Fevik (Fjære gnr. 50): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korr.)
 
(92 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Grimstad kommune|Grimstad]]
| kommune      = [[Grimstad kommune|Grimstad]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 50
| gnr          = 50
| bnr          =  
| bnr          =  
| postnr        = 4870 [[Fevik]]
| postnr        = 4870 [[Fevik]]
}}
}}
'''[[Fevik (Fjære gnr 50)]]'''. Fevik er en navnegård i [[Fjære]], nå en del av [[Grimstad kommune]].
'''[[Fevik (Fjære gnr. 50)|Fevik]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr 50) i [[Fjære]], nå en del av [[Grimstad kommune]].
[[Fevik]] er også navnet på et voksende tettsted på samme sted.
[[Fevik]] er også navnet på et voksende tettsted på samme sted.


Linje 23: Linje 23:


===Gårdsnavnet Fevik===
===Gårdsnavnet Fevik===
Rygh forklarer gårdsnavnet '''Fevik''' slik at det kommer av "fé" og "vik".
Rygh forklarer gårdsnavnet Fevik slik at det kommer av ''fé'' og ''vik''.


Han refererer tidlige skrivemåter:
Han refererer tidlige skrivemåter:
Linje 32: Linje 32:
==Fra Feviks tidligste historie==
==Fra Feviks tidligste historie==
===Trelasteksport via Fevik i 1520-årene===
===Trelasteksport via Fevik i 1520-årene===
Lensregnskapene og innteksregnskapet for [[Akershus slott]] forteller bla. om trelastutførsel fra [[Nedenes len]] i 1520-årene. Bugge forteller om skuter fra Skottland, fra Holland og Friis-land (?). De havnene i Nedenes len som er omtalt er Høvåg, Oksefjorden (Tvedestrand), Sandnes i Søndeles, Grimstad, Styraasvik (?), '''Fevik''' og Arendal.
Lensregnskapene og innteksregnskapet for [[Akershus slott]] forteller bla. om trelastutførsel fra [[Nedenes len]] i 1520-årene. Alexander Bugge forteller i ''Den norske trælasthandels historie'' om skuter fra Skottland, fra Holland og Friis-land (?). De havnene i Nedenes len som er omtalt er Høvåg, Oksefjorden (Tvedestrand), Sandnes i Søndeled, [[Grimstad]], Styraasvik (?), Fevik og [[Arendal]].<ref>Alexander Bugge: "Den norske trælasthandels historie. 1 : Fra de ældste tider indtil freden i Speier 1544", 1925</ref>
<ref>Alexander Bugge: "Den norske trælasthandels historie. 1 : Fra de ældste tider indtil freden i Speier 1544", 1925</ref>


===Falkejakt på Fevik i 1560-årene===
===Falkejakt på Fevik i 1560-årene===
Sommeren 1560 får '''Simon Prütz''' tillatelse til å fange falk i kongens falkeleier i Nedenes len. Dette tolkes som Fevik, selv om stedsnavnet i avskriften skrives "Fæweck".
Sommeren 1560 fikk [[Simon Prütz |Simon Prütz]] tillatelse til å fange [[falk]] i kongens falkeleier i Nedenes len. Dette tolkes som Fevik, selv om stedsnavnet i avskriften skrives ''Fæweck''.


