Enga (Nesna gnr. 20)

Enga
Enga. Bildet er tatt på Handnes i 2007
Alt. navn:	Enge
Først nevnt:	1567
Fylke:	18 Nordland
Kommune:	1828 Nesna
Gnr.:	20
Postnummer:	8720 Vikholmen

Lensmannsgården på Svalenget

Enga (gnr. 20) er en gård med tidligere skipper- og lensmannssete på Hugla (Hugeløya) i Nesna kommune, Nordland. Enga består av brukene nr. 20/1 Enga, nr. 20/2 Svaleng og nr. 20/3 Nordstrand. Det er flere gårder i Nesna som heter det samme, nemlig nr. 48 Engen, nr. 78 Engen og nr. 79 Engen.

Navnet tyder på at Enga opprinnelig var slåtteland under en av de andre gårdene på Hugla. Senest fra 1567 kjennes Enga som selvstendig gård. Øyvind Jenssen (1996) mener at alderen som forbausende gammel, det vil si eldre enn man ut fra gårdens beskaffenhet kunne forvente. Jordveien på Enga var nemlig liten og måtelig, og lå i hovedsak i bratt lende: Ann Kristin Klausen (2009) har beskrevet gården som en «jordflekk i et karrig landskap». Dessuten var Enga avsideliggende uten veiforbindelse.

Det bør dermed ha vært gårdens nærhet til sjøen som gjorde den tidlig bebodd. Tidlig på 1600-tallet var Enga sete for skipper Hans, som i 1610 betalte skipper- og styrmannsskatt. Gården var på denne tiden skyldsatt til to våger, noe som var ganske mye, idet blant annet handels- og fiskeværet Selvær i Træna kommune hadde tre vågers landskyld. I 1802 ble gården taksert til 70 riksdaler, noe som også var høyt.

Utover kort tid som skippersete forble Enga en alminnelig bygselgård hvor brukerne i hovedsak livnærte seg av fiskeri og jordbruk, herunder med bekkekvern. Etter skipper Hans fulgte Sølfest Jonsen som bruker. Under Sølfests tid ble Enga delt i to. På den ene delen satt Sølfest frem til rundt 1668 og enken Anna senest frem til 1673. Den andre delen ble senest til 1673 drevet av Jon Nilssen.

Fra 1690 var Enga igjen samlet under en bruker, nemlig Arnt Isaksen. Han ble etterfulgt av sønnen Abraham Arntsen. På 1700-tallet kjenner man Per Kristensen som bruker, som var høvedsmann på en større båt, og som for øvrig hadde bergensgjeld.

Under Ole Kristoffersen og Karen Johansdatters brukertid fra rundt 1778 hadde folket på Enga nære forbindelser til Nesna prestegård, herunder Fredrik Christian Vogt Bernhoft og Dorothea Antonette von Hadelen. Ole var for øvrig en av dem som i 1814 undertegnet Nesnas adresse og fullmakt til Christian Frederik. Ole døde i 1834. Gården ble da drevet videre av sønnen Kristoffer Olsen, som døde i 1838.

Halvor Johannessen på Enga druknet i 1856 da en hval veltet båten som han satt i.

I tillegg har Enga hatt to husmannsplasser. Den ene er Ørnneset, som ligger vest for gårdstunet. Den andre er Svalenget på østsiden, som senere ble eget bruk: fra 1891 til 1913 med betegnelse som lensmannsgård da Birger Motzfeldt flyttet inn. Under Enga lå for øvrig det som ble hetende Prestbøen. Olaus Petri fra var sokneprest i Nesna, og druknet i 1638 da båten gikk på skjær ved Svalengneset. Liket ble for øvrig funnet ute i Træna.

Litteratur

• Jenssen, Øyvind 1996. Nesna sogn fram til år 1800 Nesna: Nesna kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Jenssen, Øyvind 1998. Nesna 1800-1920 : Fra prestegjeld til kommune Nesna: Nesna kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Klausen, Ann Krstin 2009. «En jordflekk i et karrig landskap». Helgelands Blad, 15.-16. april.
• Nordenstjerne, Andreas Zahl 2018 (9. mars). Karen Johansdatters slekt : Fra aristokrati til fiskerbønder Oslo: Zahl Forlag. ISBN 978-82-93270-12-6.