Ejner von Ejnersen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ejner von Ejnersen]]''', opprinnelig antakelig ''Ener Enersen'', senere ''Ejner Ejnersen'' (født [[1712]] på Nedstu Berger i [[Åmot kommune|Åmot]], død 1789 på [[Åmot prestegård]]) var offiser og blant annet kommandant på [[Munkholmen festning]] på 1760-tallet.
'''[[Ejner von Ejnersen]]''', opprinnelig antakelig ''Ener Enersen'', senere ''Ejner Ejnersen'' (født [[1712]] på Nedstu Berger i [[Åmot kommune|Åmot]], død 21. desember [[1788]] på [[Åmot prestegård]]) var offiser og blant annet kommandant på [[Munkholmen festning]] fra 1767 til 1786.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Faren Ener Berger var død da han ble født, og moren Anne Taraldsdatter giftet seg igjen to ganger. Ejner bodde hos morens andre svigermor Guri Gulbrandsdatter og hennes andre ektemann Ole Gundersen Mørstad på bruket Lybekk til han var 16 år, hvor han etter eget utsagn skal ha fått en god oppdragelse, men har også sagt at han fikk mange gode leveregler hos lensmannen på Bolstad, Søren Andersen.
Faren Ener Halvorsen Berger var død da han ble født, og moren Anne Taraldsdatter Hole giftet seg igjen to ganger. Han skal også ha hatt broren Tarald (1710-1792). Ejner bodde hos morens andre svigermor Guri Gulbrandsdatter og hennes andre ektemann Ole Gundersen Mørstad på bruket Lybekk til han var 16 år, hvor han etter eget utsagn skal ha fått en god oppdragelse, men har også sagt at han fikk mange gode leveregler hos lensmannen på Bolstad, Søren Andersen.


== Karriere ==
== Karriere ==
Siden faren døde før han ble født, ble han sannsynligvis døpt med farens navn slik skikken var, og het da opprinnelig Ener Enerssen. Men da han bodde i [[Christiania]] som 25 åring og arbeidet som konstabel ved livkompaniet, skal han ha tatt navneformen Ejner Ejnersen. På denne tiden kunne personnavns stavemåte til dels sprike mye. [[Predikat]]et ''von'' var på moten blant offiserer på [[1700-tallet]].
Siden faren døde før han ble født, ble han sannsynligvis døpt med farens navn slik skikken var, og het da opprinnelig Ener Enerssen. Men da han bodde i [[Christiania]] som 25 åring og arbeidet som konstabel ved livkompaniet, skal han ha tatt navneformen Ejner Ejnersen. På denne tiden kunne personnavns stavemåte til dels sprike mye. [[Predikat]]et ''von'' var på moten blant offiserer på [[1700-tallet]].


I 1755 bodde han på Tronhusbakken på [[Vang (Hedmark)|Vang]] da han ble [[premierløytnant]] i [[Lesja kompani]] i  [[Oppland_Regiment#1718 - 1764 1. (Østre) Oplandske regiment|Det første Opplandske nationale regiment]]
I 1755 bodde han på Tronhusbakken på [[Vang (Hedmark)|Vang]] da han ble [[premierløytnant]] i [[Lesja kompani]] i  [[Oppland_Regiment#1718 - 1764 1. (Østre) Oplandske regiment|Det første Opplandske nationale regiment]].
 
I årene [[1759]] til [[1760]] tjenestgjorde han i [[Holstein]] som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under Sjuårskrigen. Da han kom hjem ble han i 1760 [[kaptein]] ved [[Søndenfjeldske Skiløbere]] og inspektør ved Ladegaarden hospital i [[København]] i [[1764]]. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til [[oberstløytnant]] i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim.
 
I løpet av sin karriere ble han tildelt [[Predikat|adelspredikatet]] «von», sannsynligvis mens han tjenestegjorde i Danmark.
 
== Ettermæle ==
Ejnersen flyttet til Åmot da han gikk av og bodde hos sogneprest [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)|Andreas Wulfsberg]] på prestegården da han døde 21. desember 1788.
 
Han etterlot seg en formue på 7167 [[riksdaler]], hvorav hvorav 5500 riksdaler var lånt ut. Han hadde også en større boksamling, blant annet av fransk litteratur. Før han døde, hadde han opprettet et legat på 2389 riksdaler til fordel for de fattige i Åmot sokn.
 
