Erik Jørgensen (1848–1896): Forskjell mellom sideversjoner
m (→Galleri) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Erik Jørgensen (1848-1896) foto 2.JPG |Foto av Erik Jørgensen, ukjent dato, hentet fra ''Schwartz 1914; Kongsberg Vaabenfabrik : 1814-1914.''}} | ||
'''[[Erik Jørgensen ( | '''[[Erik Jørgensen (1848–1896)|Erik Jørgensen]]''' (født i Asker 17. mai 1848, død på Kongsberg 15. september 1896) var [[børsemaker]] og geværkonstruktør, mest kjent for å ha utviklet [[Krag-Jørgensen-geværet]] ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] sammen med [[Ole Herman Krag]] (1837-1916), det mest utbredte norske skytevåpen i moderne tid. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Erik Jørgensen var sønn av gårdbruker Jørgen Olsen Solstad og Anne Margrethe Undelstad | Erik Jørgensen var sønn av gårdbruker og smed Jørgen Olsen Solstad og Anne Margrethe Undelstad. Han ble gift i 1872 med lærer Josefine Dorthea Bergan (1838-1910. Blant barna var sivilingeniør og fotograf [[Christian Jørgensen|Erik Christian Jørgensen]] (1874-1945). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb| Erik Jørgensen gravminne Kongsberg.jpg|Erik Jørgensen er gravlagt på [[Kongsberg kirkegård]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Erik Jørgensen vokste opp på farens gård Solstad i Asker. | Erik Jørgensen vokste opp på farens gård [[Solstad (gård i Asker)|Solstad]] i Asker. Faren drev også som smed og hadde ord på seg å være dyktig. | ||
Jørgensen var lærling hos børsemaker [[Hans Larsen (børsemaker)|Hans Larsen]] i Drammen 1865-70, før han i 1870 fikk ansettelse som fagarbeider ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]] (KV). I 1872 avla han militær børsemakereksamen. | |||
Jørgensen ble ansatt som korpsbøssemaker ved Smaalenske Bataljon i Fredrikstad i 1875, som en bistilling til sitt eget børsemakerverksted. Han beholdt denne bistillingen til sin død, og det er også denne tittelen som står på gravminnet. | Jørgensen ble ansatt som korpsbøssemaker ved Smaalenske Bataljon i Fredrikstad i 1875, som en bistilling til sitt eget børsemakerverksted. Han beholdt denne bistillingen til sin død, og det er også denne tittelen som står på gravminnet. | ||
I 1882 kom Jørgensen tilbake til KV. I samarbeid med KVs direktør, offiseren [[Ole Herman Krag]] (1837-1916), konstruerte han det som skulle bli kjent som [[Krag-Jørgensen-geværet]], første gang patentert i 1887. Geværet hadde en helt ny låsmekanisme og et nytt magasin, og var i bruk i Danmark fra 1889, i USA fra 1892 og i Norge fra 1894. Det var hovedvåpenet i det danske og norske forsvaret fram til 2. verdenskrig og i den amerikanske hæren fram til ca. 1905. | I 1882 kom Jørgensen tilbake til KV. I samarbeid med KVs direktør, offiseren [[Ole Herman Krag]] (1837-1916), konstruerte han det som skulle bli kjent som [[Krag-Jørgensen-geværet]], første gang patentert i 1887. Geværet hadde en helt ny låsmekanisme og et nytt magasin, og var i bruk i Danmark fra 1889, i USA fra 1892 og i Norge fra 1894. Det var hovedvåpenet i det danske og norske forsvaret fram til 2. verdenskrig og i den amerikanske hæren fram til ca. 1905. | ||
== Bosteder == | |||
Ved folketellingen i 1865 er Erik Jørgensen oppført som ''Bøssemagerdreng'' med bosted ''Budskerudlokken'' i Skoger ved Drammen. Ved folketellingen for 1885 er han registrert som ''Bøssemager'' på Korpemoen på Kongsberg (vest for Kongsberg kirke) Jørgensen bodde senere i [[Bergskrivergården (Kongsberg)| Bergskrivergården]] like ved Kongsberg kirke. | Ved folketellingen i 1865 er Erik Jørgensen oppført som ''Bøssemagerdreng'' med bosted ''Budskerudlokken'' i Skoger ved Drammen. Ved folketellingen for 1885 er han registrert som ''Bøssemager'' på Korpemoen på Kongsberg (vest for Kongsberg kirke) Jørgensen bodde senere i [[Bergskrivergården (Kongsberg)| Bergskrivergården]] like ved Kongsberg kirke. | ||
