Eivind Heiberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Eivind Heiberg foto ca 1935.jpg| Eivind Heiberg fotografert ca. 1935. |Ukjent/Oslo Museum.}}
<onlyinclude>{{thumb|Eivind Heiberg foto ca 1935.jpg| Eivind Heiberg fotografert ca. 1935. |Ukjent/Oslo Museum.}}
'''[[Eivind Heiberg]]''' (født 29. november 1870  i [[Christiania]], død 2. november 1939 i Oslo) var maskiningeniør, næringslivsleder og generaldirektør i [[Norges statsbaner]]. </onlyinclude>


'''[[Eivind Heiberg]]''' (født 29. november 1870  i Christiania, død 2. november 1939 i Oslo) var maskiningeniør, næringslivsleder og generaldirektør i [[Norges statsbaner]].  
== Familie ==
Eivind Heiberg var sønn av oberst [[Axel Wulfsberg Heiberg]] (1832-1904) og Emma Sejersted (1840-1930), og ble gift i 1895 med Gudrun Møller (1872-1945). Han var farbror til arkitekt [[Bernt Heiberg]] (1909-2001) og morfars far til politikeren  [[Jens Stoltenberg]] (1959-). Heibergs tre sønner, Kaare, Ragnar og Ørnulf gikk alle i farens fotspor og ble ingeniører. Brorsønnen [[Edvard Heiberg]] (1911–2000) var forøvrig generaldirektør i NSB 1967-78.


== Familie ==
Ved folketellingen i 1910 er Heiberg, kona og sønnene registrert på ''Askebakken'' ved Skøyen i Ullern sogn i [[Aker herred]]. I adressebok for Oslo for 1937 er Heiberg oppført på adressen [[Munkedamsveien]] 62.
Eivind Heiberg var sønn av oberst Axel Wulfsberg Heiberg (1832-1904) og Emma Sejersted (1840-1930), og ble gift i 1895 med Gudrun Møller (1872-1945). Han var farbror til arkitekt [[Bernt Heiberg]] (1909-2001) og  morfars far til statsminister [[Jens Stoltenberg]] (1959-). Heibergs tre sønner, Kaare, Ragnar og Ørnulf gikk alle i farens fotspor og ble ingeniører. Brorsønnen [[Edvard Heiberg]] (1911–2000) var forøvrig generaldirektør i NSB 1967-78.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Heiberg ble uteksaminert på maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1890, og begynte samme år som tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling. I 1893 fikk han et stipend til å besøke tyske jernbaneverksteder, og i 1895 rykket han opp til avdelingsingeniør (konstruktør).
<onlyinclude>Heiberg ble uteksaminert på maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1890, og begynte samme år som tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling. I 1893 fikk han et stipend til å besøke tyske jernbaneverksteder, og i 1895 rykket han opp til avdelingsingeniør (konstruktør).


I 1899 ble Heiberg direktør for Skabo Jernbanevognfabrikk, en stilling han hadde helt til han i 1924 etterfulgte [[Lars Rasmussen]] som generaldirektør for [[Norges statsbaner]] (NSB). Han var generaldirektør til 1938.  
I 1899 ble Heiberg direktør for Skabo Jernbanevognfabrikk, en stilling han hadde helt til han i 1924 etterfulgte [[Lars Rasmussen]] som generaldirektør for [[Norges statsbaner]] (NSB).</onlyinclude> Han var generaldirektør til 1938.  


Fra 1906 var Heiberg  nestformann i den departementale jernbanekomité og fra 1907 medlem av Arbeidsgiverforeningens sentralstyre, hvor han var formann 1912–17.  
Fra 1906 var Heiberg  nestformann i den departementale jernbanekomité og fra 1907 medlem av Arbeidsgiverforeningens sentralstyre, hvor han var formann 1912–17.  


