Even Hagen (1819–1910): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(hbr)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Even Hagen (Østre Toten)|Even Hagen]]''' (født 1819 i Østre Toten, 24. august 1910 samme sted<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040809032127.jpg Oppland fylke, Nordlien i Østre Toten, Klokkerbok nr. 9 (1908-1956), Døde og begravede 1910, side 169.]</ref>) var småbruker og håndverker. Han var sønn av Kari Eriksdatter og Johannes Eriksen, som i 1840 kjøpte bruket [[Glemmastadhågån]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Hagen tok over bruket, men var mest kjent som en dyktig [[Hjulmaker|hjulmaker]]. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. [[Ludvik Olsen Breilid]] var nabo av Hagen. I [[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Totens bygdebok]] skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren:
'''[[Even Hagen (1819–1910)|Even Hagen]]''' (født 1819 i [[Østre Toten]], 24. august 1910 samme sted) var småbruker og handverker.


«Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på [[Ringsaker prestegard]] i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På [[Øver-Blikset|Øvre Blikset]] og på [[Breili]] var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur. På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. [...] I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner».
== Bakgrunn og familie ==


Hagen var gift med Marie Jacobsdatter (1822-99).<ref>{{digitalarkivet|pg00000000787704|Even Johannessen|ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1897-1909: gravlagde}}.</ref> En av sønnene deres, [[Johannes Vilberg|Johannes]], gikk i lære hos faren, og ble en like dyktig hjulmaker.
Han ble født i ei [[husmannsplass|stue]] under garden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av Kari Eriksdatter og Johannes Eriksen. Foreldrene kjøpte i 1840 bruket [[Glemmastadhågån]], som lå nær [[Mjøsa]].
 
I 1846 gifta han seg med Marie Jacobsdatter (1822–1899), og de fikk disse fem barna:
 
*Johannes (1847–1926), hjulmaker i [[Vilberg (Nordlia)|Vilberg]].
*Christian (1850)
*[[Ingeborg Fjeld (1852–1920)|Ingeborg]] (1852–1920), småbrukerkone i Underslaustongen.
*[[Olaus Fjeld (1859–1925)|Olaus]] (1859–1925), gardbruker på [[Ner-Fjell (Østre Toten)|Ner-Fjell]].
*Emma (1861–1937), overtok Glemmastadhågån.
 
== Hjul og treskemaskiner ==
 
Even tok over bruket Glemmastadhågån, men var mest kjent som en dyktig [[Hjulmaker|hjulmaker]]. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. [[Ludvik Olsen Breilid]] var nabo av Hagen. I ''[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Totens bygdebok]]'' skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren:
 
{{sitat|Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på [[Ringsaker prestegard]] i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På [[Øver-Blikset|Øvre Blikset]] og på [[Breili]] var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur. På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. [...] I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner.}}<ref>Se også {{Totens bygdebok I}}, s. 371.</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />


<references/>
== Kilder ==
 
== Kilder og litteratur ==
*{{folketelling|pf01037091000355|Even Johansen Hagen|1900|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling|pf01037091000355|Even Johansen Hagen|1900|Østre Toten herred}}.
*Muntlige opplysninger fra Anne Marie Markussen, 2012.
*Muntlige opplysninger fra Anne Marie Markussen, 2012.
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=124 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310716 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01037091000355|Even Hagen}}.
* {{hbr1-1|pf01037091000355|Even Hagen}}.


{{DEFAULTSORT:HAGEN, EVEN}}
{{DEFAULTSORT:HAGEN, EVEN}}
[[Kategori:Hjulmakere]]
[[Kategori:Hjulmakere]]
[[Kategori:småbrukere]]
[[Kategori:Småbrukere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
Linje 27: Linje 36:
[[Kategori:Fødsler i 1819]]
[[Kategori:Fødsler i 1819]]
[[Kategori:Dødsfall i 1910]]
[[Kategori:Dødsfall i 1910]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:07

Even Hagen (født 1819 i Østre Toten, 24. august 1910 samme sted) var småbruker og handverker.

Bakgrunn og familie

Han ble født i ei stue under garden Velt-Bjørnstad i Nordlia, som sønn av Kari Eriksdatter og Johannes Eriksen. Foreldrene kjøpte i 1840 bruket Glemmastadhågån, som lå nær Mjøsa.

I 1846 gifta han seg med Marie Jacobsdatter (1822–1899), og de fikk disse fem barna:

  • Johannes (1847–1926), hjulmaker i Vilberg.
  • Christian (1850)
  • Ingeborg (1852–1920), småbrukerkone i Underslaustongen.
  • Olaus (1859–1925), gardbruker på Ner-Fjell.
  • Emma (1861–1937), overtok Glemmastadhågån.

Hjul og treskemaskiner

Even tok over bruket Glemmastadhågån, men var mest kjent som en dyktig hjulmaker. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. Ludvik Olsen Breilid var nabo av Hagen. I Totens bygdebok skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren:

Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på Ringsaker prestegard i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På Øvre Blikset og på Breili var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur. På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. [...] I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner.

[1]

Referanser

  1. ↑ Se også Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 371.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Even_Hagen_(1819–1910)&oldid=2115582»