Erling Sandmo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Erling Sverdrup Sandmo''' (født 6. november 1963, død 21. februar 2020) var historiker med et allsidig virke. Han var også programleder i radio og…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 6: Linje 6:


Han var sønn av professor i samfunnsøkonomi [[Agnar Sandmo]] (1938–2019) og [[Tone Sandmo]] f. Sverdrup. Museumsmannen [[Sigurd Sandmo]] (f. 1971) er hans bror.
Han var sønn av professor i samfunnsøkonomi [[Agnar Sandmo]] (1938–2019) og [[Tone Sandmo]] f. Sverdrup. Museumsmannen [[Sigurd Sandmo]] (f. 1971) er hans bror.
Sandmo var samboer med professor i museologi [[Brita Brenna]].


==Liv og virke==
==Liv og virke==
Linje 11: Linje 13:
Han ble [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1991, og disputerte samme sted til doktorgraden i 1998 med avhandlinga ''Slagsbrødre. En studie av vold i to norske regioner i tiden fram mot eneveldet''. Her utforska han mentalitetshistorie, med hovedvekt på første del av 1600-tallet. I hans første arbeider introduserte han Michel Foucaults metoder og begreper i det norske historiefaget, og med det markerte han seg også med postmodernistiske teorier. Han kjente Foucault skrifter godt, og skrev også forordet til et av dem for Bokklubbens Kulturbibliotek. Doktoravhandlinga er et tydelig eksempel på det postmodernistiske synet. Sandmo hevda at bøndenes og statsmaktens forståelse av vold endra seg på 1600-tallet, et eksempel på at språket omdefinerer virkeligheten.  
Han ble [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]] i 1991, og disputerte samme sted til doktorgraden i 1998 med avhandlinga ''Slagsbrødre. En studie av vold i to norske regioner i tiden fram mot eneveldet''. Her utforska han mentalitetshistorie, med hovedvekt på første del av 1600-tallet. I hans første arbeider introduserte han Michel Foucaults metoder og begreper i det norske historiefaget, og med det markerte han seg også med postmodernistiske teorier. Han kjente Foucault skrifter godt, og skrev også forordet til et av dem for Bokklubbens Kulturbibliotek. Doktoravhandlinga er et tydelig eksempel på det postmodernistiske synet. Sandmo hevda at bøndenes og statsmaktens forståelse av vold endra seg på 1600-tallet, et eksempel på at språket omdefinerer virkeligheten.  


Innen historiografi var hans hovedarbeid boka ''Tid for historie. En bok om historiske spørsmål'' (2014), der han ok for seg hvordan historikere gir mening til historiske kilder.  
Innen historiografi var hans hovedarbeid boka ''Tid for historie. En bok om historiske spørsmål'' (2014), der han tok for seg hvordan historikere gir mening til historiske kilder.  


Han var fast musikkanmelder i ''Morgenbladet'', og ga på avisa forlag ut ei bok om klassiske komponister i 1993. Han var også programleder i musikkprogrammet ''På sporet'' på NRK P2.
Han var fast musikkanmelder i ''Morgenbladet'', og ga på avisa forlag ut ei bok om klassiske komponister i 1993. Han var også programleder i musikkprogrammet ''På sporet'' på NRK P2.
Linje 26: Linje 28:
* Sandmo, Erling: ''Mordernes forventninger''. Utg. Universitetsforl.. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009042800073}}.
* Sandmo, Erling: ''Mordernes forventninger''. Utg. Universitetsforl.. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009042800073}}.
* Sandmo, Erling: ''Voldssamfunnets undergang''. Utg. Universitetsforl.. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015021808343}}.
* Sandmo, Erling: ''Voldssamfunnets undergang''. Utg. Universitetsforl.. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015021808343}}.
* Sandmo, Erling: «Innledende essay» i Foucault, Michel: ''Galskapens historie i opplysningens tidsalder''. Utg. Bokklubben dagens bøker. Oslo. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009041504150}}.
* Langeland, Nils Rune og Erling Sandmo: ''Siste ord : Høgsterett i norsk historie 1814-1965. B. 1 : 1814-1905''. Utg. Cappelen. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_201107130808700}}.
* Langeland, Nils Rune og Erling Sandmo: ''Siste ord : Høgsterett i norsk historie 1814-1965. B. 1 : 1814-1905''. Utg. Cappelen. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_201107130808700}}.
* Langeland, Nils Rune og Erling Sandmo: ''Siste ord : Høgsterett i norsk historie 1814-1965. B. 2 : 1905-1965'':;. Utg. Cappelen. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011030708055}}.
* Langeland, Nils Rune og Erling Sandmo: ''Siste ord : Høgsterett i norsk historie 1814-1965. B. 2 : 1905-1965'':;. Utg. Cappelen. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011030708055}}.

Nåværende revisjon fra 3. mar. 2020 kl. 11:39

Erling Sverdrup Sandmo (født 6. november 1963, død 21. februar 2020) var historiker med et allsidig virke. Han var også programleder i radio og musikkritiker.

Som historiker arbeida han blant annet med kriminalhistorie, mentalitetshistorie i tidlig nytid, rettshistorie, historiografi og klassisk musikkhistorie. Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo fram til 2017. Da tok han permisjon fra universitetet, og gikk inn i en midlertidig stilling som leder for Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket. På nyåret i 2020 søkte han avskjed fra universitetet, da han tok imot et tilbud om å fortsette på Nasjonalbiblioteket i fast stilling.

Slekt og familie

Han var sønn av professor i samfunnsøkonomi Agnar Sandmo (1938–2019) og Tone Sandmo f. Sverdrup. Museumsmannen Sigurd Sandmo (f. 1971) er hans bror.

Sandmo var samboer med professor i museologi Brita Brenna.

Liv og virke

Han ble cand.philol. ved Universitetet i Oslo i 1991, og disputerte samme sted til doktorgraden i 1998 med avhandlinga Slagsbrødre. En studie av vold i to norske regioner i tiden fram mot eneveldet. Her utforska han mentalitetshistorie, med hovedvekt på første del av 1600-tallet. I hans første arbeider introduserte han Michel Foucaults metoder og begreper i det norske historiefaget, og med det markerte han seg også med postmodernistiske teorier. Han kjente Foucault skrifter godt, og skrev også forordet til et av dem for Bokklubbens Kulturbibliotek. Doktoravhandlinga er et tydelig eksempel på det postmodernistiske synet. Sandmo hevda at bøndenes og statsmaktens forståelse av vold endra seg på 1600-tallet, et eksempel på at språket omdefinerer virkeligheten.

Innen historiografi var hans hovedarbeid boka Tid for historie. En bok om historiske spørsmål (2014), der han tok for seg hvordan historikere gir mening til historiske kilder.

Han var fast musikkanmelder i Morgenbladet, og ga på avisa forlag ut ei bok om klassiske komponister i 1993. Han var også programleder i musikkprogrammet På sporet på NRK P2.

Da Nasjonalbiblioteket i 2017 planla åpning av Kartsenteret, etter at en større samling nordiske kart var kjøpt inn, var Erling Sandmo den sterkeste kandidaten til jobben som leder for senteret. Han leda arbeidet fram til åpninga i september 2019. Den midlertidige stillinga gikk ut en tid etter dette, men han bestemte seg for å ta imot tilbudet om å fortsette som leder der.

I februar 2020 døde Erling Sandmo brått under en skitur.

Bibliografi

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Erling_Sandmo&oldid=1383504»