Heiberg var medlem av Statens arbeidsledighetskommisjon av 1914, og 1924-34 var han formann i Norges Standardiseringsforbund.
Heiberg var medlem av Statens arbeidsledighetskommisjon av 1914, og 1924-34 var han formann i Norges Standardiseringsforbund.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Linje 27: Linje 28:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49269/658/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1937]
* Aftenposten 2. november 1939
* Aftenposten 2. november 1939
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Heiberg/utdypning Aspenberg, Nils Carl: Artikkel om Heiberg i Norsk biografisk leksikon].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Heiberg/utdypning Aspenberg, Nils Carl: Artikkel om Heiberg i Norsk biografisk leksikon].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372007094 Folketelligen 1910].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372007094 Folketellingen 1910].
*{{hbr1-1|pf01036372007094|Eivind Heiberg}}


{{DEFAULTSORT:Heiberg,Eivind}}
{{DEFAULTSORT:Heiberg,Eivind}}
{{F1}}
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
[[Kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Bedriftsledere]]
[[Kategori:NSB]]
[[Kategori:Jernbanefolk]]
[[Kategori:Jernbanefolk]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:39

Eivind Heiberg fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Eivind Heiberg (født 29. november 1870 i Christiania, død 2. november 1939 i Oslo) var maskiningeniør, næringslivsleder og generaldirektør i Norges statsbaner.

Familie

Eivind Heiberg var sønn av oberst Axel Wulfsberg Heiberg (1832-1904) og Emma Sejersted (1840-1930), og ble gift i 1895 med Gudrun Møller (1872-1945). Han var farbror til arkitekt Bernt Heiberg (1909-2001) og morfars far til politikeren Jens Stoltenberg (1959-). Heibergs tre sønner, Kaare, Ragnar og Ørnulf gikk alle i farens fotspor og ble ingeniører. Brorsønnen Edvard Heiberg (1911–2000) var forøvrig generaldirektør i NSB 1967-78.

Ved folketellingen i 1910 er Heiberg, kona og sønnene registrert på Askebakken ved Skøyen i Ullern sogn i Aker herred. I adressebok for Oslo for 1937 er Heiberg oppført på adressen Munkedamsveien 62.

Liv og virke

Heiberg ble uteksaminert på maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1890, og begynte samme år som tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling. I 1893 fikk han et stipend til å besøke tyske jernbaneverksteder, og i 1895 rykket han opp til avdelingsingeniør (konstruktør).

I 1899 ble Heiberg direktør for Skabo Jernbanevognfabrikk, en stilling han hadde helt til han i 1924 etterfulgte Lars Rasmussen som generaldirektør for Norges statsbaner (NSB). Han var generaldirektør til 1938.

Fra 1906 var Heiberg nestformann i den departementale jernbanekomité og fra 1907 medlem av Arbeidsgiverforeningens sentralstyre, hvor han var formann 1912–17.

Heiberg var medlem av Statens arbeidsledighetskommisjon av 1914, og 1924-34 var han formann i Norges Standardiseringsforbund.

Ettermæle

Eivind Heiberg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 2. november 1939 sto det blant annet:

I 14 år stod Heiberg altså som leder for den store organisasjonen som heter Norges Statsbaner. Det er som regel en vanskelig og krevende oppgave – bl.a. fordi ikke bare kommunikasjonens utvikling, men også politikken stiller mange og forskjelligartede krav til jernbanene i vårt vidstrakte og tynt befolkede land. Generaldirektør Heiberg var imidlertid en stor arbeidskraft, og han skjøttet sitt vanskelige hverv med en aldri sviktende plikttroskap og dyktighet.

Når det gjelder ettermælet, hevder imidlertid Nils Carl Aspenberg i sin Heiberg-artikkel i Norsk biografisk leksikon at Heiberg ikke fikk noe godt ettermæle i NSB på grunn av lavere trafikkutvikling enn prognosene tilsa, nedleggelse av baner, og synkende inntekter.

Eivind Heiberg ble kommandør av St. Olavs Orden i 1934. Han er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser