Erik Strand (1877–1945): Forskjell mellom sideversjoner
(Kategoriar, litt småplukk.) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Erik Strand]]''' (1877-1945) var lensmann og politikar frå [[Nord-Aurdal kommune|Nord-Aurdal]] i [[Valdres]]. Han var ordførar i Nord-Aurdal 1920-1926 og sat på [[Stortinget]] for Bondepartiet 1931-1933. Som lensmann i Nord-Aurdal vart han utnemnt i statsråd til å leie administrasjonsstyret i [[Torpa kommune]], då ho gjekk konkurs i 1929. | <onlyinclude>{{thumb|Erik Strand (Stortingsarkivet).jpg|Erik Strand.|[[Stortingsarkivet]]}} | ||
'''[[Erik Strand (1877–1945)|Erik Strand]]''' (fødd 12. oktober 1877 i [[Nord-Aurdal]], død 7. juni 1945) var ein lensmann og politikar frå [[Nord-Aurdal kommune|Nord-Aurdal]] i [[Valdres]]. Han var ordførar i Nord-Aurdal 1920-1926 og sat på [[Stortinget]] for [[Bondepartiet]] 1931-1933. Som lensmann i Nord-Aurdal vart han utnemnt i statsråd til å leie administrasjonsstyret i [[Torpa kommune]], då ho gjekk konkurs i 1929. Fordi han ikkje ville gå inn i [[NS]], vart han i 1941 avsett som lensmann.</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Erik Andreas Knutsson Strand | Erik Andreas Knutsson Strand vart fødd på garden sørre Midtstrønd i Nord-Aurdal. Han var den andre sonen til Eli Eriksdotter f. Aaberg og Knut Toreson Strand. Fem av syskena hans vaks opp: Tore (1875-1924) gardbrukar, Torbjørn (1879-1928) lærar ved NTH, Astrid (1883-1896), Ingvar (1888-1974) gardbrukar og Olaf (1891-1979) ingeniør i NVE. | ||
Etter | Etter [[middelskule]]eksamen i Aurdal i 1894, gjekk Strand på [[Elverum lærerskole|Elverum lærarskule]] og blei uteksaminert derifrå i 1897. Den første lærarjobben var eit vikariat i naboheradet, [[Vestre Slidre]], men allereie etter eitt år der vart han tilset i ei kombinert stilling som lærar ved Strand skule og kyrkjesongar i strøndakyrkja. Strand vart i stillinga i 26 år. | ||
Strand | Strand gifta seg i 1904 med Berit Syversdotter (1884-1943) frå nabogarden Sør-Strønd, og i 1906 fekk dei dottera Elida. Familien fekk i 1914 frådelt ein del av sørre Midtstrønd og bygde opp sitt eige bruk der. | ||
== Lokalpolitikk == | == Lokalpolitikk == | ||
I 1910 | I 1910 vart Strand for første gong valt inn i heradsstyret og han sat to periodar som representant for Svennes sokn før han ba seg fritatt. Han gikk då inn som leiar av næringsnemnda i kommunen. Dette var nemnder herada satte ned for å auke matproduksjonen og avhjelpe matmangel under [[første verdskrigen]]. | ||
Ved neste heradsstyreval i 1919 | Ved neste heradsstyreval i 1919 gikk han inn att i lokalpolitikken og vart no ordførar. Han blir attvalt i 1922 og 1925, men seier frå seg ordførarvervet våren 1926 då han får stillinga som lensmann i Nord-Aurdal. Frå 1923 er han nestleiar i Fylkestinget<ref>Oppland Fylkestings forhandlingar 1920-1925</ref> . | ||
Strand var medlem i [[Frisinnede Venstre]], men då [[Landmandsforbundet]], seinare Bondepartiet, vart eit politisk parti i 1920, gjekk han med der. Han vart i 1921 den første leiaren for forbundet sitt politiske arbeid i Valdres og i underavdelinga i Nord-Aurdal . | Strand var medlem i [[Frisinnede Venstre]], men då [[Landmandsforbundet]], seinare Bondepartiet, vart eit politisk parti i 1920, gjekk han med der. Han vart i 1921 den første leiaren for forbundet sitt politiske arbeid i Valdres og i underavdelinga i Nord-Aurdal . | ||
Etter å ha vore borte frå lokalpolitikken i fleire år, | Etter å ha vore borte frå lokalpolitikken i fleire år, kom han i 1934 attende til heradsstyret, no på Borgarleg fellesliste. Då perioden var over i 1937, trekte han seg frå vidare politisk arbeid. | ||
