Falstad skolehjem
Falstad skolehjem, opprinnelig Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende Skogn kommune i Trøndelag.
Bakgrunn
Oppdragelsesanstalt ble stiftet i 1895 etter årelangt arbeid fra «Komiteen for opprettelsen av en oppdragelsesanstalt for forsømte gutter i det nordenfjelske Norge» (Falstadkomiteen). Bakgrunnen for deres arbeide var at det var ventet en ny lov vedrørende straffeforfølging av lovovertredende barn. Frem til dette tidspunktet var oppdragelsesanstalter i Norge lagt til isolerte øyer. I 1896 kom Lov om omsorg for forsømte barn («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer.
Institusjonens formål var «en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet». I tråd med den tids nye tanker, skulle de som kom skjevt ut i samfunnet reddes og oppdras i stedet for å bli straffet og tuktet. Staten la til rette for sosiale tiltak rettet mot individer som falt utenfor samfunnets normer.
Filosofi
I motsetning til andre tilsbvarende institusjoner, som Toftes Gave på Helgøya i Mjøsa (fra 1876, opprettet i Christiania i 1844), Ulfnæsøens Opdragelsesantalt på Ulvsnesøy i Bruvik kommune utenfor Bergen (1881), Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutter på Lindøy utenfor Stavanger (1887) og Bastøy skolehjem (fra 1900), som alle ble plassert på øyer, med den isolasjon som dette innebar, brøt skolehjemmet på Falstad med «øyprinsippet» for å gi elevene mulighet til å vokse opp i og ikke utenfor samfunnet. Falstad ble altså valgt som et pedagogisk tiltak for å hindre isolasjon.
Virksomheten skulle drives etter modell av den borgerlige familie, med bestyreren som en samlende og myndig pater familias. Man tok sikte på at oppholdet ved skolehjemme skulle være som et sunt hjem. Imidlertid var ulike avstraffelsesformer en utbredt del av denne oppdragelsen.
Driften
Da hjemmet åpnet i desember 1895 hadde det plass til 50 gutter i alderen 10–18 år. Guttene ble tatt ut av sine hjem og bodde på Falstad. De hadde enten selv begått straffbare handlinger eller de var forsømt, mishandlet og «sedelig fordærvede» av sine foreldre.
Staten overtok driften i år 1900, og stedet ble godkjent som skolehjem for gutter med adferdsvansker. I 1920 fikk skolen ny hovedbygning, den var tegnet av arkitekt Claus Hjelte oppført i mur og inspirert av tysk fengselsarkitektur. Den var opprinnelig tenkt som en særavdeling for skolehjemmet, men da den opprinnelige hovedbygningen brant året etter, fikk bygningen funksjon som hovedbygning.
Det ble også etablert en yrkesskole for unge forbrytere ved institusjonen. Fra 1930 tok skolehjemmet bare inn gutter over 15 år (før 12 år). På det meste var det 57 beboere ved Falstad. Da den tyske okkupasjonsmakten overtok murbygninigen høsten 1941, fortsatte skoledriften på Falstad nedre («Øvergården») frem til 1944. Enkelte elever ble av ulike grunner periodevis satt i nazistenes varetekt i fangeleiren.
Fangeleir
Utdypende artikkel: Falstad fangeleir
Høsten 1941 overtok SS over området og murbygningen og etablerte Falstad fangeleir. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til Grini fangeleir, eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etterhvert økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 6500 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder. Av disse var omkring 900 utlendinger. Det reelle antallet antas å være høyere. En del av fangene var kvinner.
Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 brukt som arbeidsleir for landssvikdømte under navnet Innherad tvangsarbeidslei fram til mars 1949. De innsatte var dømte som hadde vært tilknyttet Nasjonal Samling, frontkjempere og andre som var dømt for å ha støttet okkupasjonsmakten. Tilsammen sonte over 3000 varetektsfanger og landssvikdømte hele eller deler av sin dom i leiren. Kvinner var i sterkt mindretall blant de innsatte.
Senere bruk
Etter at landsvikleiren ble lagt ned, ble lokalene igjen brukt som spesialskole. Denne ble lagt ned i 1949. Fra 1951 til 1992 ble det drevet ulike typer skoledrift i Falstadbygningen, som navnene forteller: Ekne offentlige barneskole for evneveike (1951-1960), Ekne barneskole for evneveike (1960-1976), Ekne offentlige framhalds- og yrkesskole for gutter (1960-1976), Elnetun skole (1976-1882-barneskolen/1892 den videregående skolen). I 2006 åpnet et museum, Falstadsenteret, i den tidligere leiren og skolehjemmet.
Kilder
- Falstad skolehjem hos Falstadsenteret, med bilder fra skolehjemstiden.