Enga (Nesna gnr. 20): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
}} | }} | ||
'''[[Enga (Nesna gnr. 20)|Enga]]''' | '''[[Enga (Nesna gnr. 20)|Enga]]''' er en [[gård]] med tidligere [[skipper]]- og [[lensmann]]ssete på [[Hugla]] (Hugeløya) i [[Nesna kommune]], [[Nordland]]. Enga består av brukene [[Enga (Nesna gnr. 20/1)|nr. 20/1 Enga]], [[Svaleng (Nesna gnr. 20/2)|nr. 20/2 Svaleng]] og [[Nordstrand (Nesna gnr. 20/3)|nr. 20/3 Nordstrand]]. Det er flere [[gårder i Nesna]] som heter det samme, nemlig [[Engen (Nesna gnr. 48)|nr. 48 Engen]], [[Engen (Nesna gnr. 78)|nr. 78 Engen]] og [[Engen (Nesna gnr. 79)|nr. 79 Engen]]. | ||
== Opprinnelse == | == Opprinnelse == | ||
Navnet tyder på at Enga opprinnelig var [[slåtteland]] under en av de andre gårdene på Hugla. Senest fra [[1567]] kjennes Enga som selvstendig gård, men kan stamme fra [[Tidlig middelalder|tidlig]] eller [[høymiddelalder]].<ref>Jenssen 1996:39.</ref> [[Øyvind Jenssen]] ([[1996]]) mener at alderen er forbausende gammel, det vil si eldre enn man ut fra gårdens beskaffenhet kunne forvente.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> [[Jord]]veien på Enga var nemlig liten og måtelig, og lå i hovedsak i bratt lende: [[Ann Kristin Klausen]] ([[2009]]) har beskrevet gården som en «jordflekk i et karrig landskap». Dessuten var Enga avsideliggende uten veiforbindelse. | Navnet tyder på at Enga opprinnelig var [[slåtteland]] under en av de andre gårdene på Hugla. Senest fra [[1567]] kjennes Enga som selvstendig gård, men kan stamme fra [[Tidlig middelalder|tidlig]] eller [[høymiddelalder]].<ref>Jenssen 1996:39.</ref> [[Øyvind Jenssen]] ([[1996]]) mener at alderen er forbausende gammel, det vil si eldre enn man ut fra gårdens beskaffenhet kunne forvente.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> [[Jord]]veien på Enga var nemlig liten og måtelig, og lå i hovedsak i bratt lende: [[Ann Kristin Klausen]] ([[2009]]) har beskrevet gården som en «jordflekk i et karrig landskap». Dessuten var Enga avsideliggende uten veiforbindelse. | ||
Det bør dermed ha vært gårdens nærhet til sjøen som gjorde den tidlig bebodd. Tidlig på [[1600-tallet]] var Enga sete for [[skipper]] Hans, som i [[1610]] betalte skipper- og styrmannsskatt.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Gården var på denne tiden [[skyld]]satt til to [[våg]]er,<ref>Jenssen 1996:130.</ref> noe som var | Det bør dermed ha vært gårdens nærhet til sjøen, herunder [[Nordfarleia|skipsleia]], som gjorde den tidlig bebodd. Tidlig på [[1600-tallet]] var Enga sete for [[skipper]] Hans, som i [[1610]] betalte skipper- og styrmannsskatt.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Gården var på denne tiden [[skyld]]satt til to [[våg]]er,<ref>Jenssen 1996:130.</ref> noe som etter forholdene var mye. I [[1802]] ble gården taksert til 70 [[riksdaler]], noe som også var høyt.<ref>Jenssen 1996:131.</ref> | ||
== Brukere == | == Brukere == | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Utover kort tid som [[skipper]]sete forble Enga en alminnelig [[bygsel]]gård hvor brukerne i hovedsak livnærte seg av [[fiskeri]] og [[jordbruk]], herunder med [[bekkekvern]]. Etter skipper Hans fulgte Sølfest Jonsen som bruker. Under Sølfests tid ble Enga delt i to. På den ene delen satt Sølfest til rundt [[1668]] og enken Anna senest til [[1673]].<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Den andre delen ble senest til 1673 drevet av Jon Nilssen.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> | Utover kort tid som [[skipper]]sete forble Enga en alminnelig [[bygsel]]gård hvor brukerne i hovedsak livnærte seg av [[fiskeri]] og [[jordbruk]], herunder med [[bekkekvern]]. Etter skipper Hans fulgte Sølfest Jonsen som bruker. Under Sølfests tid ble Enga delt i to. På den ene delen satt Sølfest til rundt [[1668]] og enken Anna senest til [[1673]].<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Den andre delen ble senest til 1673 drevet av Jon Nilssen.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> | ||
