Enhetsbefal

Enhetsbefal var en ordning for befal i Forsvaret, innført i 1930 hvor en gikk bort fra den tidligere underoffiser-ordningen. Som enhetsbefal fikk alt befal et felles karriereløp, med bruk av de samme gradene. Den enkeltes utdannelse og erfaring ble avgjørende for innplassering i den samme karrierestigen.

Tidligere ordning

Utdypende artikkel: Underoffiser

Frem til 1930 var det i tillegg til de krigsskoleutdannede offiserene et eget underoffiserskorps bestående av ulike sersjantbefal med underoffisersskole. Den gangen var imidlertid det samlede befalskorpset preget av gjensidig mistillit, et dårlig samarbeidsforhold mellom offiserene og underoffiserene, og mer preget av klassekamp enn av en felles militær profesjonskultur. I svært grove trekk kan vi si at offiserene kom fra byborgerskapet og stemte Høyre, mens underoffiserene kom fra bygda og stemte Venstre, og i tiltakende grad også Arbeiderpartiet.

Enhetsbefal

Den nye befalingsordningen fra 1930 må sees på bakgrunn av den tids politiske og sosiale motsetningsforhold, og var ikke primært funksjonelt begrunnet i Forsvarets kompetansebehov. Ordningen opphevet kategorien med underoffiserer og det ble innført en gjennomgående befalsutdannelse. Dette medførte at alt yrkesbefal i hæren fra og med sersjants grad måtte ha gjennomgått befalsskole. Med examen artium kunne en så gå videre til Krigsskolen. En befalskoleutdannet sersjant ville ved videre ansettelse kunne rykke opp til fenrik og høyere offisersgrader på ansiennitet og erfaring, uten Krigsskolen og dette ble særlig aktuelt for avdelingsbefalet, noe som tidligere ikke var mulig annet enn helt unntaksvis. Tilsvarende også i Marinen, hvor underoffiserene ble «spesialoffiserer» med grader normalt fra fenrik til kapteinløyntant, og det ble innført en felles eller parallell grunnutdanning for alt befal i Sjøforsvaret ved Sjømilitære korps (senere Befalsskolen for Sjøforsvaret) ved Karljohansvern i Horten.

Erfaringene fra andre verdenskrig, Tysklandsbrigaden og etter hvert behov for befal som NATO-medlem gjorde at en gjeninnførte gradene oversersjant og stabsersjant i Hæren, vingsersjant og stabsersjant i Luftforsvaret, og kvartermester I og flaggkvartermester i Sjøforsvaret for enkelte særlig tekniske fagstillinger. Dette ble imidlertid avskaffet igjen i 1975 og de som hadde disse gradene ble innplassert som fenriker, løytnanter og kapteiner/kapteinløytnanter, slik at man gjeninnførte enhetsbefalet.

Enhetsbefalskorpset skulle både produsere ledere fra troppsnivå til strategisk nivå og stabsoffiserer på alle nivåene i mellom, og det skulle også ivareta de mer tekniske oppgavene på lavt nivå slik som instruktøroppgaver, materiellvedlikehold og direkte lederskap. Ordningen var vertikalt orientert for å rekruttere ledere med breddekompetanse, og ikke horisontalt for å utvikle dybdekompetanse, og behovet for dette bare økte. Dette sammen med tilsettingsvilkårene for befalet (og vervede) med teknisk dybdekompetanse, skapte stor personellgjennomgang og større rekrutteringsomkostninger. Dette påvirket profesjonaliteten, kompetansen og effektiviteten.

Ordningen var premissgivende for personellpolitikken i Forsvaret og var lenge en tilstrekkelig løsning for å sikre stort volum til mobiliseringsforsvaret, et behov som stadig ble mindre etter hvert som dette ble bygget ned og delvis avviklet. Ordningen med enhetsbefal ble derfor utover på 2000-tallet vurdert til ikke å kunne møte framtidens behov på en god nok måte, med behov for større dybdekompetanse, kontinuitet og profesjonalitet.

Opphør i 2016

Utdypende artikler: Spesialistbefal og Forsvarets befalsskole

Ordningen med enhetsbefal medførte imidlertid et mer utydelig skille i funksjon og utdanning mellom de som hadde spesialiserte fagoppgaver og de som hadde generelle oppgaver gjennom en krigsskoleutdanning. Den særnorske ordningen med enhetsbefal medførte også at de norske gradene på mange områder korresponderte dårlig med kolleger fra allierte land i internasjonale operasjoner.

Stortinget vedtok 12. juni 2015 at det fra 1. januar 2016 skulle innføres ny karriereordning for militært befal i Forsvaret, kalt spesialistbefal. I praksis medfører den nye ordningen at underoffiserskorpset blir gjeninnført, etter at det ble avviklet i 1930.

En årsak for denne nyordningen var å hamonisere de norske befalsgradene med NATOs gradssystem, og de nye spesialistgradene har samme rang, myndighet og avlønning som de tilsvarende offiserene, og det ble flere og høyere spesialistbeffalsgrader. Den nye ordningen ga også denne gruppa bedre ansettingsvilkår, blant annet ble åremålstilsetting og aldersgrensen på 35 år avskaffet, slik at dette ble en egen livslang karrierevei og den store personellutskiftingen kunne bli redusert.

Kilder

• Stein Helge Kingsrød: Ny personellordning i Forsvaret – betydning for profesjonsidentiteten, 15. august 2017, Pacem – Tidsskrift for militær etikk
• Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen), Prop. 111 LS (2014–2015). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak).
• Om den nye spesialistordningen i Forsvaret vedtatt av Stortinget 12. juni 2015, med virkning fra 1. januar 2016.