Ekebergbanen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ekebergbanen vogn 1011 i 1923.jpg|Ekebergbanens vogn nr. 1011 i 1923.|Ukjent / Oslo byarkiv}} | {{thumb|Ekebergbanen vogn 1011 i 1923.jpg|Ekebergbanens vogn nr. 1011 i 1923.|Ukjent / Oslo byarkiv}} | ||
'''[[Ekebergbanen]]''' i [[Oslo]] ble åpna i [[1917]] som en [[forstadsbane]]. Linja er nå en del av [[trikken i Oslo|trikketilbudet]] i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19. | '''[[Ekebergbanen]]''' i [[Oslo]] ble åpna i [[1917]] som en [[forstadsbane]]. Linja er nå en del av [[trikken i Oslo|trikketilbudet]] i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19. Baanen hadde sin torhetstid i årene før, under og umiddelbart etter [[andre verdenskrig]], men hadde en viktig politisk rolle for å sørge for og oppmuntre utbyggen av [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]]. | ||
== Bakgrunn == | |||
== Historie == | |||
Da banen åpna gikk den fra [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til [[Sæter (strøk)|Sæter]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for drifta. Banen ble, så snart man hadde kommet til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], utvida til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over til trikk. I [[1931]] åpna et sidespor fra [[Jomfrubråten]] til [[Simensbråten]]. Dette ble nedlagt i 1967. I 1941 ble Ekebergbanen utvida til [[Ljabru]], hvor den fortsatt ender. I den andre enden forlenga man banen til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1969. Det var da [[Oslo Sporveier]] som drev linja. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med [[Gullfisk (trikk)|Gullfisker]] i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet. | Da banen åpna gikk den fra [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til [[Sæter (strøk)|Sæter]]. [[A/S Ekebergbanen]] var ansvarlig for drifta. Banen ble, så snart man hadde kommet til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], utvida til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over til trikk. I [[1931]] åpna et sidespor fra [[Jomfrubråten]] til [[Simensbråten]]. Dette ble nedlagt i 1967. I 1941 ble Ekebergbanen utvida til [[Ljabru]], hvor den fortsatt ender. I den andre enden forlenga man banen til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1969. Det var da [[Oslo Sporveier]] som drev linja. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med [[Gullfisk (trikk)|Gullfisker]] i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet. | ||
Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. Forskjellen på de originale og kopiene er at de sistnevnte ikke har kioskavdeling. | Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt [[Erik Glosimodt]]. Forskjellen på de originale og kopiene er at de sistnevnte ikke har kioskavdeling. | ||
== Stasjoner == | |||
== Se også == | == Se også == | ||
Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 14:03
Ekebergbanen i Oslo ble åpna i 1917 som en forstadsbane. Linja er nå en del av trikketilbudet i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19. Baanen hadde sin torhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, men hadde en viktig politisk rolle for å sørge for og oppmuntre utbyggen av Nordstrand.
Bakgrunn
Historie
Da banen åpna gikk den fra Gamlebyen til Sæter. A/S Ekebergbanen var ansvarlig for drifta. Banen ble, så snart man hadde kommet til enighet med Kristiania Sporveisselskab, utvida til Stortorvet hvor man kunne gå over til trikk. I 1931 åpna et sidespor fra Jomfrubråten til Simensbråten. Dette ble nedlagt i 1967. I 1941 ble Ekebergbanen utvida til Ljabru, hvor den fortsatt ender. I den andre enden forlenga man banen til Skøyen i 1969. Det var da Oslo Sporveier som drev linja. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med Gullfisker i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet.
Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt Erik Glosimodt. Forskjellen på de originale og kopiene er at de sistnevnte ikke har kioskavdeling.
Stasjoner
Se også
- Kjeldearkiv:Møte med Ekebergbanen personlig. Banen og innkjøpssjef Fr. Kramer har holdt sammen i 45 år (Nordstrands Blad, 11. januar 1963).
Galleri
Den opprinnelige endeholdeplassen på Sæter.Foto: ukjent / Nasjonalbiblioteket
Sjømannskolen holdeplass på Ekebergbanen (2012).Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Ekebergbanen ved Kastellbakken (2013).Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Sportsplassen holdeplass (2014).Foto: Stig Rune Pedersen
Utsikt fra Ekebergbanen (1915-20).Foto: Mittet/Nasjonalbiblioteket
En trikk på EkebergbanenFoto: Nasjonalbiblioteket (rundt 1925).
Holtet holdeplass ca 1910-20Foto: Mittet/Nasjonalbibliteket
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.