I norske Rigs-Registranter 1523-1571 heter det:
I ''norske Rigs-Registranter 1523-1571'' heter det:
<blockquote>
<blockquote>
"Simon Prütz fik Brev paa 2 Kronens Falkeleier i Nedenes Len ved Navn Grunne og Fæweck [Fevik?] mod sædvanlig Afgift, og skal han være pligtig aarligen at tilbyde Lensmanden paa Agershuus de fangne Falke, førend han drager dem af Riget, og dersom vi da behøve nogen af samme Falke, skal det være Lensmanden frit for paa vore Vegne at annamme af dem saamange, som vi ville have, Gierfalke og Giertersel og andre Falke, og for Stykket give 6 Daler og ikke mere, og skal han ikke selv tage eller ved andre lade tage nogne unge Falke af Rede. Dersom det bliver befundet, skal han lide derfor tilbørlig Straf. Kjøbenhavn 15 Juni 1560. R. VII. 523. Afskr. II. 667."
"Simon Prütz fik Brev paa 2 Kronens Falkeleier i Nedenes Len ved Navn Grunne og Fæweck [Fevik?] mod sædvanlig Afgift, og skal han være pligtig aarligen at tilbyde Lensmanden paa Agershuus de fangne Falke, førend han drager dem af Riget, og dersom vi da behøve nogen af samme Falke, skal det være Lensmanden frit for paa vore Vegne at annamme af dem saamange, som vi ville have, Gierfalke og Giertersel og andre Falke, og for Stykket give 6 Daler og ikke mere, og skal han ikke selv tage eller ved andre lade tage nogne unge Falke af Rede. Dersom det bliver befundet, skal han lide derfor tilbørlig Straf. Kjøbenhavn 15 Juni 1560. R. VII. 523. Afskr. II. 667."
</blockquote>
</blockquote>


Lorents Rynning kommenterer dette i sin "Bidrag til norsk almenningsrett". Han mener dette kan gjelde '''Grundebua''' i Høvåg og et sted nær Trollfjellet på Fevik. Han referer også - fra regnskaper fra 1528 - at [[Claus Falkener]] skal hab etalt 1 hörnicke gylden som avgift for falkeleie i Fevik.
Lorents Rynning kommenterer dette i sin "Bidrag til norsk almenningsrett". Han mener dette kan gjelde ''Grundebua'' i Høvåg og et sted nær [[Trollfjellet |Trollfjellet]] på Fevik. Han referer også - fra regnskaper fra 1528 - at [[Claus Falkener]] skal ha betalt 1 hörnicke gylden som avgift for falkeleie i Fevik.


==Tidlige eiere og brukere==
==Tidlige eiere og brukere==
===Odel i Fevik 1624===
===Odel i Fevik 1624===
I Odelsmanntallet for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len" fra 1624, finner vi spor av eiere og slekt omkring Fevikgården.
I ''Odelsmanntallet for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len'' fra 1624, finner vi spor av eiere og slekt omkring Fevikgården.
*'''Aanon Helleksen Fevik''' ("Annonn Hellegsenn Feeuig") eier, som odel, 1 hud i Arnevig i Høvåg.
*Aanon Helleksen Fevik (''Annonn Hellegsenn Feeuig'') eide, som [[odel]], 1 hud i Arnevig i Høvåg.
*'''Askild Hellekson Fevik''' ("Asskilld Hellecksenn Feeuig") eier, som odel, 1 hud i Fevik.
*Askild Hellekson Fevik (''Asskilld Hellecksenn Feeuig'') eide, som odel, 1 hud i Fevik.
*Kona til '''Jon Pedersen Alve''' ("Joenn Pedersenn Alffue") eier, som odel, 1/2 hud i Fevik.
*Kona til Jon Pedersen Alve (''Joenn Pedersenn Alffue'') eide, som odel, 1/2 hud i Fevik.
*'''Ellef Ådnevik''' ("Elluff Anneuigh") (i Oddernes) eier ("thillkommer") 1 hud i Fevik som odelsgods.
*Ellef Ådnevik (''Elluff Anneuigh'') (i [[Oddernes kommune|Oddernes]]) eier (''thillkommer'') 1 hud i Fevik som odelsgods.


===Fevik 1647===
===Fevik 1647===
I Skattematrikkelen av 1647 for aust-Agder fylke, finner vi eiere og brukere av Fevikgården det året.
I ''Skattematrikkelen av 1647 for [[Aust-Agder fylke]]'', finner vi eiere og brukere av Fevikgården det året.


*'''Ånon Fevik''' ("Anond Feeuig") eier og bruker 1 hud i gården.
*Ånon Fevik (''Anond Feeuig'') eide og brukte 1 hud i gården.
*'''Askild Fevik''' ("Aschill Feeuig) eier og bruker 1 hud.
*Askild Fevik (''Aschill Feeuig'') eide og brukte 1 hud.
*'''Anders Lien''' ("Annders Lien") og Kristoffer Omdal ("Christopher Ombdall") eier 1/2 hud.
*Anders Lien (''Annders Lien'') og Kristoffer Omdal (''Christopher Ombdall'') eide 1/2 hud.
*'''Maren Fevik''' ("Maren Feeuig") eier og bruker 1/2 hud.
*Maren Fevik (''Maren Feeuig'') eide og brukte 1/2 hud.
*Utskyld til presten - 1 geiteskinn.
*Utskyld til presten - 1 geiteskinn.


I 1656 eide '''Ånon Fevig''' halve [[Håøy]] "paa sin Quindes veine", i følge Kontribusjonsmanntallet. Den andre halvparten eide Bendt Kvikshaug.
I 1656 eide Ånon Fevig halve [[Håøy]] "paa sin Quindes veine", i følge [[Kontribusjonsmanntallet]]. Den andre halvparten eide Bendt Kvikshaug.
I 1663 arvet '''Halvor Fevig''' slektens gårdpart i Håøy. Men i 1668 er hans gårdspart solgt til Tarald Spedalen og Knut Esketveit.
I 1663 arvet Halvor Fevig slektens gårdpart i Håøy. Men i 1668 var hans gårdspart solgt til Tarald Spedalen og Knut Esketveit.<ref>Reidar Marmøy: "Håøy. Losenes øy" (1995) s 16-17</ref>
<ref>Reidar Marmøy: "Håøy. Losenes øy" (1995) s 16-17</ref>


===Manntal 1665===
===Manntal 1665===
I manntallet fra 1665<ref>Her fra "Grimstad bys historie"</ref> finner vi disse oppsitterne nevnt på Fevik og Moen. Samlet er disse gårdene skyldsatt til 3 huder.
I manntallet fra 1665<ref>Her fra "Grimstad bys historie"</ref> finner vi disse oppsitterne nevnt på Fevik og Moen. Samlet er disse gårdene skyldsatt til 3 huder.


*'''Halvor Fevik''' ("Halphuar Fæuig"), med sønnen '''Hans Halvorsen''', 20 uker.
*Halvor Fevik (''Halphuar Fæuig''), med sønnen Hans Halvorsen, 20 uker.
*'''Gullov Fevik''' ("Gulloff Fæuig")
*Gullov Fevik (''Gulloff Fæuig'')
*'''Mads Fevik''' ("Matz Fæuig")
*Mads Fevik (''Matz Fæuig'')
*'''Oluf Fevik''' ("Olluph Fæuig")
*Oluf Fevik (''Olluph Fæuig'')


*Peder Lauritsen Moen
*Peder Kristoffersen Moen
*...med sønnene Christoffer Pedersen, 7 år, og Beruld Pedersen, 6 år.


*'''Peder Lauritsen Moen'''
===Gjerull Aamundsøn Fevik===
*'''Peder Kristoffersen Moen'''
[[Gierulf Aamundsøn Fevig]] døde en gang like før 1694, og skiftet etter ham er datert 24/5 1694.
*...med sønnene '''Christoffer Pedersen''', 7 år, og '''Beruld Pedersen''', 6 år.
Han var gift med Guri Aslaksdatter. Guri døde i 1719.
 
Gjerull og Guri hadde:
*Bæruld, død 1728. Han var gift med Karen Torsdatter.
*Torbor. Hun døde før 1720. Hun var gift med Øven (etternavn/patronym ukjent).
*Anne
*Karen, født 1666. Hun var gift med [[Mads Christensen Fevig]].
*Marte
*Todne, født 1671.
 
