Fengsel

Mal:Thumb høyre Et fengsel er en institusjon for avsoning av straff eller avsondring fra samfunnet i påvente av straff (varetekt).

Middelalderen

Middelalderens fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av korporlig avstraffelse (herunder dødsstraff), forvisning eller bøter. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etterhvert arrestlokaler andre steder som på fogdegårdene.

I Hirdskråen fra Magnus Lagabøtes tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.

Tidlig moderne tid

Fra 1500-tallet begynte man å bruke fengsel som straffemetode. Det var da vanligst med straffarbeid, og fengslene eller slaveriene ble lagt til festninger. Straffen blir derfor like gjerne omtalt som «festningsstraff».

Til varetekt utviklet det seg en sedvane med at den lokale lensmannen hadde arrestlokale. Dette lå gjerne på lensmannsgården.

Tukthus

Tukthusene kom fra 1600-tallet av, og var opprinnelig tenkt mer som forbedringsanstalter enn som fengsler. Men i løpet av 1700-tallet fikk tiggere og løsgjengere selskap av straffedømte som ble satt til å sone i fengslene. Både menn og kvinner kunne bli dømt til tukthus. Kvinner som ikke ble dømt til døden hadde dette som fremste alternativ, mens menn også kunne dømmes til slaveri. I reformperioden i første halvdel av 1800-tallet ble tukthusene avskaffet. De fire stiftsbyene Christiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand fikk i løpet av 1700-tallet tukthus.

Reform på 1800-tallet

Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården. Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra 1841. Dette munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. Botsfengselet i Oslo (ferdig 1851) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre. De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen herreder, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter Heinrich Ernst Schirmers design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. Hamar og Eidsberg.

Fengselslovene av 1903 og 1958

Fengselsloven av 1903 videreførte prinsippet om enerom, og innførte et klassesystem. Fanger som viste god oppførsel kunne flyttes oppover i system og dermed få flere goder. Prøveløslatelse ble innført i denne loven. Selve fengselsbygningene forandret seg ikke i nevneverdig grad.

En ny fengselslov av 1958 reflekterer en erkjennelse av de negative virkningene av isolasjon. Den tar sikte på å begrense slike skader. Enerommene ble opprettholdt, men nå ikke bare for å holde fangene unna hverandre.

I denne perioden hadde man flere forskjellige fengselsklasser:

• Landsfengsel: Større fengsler for innsatte med dom på mer enn seks måneders utbetinget fengsel
• Kretsfengsel: Mindre fengsler for innsatte med korte dommer eller i varetekt
• Hjelpefengsel: Som kretsfengsel, men særlig brukt til varetekt
• Arbeidskoloni: Åpent fengsel for korte dommer, særlig promilledommer

Fram til 1970 hadde man også tvangsarbeidshus, hvorav det største og mest kjente er Opstad tvangsarbeidsleir. Der ble løsgjengere og drankere plassert etter vedtak fra sosialmyndighetene, men institusjonene hadde hele tiden preg av å fungere som fengsler. Ved nedleggelsen ble disse også gjort om til fengsler med nokså enkle grep; Opstad er nå Åna fengsel.

Straffegjennomføringsloven

Dagens fengselslov, straffegjennomføringsloven, ble vedtatt i 2001. Med den ble fengselsklassene avskaffet, og erstattet av betegnelsene høyt og lavt sikkerhetsnivå, ofte kjent henholdsvis som lukket og åpent fengsel. Fengselsvesenet ble samtidig slått sammen med Friomsorgen, og skiftet navn til Kriminalomsorgen.

Kilder

• Fengsel i Norsk historisk leksikon
• Tukthus i Norsk historisk leksikon
• Kriminalomsorgens historie på Kriminalomsorgens hjemmeside