til Telemarksbunaden. Stilmessig bygde han på tradisjonane frå Mandt-smedane, Anund Brekketo og Eivind Tveiten. Han var med å stifte Bø og Lunde Håndverksforening i 1954, der han sjølv var styremedlem. Han vart tildelt 2. premie i sylvarbeid under utstillinga i Seljord.

Eivind vart gift med Sigrid Tveiti i 1923, og saman fekk dei to søner og tre døtrar. Den eine sonen, Toralv Besteland, vart sylvsmed som faren.

Alle redskapa hans er i sylvsmedverkstaden på museet på Eidsborg.

Referansar

  1. Sætherskar, 1949, s. 859. (I Henneseid, 1972 står det at Gunnar flutte til Rauland i 1922.)
  2. Sætherskar, 1949, s. 859. (Henneseid, 1972 meiner Eivind flutte til Sandvoll i 1953.)

Kjelder