Gjerull Fevik var [[lagrettsmann |lagrettsmann]] i 1682 i en sak mellom Gjerull Knudsen Nævisdal og Hans Knutsen Skarpnes. Saken var oppe på lagtinget 5. oktober 1682. Gjeruld sto først av seks lagrettsmenn og lagmann var [[Laurits Andersen |Laurits Andersen]].
 
Da det var skifte etter enka, Guri, 20/2 1720, var det intet løsøre til fordeling. Men jorden ble delt.
Guris jordegods:
*ca 7 ksk i Fevig
*6 1/2 ksk i [[Trålum øvre (Fjære gnr. 53)|øvre Traalum]]


===Fevik 1701===
===Fevik 1701===
I manntallet for 1701 finner vi en håndfull husholdninger på gården '''Fæviig'''.<ref>Grimstad bys historie</ref>
I manntallet for 1701 finner vi en håndfull husholdninger på gården ''Fæviig''.<ref>Grimstad bys historie</ref>


Fevik skyldsettes i 1701 til 3 huder og 6 kalveskinn.
Fevik skyldsettes i 1701 til 3 huder og 6 kalveskinn.


====Else Michelsdatters bruk====
====Else Michelsdatters bruk====
Enken '''Else Michelsdatter''' bruker 10 1/2 ksk. Hennes sønn hadde en far som het Halvor.
Enken Else Michelsdatter brukte 10 1/2 ksk. Hennes sønn hadde en far som het Halvor.


Else har:
Else hadde sænnen Aanon Halvorsen, 16 år og hjemmeværende i 1701.
*Aanon Halvorsen, 16 år og hjemmeværende i 1701.


====Beruld Geruldsens bruk====
====Beruld Geruldsens bruk====
'''Beruld Geruldsen''' er 27 år i 1701. Han er ugift og omtales som "Staaende Soldat".
Beruld Geruldsen var 27 år i 1701. Han var ugift og omtalt som "Staaende Soldat".


====Torjus Hansens bruk====
====Torjus Hansens bruk====
'''Torgius Hanssøn''' er 27 år i 1701. Han omtales som "Staaende Soldat". Han er ugift.
Torgius Hanssøn var 27 år i 1701. Han er omtalt som "Staaende Soldat". Han var ugift.
Torjus har også en bror boende hos seg; '''Daniel Hanssøn''', 15 år i 1701.
Torjus hadde også en bror boende hos seg; Daniel Hanssøn, 15 år i 1701.
Torjus Hansøn var gift med Ingeborg Olsdatter.


'''Thorgius Hansøn Fævig''' hadde odel på 1/2 hud i gården Tveit i Iveland. I 1723 overdras denne til Marchus Tordtensøn for 50 rd.<ref>Aslak Fjermedal: Ivelands Gards- og ættesoge", utg 1955</ref>
Torjus' foreldre er Hans Olsøn Fevig og Kirsten Torgiusdatter.
 
Torjus og Ingeborg har:
*Berte, døpt 1707 i [[Øyestad kirke |Øyestad kirke]]. Gift med Terje Samuelsen.
*Kirsten. Hun ble gift med Tosten Terkildsen.
*Hans f 1719.
 
Thorgius Hansøn Fævig hadde odel på 1/2 hud i gården Tveit i Iveland. I 1723 ble denne overdratt til Marchus Tordtensøn for 50 rd.<ref>Aslak Fjermedal: ''Ivelands Gards- og ættesogeææ, utg 1955</ref>
Det var skifte etter Torjus 26/5 1741. Boets brutto var 121 rd., netto ca 106 rd. Heri medtatt jord i Fevik 9 ksk for 91 rd.