Fra [[1690]] var Enga igjen samlet under en bruker, nemlig Arnt Isaksen.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Han ble etterfulgt av sønnen Abraham Arntsen. På [[1700-tallet]] kjenner man Per Kristensen som bruker, som var [[høvedsmann]] på en større båt, og som | Fra [[1690]] var Enga igjen samlet under en bruker, nemlig Arnt Isaksen.<ref>Jenssen 1996:130.</ref> Han ble etterfulgt av sønnen Abraham Arntsen. På [[1700-tallet]] kjenner man Per Kristensen som bruker, som var [[høvedsmann]] på en større båt, og som i denne sammenhengen hadde [[bergensgjeld]].<ref>Jenssen 1996:130.</ref> | ||
Under Ole Kristoffersen og [[Karen Johansdatter (d. 1825)|Karen Johansdatters]] brukertid fra rundt [[1778]] hadde folket på Enga | Under Ole Kristoffersen og [[Karen Johansdatter (d. 1825)|Karen Johansdatters]] brukertid fra rundt [[1778]] hadde folket på Enga nær forbindelse til [[Nesna prestegård]], herunder [[Fredrik Christian Vogt Bernhoft]] og [[Dorothea Antonette von Hadelen]].<ref>Nordenstjerne 2018:1.</ref> Ole var for øvrig en av dem som i [[1814]] undertegnet Nesnas [[adresse og fullmakt]] til [[Christian Frederik]]. Ole døde i [[1834]]. Gården ble da drevet videre av sønnen Kristoffer Olsen, som selv døde i [[1838]]. | ||
Fra [[1835]] til [[1854]] bygslet Simon Jonsen gården.<ref>Jenssen 1998:391.</ref> Simon er for øvrig kilde til huldrefortellinger fra Enga. | Fra [[1835]] til [[1854]] bygslet Simon Jonsen gården.<ref>Jenssen 1998:391.</ref> Simon er for øvrig kilde til huldrefortellinger fra Enga. | ||
Halvor Johannessen på Enga druknet i [[1856]] eller [[1865]] da en hval veltet båten som han satt i.<ref>Jenssen 1998:157.</ref> | Halvor Johannessen på Enga druknet i [[1856]] eller i [[1865]] da en hval veltet båten som han satt i.<ref>Jenssen 1998:157.</ref> | ||
== Husmenn == | == Husmenn == | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
{{Sitat|Enga og Svaleng og [[Vik (Nesna gnr. 26)|Vik]]. Dæ va 'kje mæ [[Nordbustad (Nesna gnr. 25)|Nordbustad]] lik|ordtak<ref>Jenssen 1996:139.</ref>}} | {{Sitat|Enga og Svaleng og [[Vik (Nesna gnr. 26)|Vik]]. Dæ va 'kje mæ [[Nordbustad (Nesna gnr. 25)|Nordbustad]] lik|ordtak<ref>Jenssen 1996:139.</ref>}} | ||
{{Sitat|[ | {{Sitat|[…] men gaar det saavidt at man politi trænger, blir man jo nødt til at gaa noget længer, og skal man fastsættes med jærn og tænger, da maa man gange til gaarden Svaleng|[[Per Tønder]] ([[1904]])<ref>Jenssen 1998:258.</ref>}} | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<small> | <small><references /></small> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
* {{Jenssen 1996}} | * {{Jenssen 1996}} | ||
* {{Jenssen 1998}} | * {{Jenssen 1998}} | ||
* Klausen, Ann Kristin [[2009]]. «En jordflekk i et karrig landskap». ''[[Helgelands Blad]]'', [[15. april|15.]]-[[16. april]]. | * Klausen, Ann Kristin [[2009]]. «En jordflekk i et karrig landskap». ''[[Helgelands Blad]]'', [[15. april|15.]]-[[16. april]], 14-15. | ||
* {{Nordenstjerne 2018}} | * {{Nordenstjerne 2018}} | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
{{DEFAULTSORT:Enga (Nesna gnr. 20)}} | {{DEFAULTSORT:Enga (Nesna gnr. 20)}} | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lensmannskontor]] | ||
[[Kategori:Nesna kommune]] | [[Kategori:Nesna kommune]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
| Enga | |
|---|---|
| |
| Enga. Bildet er tatt på Handnes i 2007 | |
| Først nevnt: | 1567 |
| Fylke: | 18 Nordland |
| Kommune: | 1828 Nesna |
| Gnr.: | 20 |
| Postnummer: | 8720 Vikholmen |
Enga er en gård med tidligere skipper- og lensmannssete på Hugla (Hugeløya) i Nesna kommune, Nordland. Enga består av brukene nr. 20/1 Enga, nr. 20/2 Svaleng og nr. 20/3 Nordstrand. Det er flere gårder i Nesna som heter det samme, nemlig nr. 48 Engen, nr. 78 Engen og nr. 79 Engen.
Opprinnelse
Navnet tyder på at Enga opprinnelig var slåtteland under en av de andre gårdene på Hugla. Senest fra 1567 kjennes Enga som selvstendig gård, men kan stamme fra tidlig eller høymiddelalder.[1] Øyvind Jenssen (1996) mener at alderen er forbausende gammel, det vil si eldre enn man ut fra gårdens beskaffenhet kunne forvente.[2] Jordveien på Enga var nemlig liten og måtelig, og lå i hovedsak i bratt lende: Ann Kristin Klausen (2009) har beskrevet gården som en «jordflekk i et karrig landskap». Dessuten var Enga avsideliggende uten veiforbindelse.