Han var gift og hadde flere barn med Anna Andersdatter Berntzen, men de bodde ikke sammen. Hans etterlatte testamente opplyser at han hadde med sin forlengst avdøde hustru hadde fått flere barn som var døde uten å ha etterlatt seg livsarvinger, og at hans eneste arving som var live var datteren Anne Maria, enke etter klokkeren i Gausdal, Johannes Schultz. <!--Anne Maria hadde to døtre, Maria (gift med Torsten Stenersen Kalstadrud) og Anne Mathea (gift med Ole Baardsen Reistad), begge boende i Gausdal.Videre nevnes hans fattige halvsøsken, halvbroren Arne Gulbrandsen Berger, snekker i Christiania, og halvsøsteren Kirsti Gulbrandsdatter Berger.-->


== Kilder ==
== Kilder ==
* [[Eyvind Lillevold|Lillevold, Eyvind]]: ''Åmot bygdebok. 2: Garder og slekter'', side 600-602, Elverum 1971. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008100|side=600}}
* [[Eyvind Lillevold|Lillevold, Eyvind]]: ''Åmot bygdebok. 2: Garder og slekter'', side 600-602, Elverum 1971. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008100|side=600}}
* [http://onshus.no/getperson.php?personID=I76721&tree=Ringebuslekter Ejner Ejnersen på Ringebuslekter]
* [http://onshus.no/getperson.php?personID=I76721&tree=Ringebuslekter Ejner Ejnersen på Ringebuslekter]
* [https://media.digitalarkivet.no/view/25248/524 Skiftet etter Ejner von Ejnersen], her opplyses det at han døde 21. desember 1788.


{{DEFAULTSORT:Ejnersen, Ejner von}}
{{DEFAULTSORT:Ejnersen, Ejner von}}
Linje 22: Linje 34:
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1712]]
[[Kategori:Fødsler i 1712]]
[[Kategori:Dødsfall i 1789]]
[[Kategori:Dødsfall i 1788]]

Sideversjonen fra 8. jul. 2018 kl. 17:09

Ejner von Ejnersen, opprinnelig antakelig Ener Enersen, senere Ejner Ejnersen (født 1712 på Nedstu Berger i Åmot, død 21. desember 1788Åmot prestegård) var offiser og blant annet kommandant på Munkholmen festning fra 1767 til 1786.

Bakgrunn

Faren Ener Halvorsen Berger var død da han ble født, og moren Anne Taraldsdatter Hole giftet seg igjen to ganger. Han skal også ha hatt broren Tarald (1710-1792). Ejner bodde hos morens andre svigermor Guri Gulbrandsdatter og hennes andre ektemann Ole Gundersen Mørstad på bruket Lybekk til han var 16 år, hvor han etter eget utsagn skal ha fått en god oppdragelse, men har også sagt at han fikk mange gode leveregler hos lensmannen på Bolstad, Søren Andersen.

Karriere

Siden faren døde før han ble født, ble han sannsynligvis døpt med farens navn slik skikken var, og het da opprinnelig Ener Enerssen. Men da han bodde i Christiania som 25 åring og arbeidet som konstabel ved livkompaniet, skal han ha tatt navneformen Ejner Ejnersen. På denne tiden kunne personnavns stavemåte til dels sprike mye. Predikatet von var på moten blant offiserer på 1700-tallet.

I 1755 bodde han på Tronhusbakken på Vang da han ble premierløytnant i Lesja kompani i Det første Opplandske nationale regiment.

I årene 1759 til 1760 tjenestgjorde han i Holstein som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under Sjuårskrigen. Da han kom hjem ble han i 1760 kaptein ved Søndenfjeldske Skiløbere og inspektør ved Ladegaarden hospital i København i 1764. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til oberstløytnant i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

I løpet av sin karriere ble han tildelt adelspredikatet «von», sannsynligvis mens han tjenestegjorde i Danmark.

Ettermæle

Ejnersen flyttet til Åmot da han gikk av og bodde hos sogneprest Andreas Wulfsberg på prestegården da han døde 21. desember 1788.

Han etterlot seg en formue på 7167 riksdaler, hvorav hvorav 5500 riksdaler var lånt ut. Han hadde også en større boksamling, blant annet av fransk litteratur. Før han døde, hadde han opprettet et legat på 2389 riksdaler til fordel for de fattige i Åmot sokn.

Han var gift og hadde flere barn med Anna Andersdatter Berntzen, men de bodde ikke sammen. Hans etterlatte testamente opplyser at han hadde med sin forlengst avdøde hustru hadde fått flere barn som var døde uten å ha etterlatt seg livsarvinger, og at hans eneste arving som var live var datteren Anne Maria, enke etter klokkeren i Gausdal, Johannes Schultz.

Kilder