====Johan Madsens bruk====
====Johan Madsens bruk====
'''Johan Madsøn''' er bonde på Fevik. I 1701 er han 72 år.
Mads (ukjent etternavn) var far til<ref>Nedenes ptb. 1. fol 159b</ref>:
*Johan Madsøn - se nedenfor
*Karen Madsdatter, gift med Oluf Jensøn Østerhus i Landvik. I 1697 solgte han på vegne av kona si, Karen Madsdatter, og flere søstre, 2 1/2 ksk i Fevik til broren Johan Madsøn Fevik. Karen Madsdatter, var gift med Ole Jensøn (Ole Skredder på Ustrus/Østerhus). I 1697 solgte Ole på vegne av sin kone, 2 1/2 kalveskinn i Fevik til Johan Madsen Fævig.<ref>Johan Tveite: "Landvik 1. Gard og grend". s 60.</ref>
*Birgitte Madsdatter. På Lien i Fjære. Birgitte hadde en sønn; Samuel Anderssøn.
*Ingeborg Madsdatter. På Landvikeie i [[Landvik]].
*Mari/Maren Madsdatter. Var gift med [[Eilef Tellefsøn Grømstad]]. I Grimstad. I 1697 solgte hun 1/2 ksk i Fevik til Torkild Nielsøn Fæwiig.


Johan Madsen har:
Johan Madsøn var bonde på Fevik. I 1701 var han 72 år.
*Niels Johansøn, 33 år i 1701.
Johan var gift med Anne Nielsdatter.
*Mads Johansøn, 27 år og ugift i 1701. "Staaende Soldat".


Søster til Johan, Karen Madsdatter, var gift med Ole Jensøn (Ole Skredder på Ustrus/Østerhus). I 1697 selger Ole på vegne av sin kone, 2 1/2 kalveskinn i Fevik til Johan Madsen Fævig.<ref>Johan Tveite: "Landvik 1. Gard og grend". s 60.</ref>
Johan og Anne hadde barna:
*Niels Johansøn, 33 år i 1701. Niels er ikke omtalt i skifte etter faren i 1714.
*Mads Johansøn, 27 år og ugift i 1701. "Staaende Soldat". Mads var gift med Karen Halvorsdatter. Bodde på gården i 1712. Skifte etter Mads i 1734. Her ser vi at han hadde barna:
**Anne, født 1725
**Marte, født 1727
**Maren, født 1730 (gift med Tellef Arnesen Tingstveiteie?)
**Torborg, født 1733 (gift med Mads Tostensen Fævig?)
*Marte, født 1672
*Mari, født 1675. Død 1730.
*Inger/Ingeborg, født 1685. Død 1748.
 
Johan Madsen døde i 1712 og skifte ble avholdt 20-21/9 1712 og 4/6 1714.
Boets brutto var 45-2-14, netto 45-2-14. Dessuten 8 1/6 ksk i Fevik.
Anne Nielsdatter døde i 1725.


====Torchild Nielssøns bruk====
====Torchild Nielssøns bruk====
'''Torchild Nielssøn''' er 71 år i 1701. Han er da bonde på Fevik.
Torchild Nielssøn var er 71 år i 1701. Han var da bonde på Fevik.


Torchild har:
Torchild hadde barna:
*Niels Torsøn, 14 år i 1701. Det står i "Grimstad bys historie" at han er "Fød paa Hiiserøen paa Hiise eye i Øyst Sogn".
*Niels Torsøn, 14 år i 1701. Det står i "Grimstad bys historie" at han er "Fød paa Hiiserøen paa Hiise eye i Øyst Sogn".


====Bonden Christens bruk====
====Bonden Christens bruk====
'''Christen nn''' er bonde på Fevik i 1701.
Christen (ukjent etternavn/patronym) var bonde på Fevik i 1701.
Han bor sammen med sin søster.
Han bodde sammen med sine søstre.
Han hadde 7 ksk.
 