Det bør dermed ha vært gårdens nærhet til sjøen, herunder skipsleia, som gjorde den tidlig bebodd. Tidlig på 1600-tallet var Enga sete for skipper Hans, som i 1610 betalte skipper- og styrmannsskatt.[3] Gården var på denne tiden skyldsatt til to våger,[4] noe som etter forholdene var mye. I 1802 ble gården taksert til 70 riksdaler, noe som også var høyt.[5]
Brukere
Utover kort tid som skippersete forble Enga en alminnelig bygselgård hvor brukerne i hovedsak livnærte seg av fiskeri og jordbruk, herunder med bekkekvern. Etter skipper Hans fulgte Sølfest Jonsen som bruker. Under Sølfests tid ble Enga delt i to. På den ene delen satt Sølfest til rundt 1668 og enken Anna senest til 1673.[6] Den andre delen ble senest til 1673 drevet av Jon Nilssen.[7]
Fra 1690 var Enga igjen samlet under en bruker, nemlig Arnt Isaksen.[8] Han ble etterfulgt av sønnen Abraham Arntsen. På 1700-tallet kjenner man Per Kristensen som bruker, som var høvedsmann på en større båt, og som i denne sammenhengen hadde bergensgjeld.[9]
Under Ole Kristoffersen og Karen Johansdatters brukertid fra rundt 1778 hadde folket på Enga nær forbindelse til Nesna prestegård, herunder Fredrik Christian Vogt Bernhoft og Dorothea Antonette von Hadelen.[10] Ole var for øvrig en av dem som i 1814 undertegnet Nesnas adresse og fullmakt til Christian Frederik. Ole døde i 1834. Gården ble da drevet videre av sønnen Kristoffer Olsen, som selv døde i 1838.
Fra 1835 til 1854 bygslet Simon Jonsen gården.[11] Simon er for øvrig kilde til huldrefortellinger fra Enga.
Halvor Johannessen på Enga druknet i 1856 eller i 1865 da en hval veltet båten som han satt i.[12]
Husmenn
I tillegg har Enga hatt to husmannsplasser.[13] Den ene er Ørnneset, som ligger vest for gårdstunet. Den andre er Svalenget på østsiden, som senere ble eget bruk: fra 1891 til 1913 med betegnelse som lensmannsgård da Birger Motzfeldt flyttet inn.[14] Under Enga lå for øvrig det som ble hetende Prestbøen. Olaus Petri var sokneprest i Nesna, og druknet i 1638 da båten gikk på skjær ved Svalengneset. Liket ble for øvrig funnet ute i Træna.
Det var i 1610 to husmenn under Enga.[15]
Eiere
Frem til 1666 var Enga krongods.[16] Gården gikk deretter over til Jochum Irgens. Langt senere kom Enga inn under Dønnesgodset. Der forble gården frem til et arveskifte i 1885, da den ble utlagt til Husbygodset.[17]
Sitater
| Enga og Svaleng og Vik. Dæ va 'kje mæ Nordbustad lik | ||
| – ordtak[18] | ||
| […] men gaar det saavidt at man politi trænger, blir man jo nødt til at gaa noget længer, og skal man fastsættes med jærn og tænger, da maa man gange til gaarden Svaleng | ||
| – Per Tønder (1904)[19] | ||
Referanser
- ↑ Jenssen 1996:39.
- ↑ Jenssen 1996:130.
- ↑ Jenssen 1996:130.
- ↑ Jenssen 1996:130.
- ↑ Jenssen 1996:131.
- ↑ Jenssen 1996:130.
- ↑ Jenssen 1996:130.
- ↑ Jenssen 1996:130.
- ↑ Jenssen 1996:130.
- ↑ Nordenstjerne 2018:1.
- ↑ Jenssen 1998:391.
- ↑ Jenssen 1998:157.
- ↑ Jenssen 1996:130.
- ↑ Jenssen 1998:258.
- ↑ Jenssen 1996:49.
- ↑ Jenssen 1996:49.
- ↑ Jenssen 1998:27, 245.
- ↑ Jenssen 1996:139.
- ↑ Jenssen 1998:258.
Litteratur
- Hansteen, Peder 1979. «Enga – på Hugløya». Helgelands Blad, 2. juni.
- Jenssen, Øyvind 1996. Nesna sogn fram til år 1800 Nesna: Nesna kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Jenssen, Øyvind 1998. Nesna 1800-1920 : Fra prestegjeld til kommune Nesna: Nesna kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Klausen, Ann Kristin 2009. «En jordflekk i et karrig landskap». Helgelands Blad, 15.-16. april, 14-15.
- Nordenstjerne, Andreas Zahl 2018 (9. mars). Karen Johansdatters slekt : Fra aristokrati til fiskerbønder Oslo: Zahl Forlag. ISBN 978-82-93270-12-6.
Databaser
- Engen i folketelling 1801 for 1828P Nesna prestegjeld fra Digitalarkivet