== Administrasjonsstyret for Torpa == | == Administrasjonsstyret for Torpa == | ||
I 1929 | I 1929 vart Erik Strand utnemnt i statsråd til å leie Administrasjonsrådet for Torpa kommune. Kommunen hadde gått konkurs og vart satt under administrasjon samtidig som ho vart råka av ei av dei lengste arbeidskonfliktane i norsk historie. [[Randsfjordkonflikten]], som stod om retten til tariffavtale for tømmerfløterane, varte heilt til 1936, og var prinsipiell viktig for dei borgarlege partia så vel som for Arbeidarpartiet. Stans i skogsarbeidet skapte stor naud i Torpa og gjorde at mange familiar vart avhengige av kommunal støtte. Dermed vart det ein politisk dragkamp om forsorgsutgiftene i heradet, og Administrasjonsstyret vart ståande midt i krysselden<ref>Lundberg, Berit: Fra fellesskap til konflikt. Politiske og økonomiske utviklingstrekk i Torpa i mellomkrigstida. Universitetet i Oslo 1995</ref>. | ||
Den lokal arbeidarpressa, [[Oppland Arbeiderblad]], retta harde åtak mot Erik Strand som meldte redaktøren for ærekrenking. Det kom til forlik der avisa trekte attende visse utsegn<ref>Oppland Arbeiderblad 18.3.1932 </ref>. | Den lokal arbeidarpressa, [[Oppland Arbeiderblad]], retta harde åtak mot Erik Strand som meldte redaktøren for ærekrenking. Det kom til forlik der avisa trekte attende visse utsegn<ref>Oppland Arbeiderblad 18.3.1932 </ref>. | ||
== Stortingsarbeid == | == Stortingsarbeid == | ||
Medan han hadde oppdraget i Torpa vart Erik Strand valt inn på Stortinget som nummer tre på Bondepartiet si opplandsliste. Han sat som Bondepartiet sin einaste representant i Justiskomiteen og fekk ei viktig rolle då [[Mowinckel|Mowinckels andre regjering]] | Medan han hadde oppdraget i Torpa, vart Erik Strand valt inn på Stortinget som nummer tre på Bondepartiet si opplandsliste. Han sat som Bondepartiet sin einaste representant i Justiskomiteen og fekk ei viktig rolle då [[Mowinckel|Mowinckels andre regjering]] vart felt våren 1931 for å ha gjeve løyve til utanlandsk oppkjøp av [[Lilleborg fabrikker]]<ref>Stortingstidende. Referat fra forhandlingar i Stortinget og Odelstinget</ref>. Elles markerte Erik Strand seg særleg som sparepolitikar og som motstandar av offentleg naudsarbeid. | ||
Erik Strand ønskte ikkje attval til Stortinget og | Erik Strand ønskte ikkje attval til Stortinget og vart dermed sitjande berre ei periode. | ||
== Andre verv == | == Andre verv == | ||
I 1934 | I 1934 vart han utnemnt til medlem i styret for den nyoppretta [[Statens lånekasse for jordbrukere]] . Dette vervet hadde han fram til 1940. Lånekassa medverka sterkt til at den langvarige gjeldskrisa i jordbruket tok slutt.<ref>Hveding, Øistein: Landbrukets gjeldskrise: Statens lånekasse for jordbrukere, Statens landbruksbank 1982</ref> | ||
Erik Strand sat i ei lang rekke lokale komitear og utval. Han vart åstedskommissær og kom med i fattigstyret første gongen i 1911, var lagrettemann første gongen i 1916 og var i ei årrekke formann i forlikskommisjonen. Attåt dette var han kyrkjeleg interessert og var i fleire år formann i Strand misjonsforeining. | Erik Strand sat i ei lang rekke lokale komitear og utval. Han vart åstedskommissær og kom med i fattigstyret første gongen i 1911, var lagrettemann første gongen i 1916 og var i ei årrekke formann i forlikskommisjonen. Attåt dette var han kyrkjeleg interessert og var i fleire år formann i Strand misjonsforeining. | ||
Linje 34: | Linje 35: | ||
Han fekk [[Kongens fortenstmedalje i gull]] i 1937. | Han fekk [[Kongens fortenstmedalje i gull]] i 1937. | ||
