Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895)

Ellen Aslaksdatter Skum (født 26. mai 1827, død 10. februar 1895) var en av de som ble dømt etter Kautokeino-opprøret i 1852. Hun ble i første omgang dømt til døden, men fikk dette omgjort til livsvarig straffarbeid. Hun satt i Tukthuset i Trondheim. På fengselsprestens anmodning ble hun benådet og løslatt i 1867. Hun var da 40 år gammel.

Slekt og familie

Hun var datter av Aslak Mortensen Skum og Ane Henriksdatter Sara, og var ett av deres ti barn.

Hun ble i 1843 gift med Mattis Jacobsen Hætta (f. 1821), og de hadde to barn sammen.

Liv og virke

Ellen Skum hadde også opprøret i 1852 vært i konflikt med «øvrigheta». Hun tilhørte ei gruppe som ble omtalt som «de omvendte», som sommeren 1851 avbrøt først en konfirmasjonsgudstjeneste i Skjervøy og så en i Kautokeino. Denne gruppa var sterkt influert av Lars Levi Læstadius' lære, men ble då fundamentalistiske at han tok avstand fra dem. Etter aksjonene i 1851 ble 22 personer dømt til bøter eller fengsel. Som en av lederne ble Ellen Skum dømt til et og et halvt års straffarbeid.

I november 1852 var hun sammen med flere av de som var dømt og familiene til de som fortsatt sona i en storsiida utafor Kautokeino. Det var frykt for at lensmannen skulle ta beslag i reinflokkene for å innkreve saksomkostninger og bøter fra den tidligere saken. På morgenen den 8. november 1852 ankom de Kautokeino, der handelsmannen Carl Johan Ruth og lensmann Lars Johan Bucht ble drept, mens flere andre ble piska med bjørkeris.

Ellen Skum var blant de som ble arrestert og varetektsfengsla. Den 25. mai 1853 kom domsinntilinga, der det ble krevd dødsstraff for henne og fem andre. Underrettsdomen av 6. august 1853 fulgte denne innstillinga, og den 14. februar 1854 bekrefta Høyesterett dommen. En av de seks som hadde innstilling på dødsstraff var hennes yngre bror Henrik Aslaksen Skum, ble dømt til livsvarig straffarbeid i underretten, men dette ble skjerpa til dødsstraff av Høyesterett. En annen, Marit Aslaksdatter Somby døde dommen falt i underretten. Det var dermed fem personer som fikk bekrefta dødsstraffen i Høyesterett.

Henrik Skum og Lars Jacobsen Hætta fikk den 7. august 1854 innstilling til benåding på grunn av lav alder, mens Ellen Skum ble innstilt til benåding fordi hun var kvinne. Dette ble akseptert, og dermed ble straffen for disse tre omgjort til livsvarig straffarbeid. Henrik Skum døde i fengsel i 1858, mens Lars Hætta og Ellen Skum sona til 1867.

Da hun ble fengsla hadde hun en sønn på bare et par år, Aslak Mathisen Hætta (f. 1850).

Etter å ha blitt løslatt flytta hun hjem til sin mann Mathis Jacobsen Hætta i Kautokeino. De fikk en statlig rydningsplass i Soattefielbma i Kautokeino kommune, der de bodde i 1875. De fikk sitt andre barn, sønnen Jacob Mathisen Hætta i 1868; han drukna bare ni år gammel i 1877. Gjennom hans eldre bror Aslah Hætta finnes det etterkommere etter Ellen Skum.

I filmen Kautokeino-opprøret fra 2008 var Ellen Skum helt sentral; hun ble spilt av Anni-Kristiina Juuso.

Litteratur og kilder

• Ellen Aslaksdatter Skum i Historisk befolkningsregister.
• Ellen Aslaksdatter Skum på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Steen, Adolf: Kautokeinoslekter. Utg. Norsk folkemuseum ; Karasjok : distribuert av Davvi Girji. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Strømstad, Alf: Slekter i indre Finnmark. Utg. A. Strømstad. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.