==Manntal 1786==
===Terkel Torstensens enke===
I 1786 bodde Terkel Torstensens enke sammen med Dorthe Carstensdatter.
Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.
 
Tjenestefolk var Hans Christian Abrahamsen og Kari Olsdatter.
 
===Torgius Hansen===
I 1786 bodde Torgius Hansen på bruket.
Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.
 
Tjenestefolk var Ingebor Hansdatter og Kirsten Madsdatter.
 
===Christen Bærentsens enke===
Christen Bærentsens enke og Ellen Pedersdatter bodde på bruket i 1786.
Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.
 
Christen Bærentsen hadde sønnen
*Peder Christensen
 
===Jens Terjesen og Else Aanonsdatter===
Jens Terjsen og kona Else Aanonsdatter bodde på bruket i 1786.
Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.
 
Ingeborg Marie Jacobsdatter og datteren Anne Aanonsdatter bodde på bruket som inderster. (Dette kan være Elses mor og søster?)
 
Carsten Aanonsen og Maren Nielsdatter var tjenestefolk.
 
===Jens Hansen og Else Joensdatter===
Jens Hansen og Else Joensdatter bodde på bruket i 1786.
Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.
 
Hens og Else hadde barna:
*Hans Jensen
*Maren Jensdatter
 
===Salve Hansen og Torborg Pedersdatter===
[[Salve Hansen]] og [[Torborg Pedersdatter]] bodde på bruket i 1786.
Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.
 
Salve og Torborg hadde barna:
*Hans Salvesen
*Peder Salvesen
*Mads Salvesen
*Karen Salvesdatter
 
===Lars Jensen og Else Michelsdatter===
Lars Jensen og Else Michelsdatter bodde på bruket i 1786.
Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.
 
Lars og Else hadde barna:
*Jens Larsen
*Michel Larsen
*Mette Larsdatter
 
Inderster i 1786:
*Maren Christophersdatter "u. Fævig".
**Christen Torgiusen
 
*Guri Siuwordsdtr.
**Carsten Christensen
**Ole Christensen
**Even Christensen
**Eli Christensdatter
**Karen Christensdatter
 
===Husmannsplasser?===
Guri Christensdatter, Torgius Torstensens enke, "Bebor et hus paa Fævigs eiendele ved stranden".
 
Christen Christensen og Grethe Olsdatter - "Ligeledes i et hus ved stranden paa gaardens eiendele".


==Familiene på gården Fevik i 1801==
==Familiene på gården Fevik i 1801==
===Ole Christensen===
===Ole Christensen===
'''Ole Christensen''' er 32 år i 1801. Han er da gårdbruker og styrmann. Ole er gift med '''Else Kirstine Andersdatter'''. Hun er 33 år i 1801.
Ole Christensen var 32 år i 1801. Han var da gårdbruker og styrmann. Ole var gift med Else Kirstine Andersdatter. Hun var 33 år i 1801.<ref>Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
 
</ref>
Ole og Else Kirstine har:
*Christen Olsen, født omkring 1800.


Oles farsøster, '''Dorte Christensdatter''', bor hos dem i 1801.
Ole og Else Kirstine hadde sønnen Christen Olsen, født omkring 1800.


Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
Oles farsøster, Dorte Christensdatter, bodde hos dem i 1801.


===Salve Hansen===
===Salve Hansen===
'''Salve Hansen''' er 62 år i 1801. Han er omtalt som gårdbruker. Salve er gift med '''Torborg Pedersdatter'''. Hun er 61 år i 1801.
Salve Hansen var 62 år i 1801. Han er omtalt som gårdbruker i folketellinga. Salve var gift med Torborg Pedersdatter. Hun var 61 år i 1801.<ref>Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
</ref>


Salve og Torborg har:
Salve og Torborg har:
*Peder Salvesen, 22 år i 1801. Matros i 1801.
*Peder Salvesen, 22 år i 1801. Matros i 1801.
*Mads salvesen, 14 år i 1801.
*Mads salvesen, 14 år i 1801.
Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].


