Ellef Marcussen: Forskjell mellom sideversjoner
m (diverse) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ellef Marcussen lege foto.jpg|Ellef Marcussen.|Ukjent, hentet fra | {{thumb|Ellef Marcussen lege foto.jpg|Ellef Marcussen.|Ukjent, hentet fra Kobro: ''Norges læger 1800-1908'' (1915)}} | ||
'''[[Ellef Marcussen]]''' (født 15. november 1857 i [[Dypvåg kommune|Dypvåg]] i dagens [[Tvedestrand kommune]], død 27. juli 1923 i [[Gjøvik]]) var lege og politiker ([[Høyre|H]]). Han virket som lege i Gjøvik-distriktet det meste av yrkeskarrieren, og var stortingsrepresentant 1919-1921. | '''[[Ellef Marcussen]]''' (født 15. november 1857 i [[Dypvåg kommune|Dypvåg]] i dagens [[Tvedestrand kommune]], død 27. juli 1923 i [[Gjøvik]]) var lege og politiker ([[Høyre|H]]). Han virket som lege i Gjøvik-distriktet det meste av yrkeskarrieren, og var stortingsrepresentant 1919-1921. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Ellef Marcussen | Ellef Marcussen var sønn av skipsreder Peder Evensen Marcussen (1828-1884) og Ellen Marie Knudsen (1831-1908), og ble gift i 1885 med Anna Linhardine ("Dina") Marie Risøe (1860-1934). De fikk seks sønner. Kontorsjef [[Fridtjof Marcussen]] (1889-1960) var en av disse. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Ellef Marcussen ble student fra Gjertsens skole i Christiania i 1876 og ble cand. med. i 1884. Etter studiet arbeidet han først hos lege O. F. Vogt i Tvedestrand fram til 1885, da han ble kommunelege i | Ellef Marcussen ble student fra [[Gjertsens skole]] i Christiania i 1876 og ble cand. med. i 1884. Etter studiet arbeidet han først hos lege O. F. Vogt i [[Tvedestrand]] fram til 1885, da han ble kommunelege i nordre Valdres. | ||
Marcussen var i | Marcussen var i nordre Valdres fram til 1888. Da opprettet han privatklinikk på Gjøvik og fungerte også som kommunelege og fattiglege i Gjøvik og [[Vardal]]. I ''Gjøvik bys historie'' <!--(s. 206) -->skriver [[Reidar Mollgard]] at «det var heldig at byen fikk en så dyktig og sosialt interessert lege som dr. Marcussen». Han engasjerte seg blant annet i kampen mot [[tuberkulose]]n, som hadde blitt et stort problem i Gjøvik i samband med byens sterke vekst på 1890-tallet. | ||
Fra 1900 var Marcussen konstituert kommunelege for Toten, Vardal og Biri med bopel i Gjøvik, og samtidig la han ned sin privatklinikk. I 1921 ble han beskikket til kommunelege i Vardal distrikt, etter en nyordning av stillingene. Han satt i stillingen til sin død. Marcussen gjorde seg for øvrig bemerket som en av de første legene som brukte bil i tjenesten, allerede fra 1907. | Fra 1900 var Marcussen konstituert kommunelege for Toten, Vardal og [[Biri]] med bopel i Gjøvik, og samtidig la han ned sin privatklinikk. I 1921 ble han beskikket til kommunelege i Vardal distrikt, etter en nyordning av stillingene. Han satt i stillingen til sin død. Marcussen gjorde seg for øvrig bemerket som en av de første legene som brukte bil i tjenesten, allerede fra 1907. | ||
Marcussen var i perioden 1919 | Marcussen var i perioden 1919–1921 stortingsrepresentant for Lillehammer og Gjøvik, som representant for [[Høyre]]. Han satt i Næringskomiteen. | ||
Ellef Marcussen hadde en rekke verv. Han var blant annet medlem av Gjøvik representantskap 1890-1894, formann i Gjøvik skolestyre ca. 1900-1905, fra 1917 medlem av kontrollkomiteen for [[Presteseter (Vestre Toten)|Presteseter asyl]] på Vestre Toten, og i en årrekke styremedlem og viseformann i Kgl. Norsk automobilklubb. | Ellef Marcussen hadde en rekke verv. Han var blant annet medlem av Gjøvik representantskap 1890-1894, formann i [[Gjøvik skolestyre]] ca. 1900-1905, fra 1917 medlem av kontrollkomiteen for [[Presteseter (Vestre Toten)|Presteseter asyl]] på Vestre Toten, og i en årrekke styremedlem og viseformann i Kgl. Norsk automobilklubb. | ||
Ellefsen fikk i 1895 oppført en bygård i Gjøvik, kalt ''Marcussengården'' eller ''Dr. Marcussens gård''. Ved folketellingen i 1900 var 17 personer oppført der, inkludert Marcussen selv, kona og seks sønner. Gården ble revet på slutten av 1980-tallet. | Ellefsen fikk i 1895 oppført en bygård i Gjøvik, kalt ''Marcussengården'' eller ''Dr. Marcussens gård''. Ved folketellingen i 1900 var 17 personer oppført der, inkludert Marcussen selv, kona og seks sønner. Gården ble revet på slutten av 1980-tallet. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
{{sitat|Marcussens navn som læge har en meget god klang blant kolleger, og inden folkets brede lag blev han omfattet med respekt og ubegrænset tillid. Som kirurg var han særlig fremragende. Det stod med rette ry av hans utallige og altid vellykkede operasjoner. ... Med dr. Marcussen har vort land mistet en glødende patriot og en god og trofast søn. Han var en høireist, fryktløs mand og en utpræget personlighet, hos hvem der ikke fandtes svik.}} | {{sitat|Marcussens navn som læge har en meget god klang blant kolleger, og inden folkets brede lag blev han omfattet med respekt og ubegrænset tillid. Som kirurg var han særlig fremragende. Det stod med rette ry av hans utallige og altid vellykkede operasjoner. ... Med dr. Marcussen har vort land mistet en glødende patriot og en god og trofast søn. Han var en høireist, fryktløs mand og en utpræget personlighet, hos hvem der ikke fandtes svik.}} | ||
31. juli 1923 | 31. juli 1923 ble det holdt en sørgehøytidelighet i [[Gjøvik kirke]], og dagen etter ble han bisatt fra krematoriet i Kristiania. Ellef Marcussen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Tittelen ''Distriktslæge'' er benyttet på gravminnet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
{{DEFAULTSORT:Marcussen,Ellef}} | {{DEFAULTSORT:Marcussen,Ellef}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Tvedestrand kommune]] | [[Kategori:Tvedestrand kommune]] | ||
Sideversjonen fra 6. nov. 2015 kl. 19:24
Ellef Marcussen (født 15. november 1857 i Dypvåg i dagens Tvedestrand kommune, død 27. juli 1923 i Gjøvik) var lege og politiker (H). Han virket som lege i Gjøvik-distriktet det meste av yrkeskarrieren, og var stortingsrepresentant 1919-1921.