Erik Strand var lensmann i Nord-Aurdal i 1940, men sumaren 1941 vart han oppsagt for di han ikkje ville melde seg inn i [[Nasjonal Samling]]. Han | Erik Strand var lensmann i Nord-Aurdal i 1940, men sumaren 1941 vart han oppsagt for di han ikkje ville melde seg inn i [[Nasjonal Samling]]. Han fekk stillinga attende 10. mai 1945, men døydde 7. juni same året. | ||
== Litteratur == | == Litteratur og kjelder == | ||
*Hveding, Øistein: ''Landbrukets gjeldskrise i mellomkrigstiden: Statens lånekasse for jordbrukere'', 1982. | *Hveding, Øistein: ''Landbrukets gjeldskrise i mellomkrigstiden: Statens lånekasse for jordbrukere'', 1982. | ||
*Lundberg, Berit: ''Frå fellesskap til konflikt. Politiske og økonomiske utviklingstrekk i Torpa i mellomkrigstida'', Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1995. | *Lundberg, Berit: ''Frå fellesskap til konflikt. Politiske og økonomiske utviklingstrekk i Torpa i mellomkrigstida'', Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1995. | ||
*{{Hbr1-1|pf01036453002808|Erik Strand}}. | |||
== Referansar == | == Referansar == | ||
<references /> | |||
== Vidare lesing == | |||
*[[Anne Mette Strand|Strand, Anne Mette]]: ''Stridsmann frå Strønd : ei bok om menn og politikk i Valdres 1905-1940''. Kvitvella forlag, 2020. | |||
{{DEFAULTSORT:STRAND; ERIK}} | {{DEFAULTSORT:STRAND; ERIK}} | ||
Linje 54: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1877]] | [[Kategori:Fødsler i 1877]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1945]] | [[Kategori:Dødsfall i 1945]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | |||
{{F2}} | |||
{{nn}} | {{nn}} |
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Erik Strand (fødd 12. oktober 1877 i Nord-Aurdal, død 7. juni 1945) var ein lensmann og politikar frå Nord-Aurdal i Valdres. Han var ordførar i Nord-Aurdal 1920-1926 og sat på Stortinget for Bondepartiet 1931-1933. Som lensmann i Nord-Aurdal vart han utnemnt i statsråd til å leie administrasjonsstyret i Torpa kommune, då ho gjekk konkurs i 1929. Fordi han ikkje ville gå inn i NS, vart han i 1941 avsett som lensmann.
Bakgrunn
Erik Andreas Knutsson Strand vart fødd på garden sørre Midtstrønd i Nord-Aurdal. Han var den andre sonen til Eli Eriksdotter f. Aaberg og Knut Toreson Strand. Fem av syskena hans vaks opp: Tore (1875-1924) gardbrukar, Torbjørn (1879-1928) lærar ved NTH, Astrid (1883-1896), Ingvar (1888-1974) gardbrukar og Olaf (1891-1979) ingeniør i NVE.
Etter middelskuleeksamen i Aurdal i 1894, gjekk Strand på Elverum lærarskule og blei uteksaminert derifrå i 1897. Den første lærarjobben var eit vikariat i naboheradet, Vestre Slidre, men allereie etter eitt år der vart han tilset i ei kombinert stilling som lærar ved Strand skule og kyrkjesongar i strøndakyrkja. Strand vart i stillinga i 26 år.
Strand gifta seg i 1904 med Berit Syversdotter (1884-1943) frå nabogarden Sør-Strønd, og i 1906 fekk dei dottera Elida. Familien fekk i 1914 frådelt ein del av sørre Midtstrønd og bygde opp sitt eige bruk der.
Lokalpolitikk
I 1910 vart Strand for første gong valt inn i heradsstyret og han sat to periodar som representant for Svennes sokn før han ba seg fritatt. Han gikk då inn som leiar av næringsnemnda i kommunen. Dette var nemnder herada satte ned for å auke matproduksjonen og avhjelpe matmangel under første verdskrigen.
Ved neste heradsstyreval i 1919 gikk han inn att i lokalpolitikken og vart no ordførar. Han blir attvalt i 1922 og 1925, men seier frå seg ordførarvervet våren 1926 då han får stillinga som lensmann i Nord-Aurdal. Frå 1923 er han nestleiar i Fylkestinget[1] .
