Elverum lærerskole: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(åpner for redigering, sjøl om artikkelen på langt nær er "ferdig", bare fyll på!) |
(legger til om frk. Moren) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-78?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1978-1994?). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]]. | '''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-78?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1978-1994?). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]]. | ||
Elevene på skolen ble kalt ''ristlapper''. Halldis Moren Vesaas gikk der 1925-28, og skriver at "Det var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av "Seminarist" kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte ''seminar''."<ref>Vesaas sine tilbakeblikk kan leses i Dahl 1992, s. 191-194.</ref> | |||
== Personer som har studert ved Elverum lærerskole == | == Personer som har studert ved Elverum lærerskole == | ||
| Linje 25: | Linje 27: | ||
|Lærerlagsleder, museumsmann, kulturhistoriker og samnorskforkjemper | |Lærerlagsleder, museumsmann, kulturhistoriker og samnorskforkjemper | ||
|- | |- | ||
|[[Halldis Moren Vesaas]] | |[[Halldis Moren Vesaas]] (1907-95) | ||
| | |1925-28 | ||
| | |Lærervikar i [[Vinje kommune|Vinje]] 1941-43, kontordame og sekretær | ||
|Forfatter | |Forfatter | ||
|- | |- | ||
| Linje 49: | Linje 51: | ||
*Solveig Rasch 1975-1988 | *Solveig Rasch 1975-1988 | ||
*Ole Nordvang 1988-? | *Ole Nordvang 1988-? | ||
== Noter == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur== | == Kilder og litteratur== | ||
Sideversjonen fra 4. apr. 2011 kl. 08:45
Elverum lærerskole ble etablert i 1892 av Olav Andreas Eftestøl, under navnet Elverum friseminar. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og lærerskolen på Hamar ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet Elverum offentlege lærarskule, deretter Elverum lærerskole (1967-78?) og Elverum lærerhøgskole (1978-1994?). Skolen ble i 1994 en del av Høgskolen i Hedmark.
Elevene på skolen ble kalt ristlapper. Halldis Moren Vesaas gikk der 1925-28, og skriver at "Det var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av "Seminarist" kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte seminar."[1]
Personer som har studert ved Elverum lærerskole
| Navn | Tidsrom | Yrkeskarriere | Samfunnsvirke |
|---|---|---|---|
| Olav Aukrust | Forfatter | ||
| Sigurd Islandsmoen (1881-1964) | Uteks. 1904 | Lærer i Bagn ca. 1905, Gjøvik skole ca. 1910, organist i Moss 1916-61 | Komponist og dirigent |
| Håvard Skirbekk (1903-83) | 1922-23 | Lærer Dovre 1923-24, Våler i Solør 1924-36, Byggebeltet i Vang 1936-46, Hamar folkeskole 1946-52 | Lærerlagsleder, museumsmann, kulturhistoriker og samnorskforkjemper |
| Halldis Moren Vesaas (1907-95) | 1925-28 | Lærervikar i Vinje 1941-43, kontordame og sekretær | Forfatter |
| Niels Ødegaard (1892-1976) | Uteks. 1913 | Lærer 1913-19, journalist, red. Oppland Arbeiderblad, direktør i Hunton | Ordfører i Gjøvik 1923-67, stortingsmann (DNA) 1933-45 |
Rektorer
- Olav Andreas Eftestøl 1892-1907 (permisjon 1906-07)
- Olav Petter Schulstad 1907-1920 og 1926-1937 (vikar for Eftestøl 1906-07)
- Ola Olsen Ellingsgard 1920-1926
- Nils Norderhaug 1920-1926
- Einar Theiste Boyesen 1937-1938
- Karl Egge 1938-1953
- Hermann Bertinius Norendal 1953-1958
- Øystein Rykkja 1958-1975
- Solveig Rasch 1975-1988
- Ole Nordvang 1988-?
Noter
- ↑ Vesaas sine tilbakeblikk kan leses i Dahl 1992, s. 191-194.