| Linje 22: | Linje 26: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil: Erik Jørgensen Aftenposten 1896 dødsannonse.JPG|Aftenposten 17.09.1896: | Fil: Erik Jørgensen Aftenposten 1896 dødsannonse.JPG|[[Aftenposten]] 17.09.1896: dødsannonse, Erik Jørgensen. | ||
Fil: Indhereds-Posten faksimile Erik Jørgensen 1896.JPG| Indhereds-Posten 19.09.1896: faksimile Erik Jørgensens dødsfall. | Fil: Indhereds-Posten faksimile Erik Jørgensen 1896.JPG| [[Indhereds-Posten]] 19.09.1896: faksimile, Erik Jørgensens dødsfall. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 32: | Linje 36: | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053265002084 Folketellingen for Kongsberg 1885] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053265002084 Folketellingen for Kongsberg 1885] | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Krag-J%C3%B8rgensen Wikipedia om Krag-Jørgensen-geværet]. | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Krag-J%C3%B8rgensen Wikipedia om Krag-Jørgensen-geværet]. | ||
*{{hbr1-1|pf01053265002084|Erik Jørgensen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Erik (1848-1896)}} | {{DEFAULTSORT:Jørgensen, Erik (1848-1896)}} | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
| Linje 39: | Linje 44: | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Børsemakere]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:25
_foto_2.JPG)
Erik Jørgensen (født i Asker 17. mai 1848, død på Kongsberg 15. september 1896) var børsemaker og geværkonstruktør, mest kjent for å ha utviklet Krag-Jørgensen-geværet ved Kongsberg Våpenfabrikk sammen med Ole Herman Krag (1837-1916), det mest utbredte norske skytevåpen i moderne tid.
Familie
Erik Jørgensen var sønn av gårdbruker og smed Jørgen Olsen Solstad og Anne Margrethe Undelstad. Han ble gift i 1872 med lærer Josefine Dorthea Bergan (1838-1910. Blant barna var sivilingeniør og fotograf Erik Christian Jørgensen (1874-1945).
Liv og virke
Erik Jørgensen vokste opp på farens gård Solstad i Asker. Faren drev også som smed og hadde ord på seg å være dyktig.
Jørgensen var lærling hos børsemaker Hans Larsen i Drammen 1865-70, før han i 1870 fikk ansettelse som fagarbeider ved Kongsberg Våpenfabrikk (KV). I 1872 avla han militær børsemakereksamen.
Jørgensen ble ansatt som korpsbøssemaker ved Smaalenske Bataljon i Fredrikstad i 1875, som en bistilling til sitt eget børsemakerverksted. Han beholdt denne bistillingen til sin død, og det er også denne tittelen som står på gravminnet.
I 1882 kom Jørgensen tilbake til KV. I samarbeid med KVs direktør, offiseren Ole Herman Krag (1837-1916), konstruerte han det som skulle bli kjent som Krag-Jørgensen-geværet, første gang patentert i 1887. Geværet hadde en helt ny låsmekanisme og et nytt magasin, og var i bruk i Danmark fra 1889, i USA fra 1892 og i Norge fra 1894. Det var hovedvåpenet i det danske og norske forsvaret fram til 2. verdenskrig og i den amerikanske hæren fram til ca. 1905.
Bosteder
Ved folketellingen i 1865 er Erik Jørgensen oppført som Bøssemagerdreng med bosted Budskerudlokken i Skoger ved Drammen. Ved folketellingen for 1885 er han registrert som Bøssemager på Korpemoen på Kongsberg (vest for Kongsberg kirke) Jørgensen bodde senere i Bergskrivergården like ved Kongsberg kirke.
Ettermæle
Erik Jørgensen døde som følge av en drukningsulykke, og er gravlagt på Kongsberg kirkegård ved Kongsberg kirke. Tittelen Korpsbøssemager er benyttet på gravminnet, som også forteller at Jørgensen var ridder av St. Olavs Orden.
Galleri
Aftenposten 17.09.1896: dødsannonse, Erik Jørgensen.
Indhereds-Posten 19.09.1896: faksimile, Erik Jørgensens dødsfall.