Strand var medlem i Frisinnede Venstre, men då Landmandsforbundet, seinare Bondepartiet, vart eit politisk parti i 1920, gjekk han med der. Han vart i 1921 den første leiaren for forbundet sitt politiske arbeid i Valdres og i underavdelinga i Nord-Aurdal .
Etter å ha vore borte frå lokalpolitikken i fleire år, kom han i 1934 attende til heradsstyret, no på Borgarleg fellesliste. Då perioden var over i 1937, trekte han seg frå vidare politisk arbeid.
Administrasjonsstyret for Torpa
I 1929 vart Erik Strand utnemnt i statsråd til å leie Administrasjonsrådet for Torpa kommune. Kommunen hadde gått konkurs og vart satt under administrasjon samtidig som ho vart råka av ei av dei lengste arbeidskonfliktane i norsk historie. Randsfjordkonflikten, som stod om retten til tariffavtale for tømmerfløterane, varte heilt til 1936, og var prinsipiell viktig for dei borgarlege partia så vel som for Arbeidarpartiet. Stans i skogsarbeidet skapte stor naud i Torpa og gjorde at mange familiar vart avhengige av kommunal støtte. Dermed vart det ein politisk dragkamp om forsorgsutgiftene i heradet, og Administrasjonsstyret vart ståande midt i krysselden[2].
Den lokal arbeidarpressa, Oppland Arbeiderblad, retta harde åtak mot Erik Strand som meldte redaktøren for ærekrenking. Det kom til forlik der avisa trekte attende visse utsegn[3].
Stortingsarbeid
Medan han hadde oppdraget i Torpa, vart Erik Strand valt inn på Stortinget som nummer tre på Bondepartiet si opplandsliste. Han sat som Bondepartiet sin einaste representant i Justiskomiteen og fekk ei viktig rolle då Mowinckels andre regjering vart felt våren 1931 for å ha gjeve løyve til utanlandsk oppkjøp av Lilleborg fabrikker[4]. Elles markerte Erik Strand seg særleg som sparepolitikar og som motstandar av offentleg naudsarbeid.
Erik Strand ønskte ikkje attval til Stortinget og vart dermed sitjande berre ei periode.
Andre verv
I 1934 vart han utnemnt til medlem i styret for den nyoppretta Statens lånekasse for jordbrukere . Dette vervet hadde han fram til 1940. Lånekassa medverka sterkt til at den langvarige gjeldskrisa i jordbruket tok slutt.[5]
Erik Strand sat i ei lang rekke lokale komitear og utval. Han vart åstedskommissær og kom med i fattigstyret første gongen i 1911, var lagrettemann første gongen i 1916 og var i ei årrekke formann i forlikskommisjonen. Attåt dette var han kyrkjeleg interessert og var i fleire år formann i Strand misjonsforeining.
Han fekk Kongens fortenstmedalje i gull i 1937.
Erik Strand var lensmann i Nord-Aurdal i 1940, men sumaren 1941 vart han oppsagt for di han ikkje ville melde seg inn i Nasjonal Samling. Han fekk stillinga attende 10. mai 1945, men døydde 7. juni same året.
Litteratur og kjelder
- Hveding, Øistein: Landbrukets gjeldskrise i mellomkrigstiden: Statens lånekasse for jordbrukere, 1982.
- Lundberg, Berit: Frå fellesskap til konflikt. Politiske og økonomiske utviklingstrekk i Torpa i mellomkrigstida, Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1995.
- Erik Strand i Historisk befolkningsregister.
Referansar
- ↑ Oppland Fylkestings forhandlingar 1920-1925
- ↑ Lundberg, Berit: Fra fellesskap til konflikt. Politiske og økonomiske utviklingstrekk i Torpa i mellomkrigstida. Universitetet i Oslo 1995
- ↑ Oppland Arbeiderblad 18.3.1932
- ↑ Stortingstidende. Referat fra forhandlingar i Stortinget og Odelstinget
- ↑ Hveding, Øistein: Landbrukets gjeldskrise: Statens lånekasse for jordbrukere, Statens landbruksbank 1982
Vidare lesing
- Strand, Anne Mette: Stridsmann frå Strønd : ei bok om menn og politikk i Valdres 1905-1940. Kvitvella forlag, 2020.