Ferdinand Roll

Ferdinand Nicolai Roll (født 28. mai 1831 i Trondheim, død 28. februar 1921 i Vestre Aker) var jurist og politiker, sorenskriver i Romsdal, ordfører i Molde, stortingsrepresentant, justisminister i Emil Stangs første parlamentariske Høyre-regjering, senere assessor (dommer) i Høyesterett.

Ferdinand Roll.
Foto: Hentet fra Kongelige norske St. Olavs orden (1913)

Familie

Ferdinand Roll var sønn av politiker og justitiarius Jacob Roll (1783-1870) og Nicoline Brog Selmer (1802–1891). Han var gift to ganger, først i 1861 med Louise Krebs (1838–1862), deretter i 1871 med Sophie Nicoline Knudtzon (1845-1928), kusine av hustru nr. 1.  Han var halvbror av ingeniør og embetsmann Oluf Nicolai Roll (1818–1906), far til forfatter Nini Roll Anker (1873–1942) og farbror til offiser og skipioner Karl Roll (1868–1958).

Liv og virke

Ferdinand Roll ble student i 1847 fra Trondhjems katedralskole og ble cand.jur. i 1852. Han var aktiv i Studentersamfunnet og var samfunnets formann i til sammen to år (over flere perioder; 1853–1854, 1858–1859 og 1864–1865). I 1859 nedla han grunnsteinen til samfunnets første hus i Universitetsgata 26 i hovedstaden. 

Etter endt studium arbeidet Roll en tid som advokatfullmektig før han ble han kopist i Justisdepartementet i 1858. Han ble fullmektig i 1862 og byråsjef i 1866. I 1864 var han en av stifterne av Kristiania Arbeidersamfund sammen med blant andre Eilert Sundt.

I 1871 ble Roll sorenskriver i Romsdalen. Han var medlem av bystyret i Molde 1873-1888, og var ordfører 1875, 1876 og 1887. I 1877 ble han innvalgt på Stortinget for byene i Romsdals amt (Ålesund og Molde), hvor han ble talsmann for de moderat-konservative som arbeidet for kompromiss i statsrådssaken, men han var ikke tilhenger av parlamentarismen. Det var likevel slik at da Høyre ble stiftet i juni 1884 var han en av forfatterne av det første partiprogrammet.

Roll tok ikke gjenvalg på Stortinget etter 1885, men ble justisminister i 1889 i Emil Stangs regjering. Senere var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. I perioden 1892–1894 var han igjen stortingsrepresentant, med sosiale saker som sine hovedprioritet. Da fabrikktilsynsloven ble vedtatt var han som formann i Stortingets justiskomité ordfører for loven.

I 1888 ble Roll ekstraordinær assessor (dommer) i Høyesterett, med ny utnevnelse etter  at Stangs ministerium falt. Fra 1895 var han ordinær høyesterettsassessor fram til sin avgang i 1912.

Roll mottok Storkorset av St. Olavs Orden ved sin avgang i 1912.

Ettermæle

 
Ferdinand Roll er gravlagt i familiegrav på Gamle Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I en nekrolog over Ferdinand Roll i Morgenbladet 1. mars 1921 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):

Høiesteretsassessor Roll er død i den høie alder av henved 90 aar. En høit anset og høit fortjent embadsmand er med ham gaat bort. Hans virksomhet som høiesteretsassessor strakte sig over mere end 20 aar. Forut for disse laa hans mangeaarige og fremskutte deltakelse i vort offentlige liv. Som politiker indtok han et moderat-konservativt standpunkt. Under bitre og tilspidsede politiske stridigheter søkte han at mildne og forsone. ... Som dommer nød han overordentlig tillid. Han eier i fuldt maal den rike erfaring, det klare omdømme og den skarpe intelligens, som i én sum er en dommers bedste egenskaper.

Ferdinand Roll er gravlagt i familiegrav på Gamle Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Assessor i Høiesteret er benyttet på gravminnet.

Kilder