Familie
Ellef Marcussen var sønn av skipsreder Peder Evensen Marcussen (1828-1884) og Ellen Marie Knudsen (1831-1908), og ble gift i 1885 med Anna Linhardine ("Dina") Marie Risøe (1860-1934). De fikk seks sønner. Kontorsjef Fridtjof Marcussen (1889-1960) var en av disse.
Liv og virke
Ellef Marcussen ble student fra Gjertsens skole i Christiania i 1876 og ble cand. med. i 1884. Etter studiet arbeidet han først hos lege O. F. Vogt i Tvedestrand fram til 1885, da han ble kommunelege i nordre Valdres.
Marcussen var i nordre Valdres fram til 1888. Da opprettet han privatklinikk på Gjøvik og fungerte også som kommunelege og fattiglege i Gjøvik og Vardal. I Gjøvik bys historie skriver Reidar Mollgard at «det var heldig at byen fikk en så dyktig og sosialt interessert lege som dr. Marcussen». Han engasjerte seg blant annet i kampen mot tuberkulosen, som hadde blitt et stort problem i Gjøvik i samband med byens sterke vekst på 1890-tallet.
Fra 1900 var Marcussen konstituert kommunelege for Toten, Vardal og Biri med bopel i Gjøvik, og samtidig la han ned sin privatklinikk. I 1921 ble han beskikket til kommunelege i Vardal distrikt, etter en nyordning av stillingene. Han satt i stillingen til sin død. Marcussen gjorde seg for øvrig bemerket som en av de første legene som brukte bil i tjenesten, allerede fra 1907.
Marcussen var i perioden 1919–1921 stortingsrepresentant for Lillehammer og Gjøvik, som representant for Høyre. Han satt i Næringskomiteen.
Ellef Marcussen hadde en rekke verv. Han var blant annet medlem av Gjøvik representantskap 1890-1894, formann i Gjøvik skolestyre ca. 1900-1905, fra 1917 medlem av kontrollkomiteen for Presteseter asyl på Vestre Toten, og i en årrekke styremedlem og viseformann i Kgl. Norsk automobilklubb.
Ellefsen fikk i 1895 oppført en bygård i Gjøvik, kalt Marcussengården eller Dr. Marcussens gård. Ved folketellingen i 1900 var 17 personer oppført der, inkludert Marcussen selv, kona og seks sønner. Gården ble revet på slutten av 1980-tallet.
Ettermæle
I en nekrolog over Ellef Marcussen (usignert) i Aftenposten 28. juli 1923 ble han beskrevet slik (utdrag):
| Marcussens navn som læge har en meget god klang blant kolleger, og inden folkets brede lag blev han omfattet med respekt og ubegrænset tillid. Som kirurg var han særlig fremragende. Det stod med rette ry av hans utallige og altid vellykkede operasjoner. ... Med dr. Marcussen har vort land mistet en glødende patriot og en god og trofast søn. Han var en høireist, fryktløs mand og en utpræget personlighet, hos hvem der ikke fandtes svik. | ||
31. juli 1923 ble det holdt en sørgehøytidelighet i Gjøvik kirke, og dagen etter ble han bisatt fra krematoriet i Kristiania. Ellef Marcussen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund. Tittelen Distriktslæge er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Aftenposten, 27. juli 1923 (dødsannonse) og 28. juli 1923 (nekrolog).
- Kobro: Norges læger : 1800-1908. 2. Kristiania : Centraltrykkeriet, 1915
- Kobro: Tillegg til Norges læger : 1800-1908. Oslo : Aschehoug, 1944.
- Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste om Ellef Marcussen
- Folketellingen for Gjøvik 1900
- Folketellingen for Gjøvik 1910
- Gjøvik kommune : utvalg for areal, landbruk og teknisk drift: sak 77/09 (om kvartal 27 og Marcussengården).
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 206 og 233.