===Jens Hansen===
===Jens Hansen===
'''Jens Hansen''' er 67 år i 1801. Han er gårdbruker. Jens er gift med '''Else Johnsdatter''', 63 år i 1801.
Jens Hansen var 67 år i 1801. Han var gårdbruker. Jens var gift med Else Johnsdatter, 63 år i 1801.<ref>Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
 
</ref>
Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].


===Peder Olsen===
===Peder Olsen===
'''Peder Olsen''' er 33 år i 1801. Han er jordløs husmann og styrmann.  
Peder Olsen var 33 år i 1801. Han var jordløs [[husmann]] og [[styrmann|styrmann]].  
Peder er gift med '''Maren Jensdatter'''. Hun er 31 år i 1801.
Peder var gift med Maren Jensdatter. Hun var 31 år i 1801.
 
Maren og Peder har:
*Else Kirstine Pedersdatter, 5 år i 1801.
*Oline Pedersdatter, 1 år i 1801.
*Jensenette Pedersdatter, 1 år i 1801.
 
I 1801 bor også tjenestepiken '''Birte Ericsdatter''' hos dem. Hun er da 18 år.


Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
Se videre på [[Fevik bnr 1 (Gnr 50, Fevik i Fjære)|Fevik 50/1]].


===Anders Pedersen===
===Anders Pedersen===
'''Anders Pedersen''' er 39 år i 1801. Han er gift med '''Margrethe Torsdatter''', 35 år i 1801. Margrethe hadde vært gift før.
Anders Pedersen var 39 år i 1801. Han var gift med Margrethe Torsdatter, 35 år i 1801. Margrethe hadde vært gift før.
 
I 1801 bor '''Johanne Jacobsdatter''' hos dem. Hun er 33 år og ugift, og livnærer seg ved spinning og veving.


Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
I 1801 bodde Johanne Jacobsdatter hos dem. Hun var 33 år og ugift, og livnærte seg ved spinning og veving.<ref>Her er familien i 1801:[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314].</ref>


===Torjus Hansen===
===Torjus Hansen===
'''Torjus Hansen''' er 39 år i 1801. han er da gårdbruker og matros. Torjus er gift med '''Karen Olsdatter'''. Hun er 31 år i 1801.
Torjus Hansen var 39 år i 1801. Han var da gårdbruker og matros. Torjus var gift med Karen Olsdatter. Hun var 31 år i 1801.<ref>Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
</ref>


Torjus og Karen har:
Torjus og Karen hadde barna:
*Hans Torjusen, fem år i 1801.
*Hans Torjusen, fem år i 1801.
*Birte Marie Torjusdatter, ett år i 1801.
*Birte Marie Torjusdatter, ett år i 1801.


I 1801 bor også Karens søster, '''Siri Olsdatter''', hos familien. Hun er da 23 år.
I 1801 bodde også Karens søster, Siri Olsdatter, hos familien. Hun var da 23 år.
 
Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].


===Bærulf Pedersen===
===Bærulf Pedersen===
'''Bærulf Pedersen''' er gårdbruker og smed. I 1801 er han 55 år. Han er gift med '''Guri Nilsdatter''', i hennes andre ekteskap. Guri er 55 år i 1801.
Bærulf Pedersen var gårdbruker og smed. I 1801 var han 55 år. Han var gift med Guri Nilsdatter. Guri er 55 år i 1801, og ekteskapet med Bærulf var hennes andre.<ref>Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
</ref>


Bærulf og Guri har:
Bærulf og Guri hadde barna:
*Peder Bærulfsen, 25 år og ugift i 1801.
*Peder Bærulfsen, 25 år og ugift i 1801.
*Tonje Bærulfsdatter, 17 år i 1801.
*Tonje Bærulfsdatter, 17 år i 1801.
*Ommunde Bærulfsen, 16 år i 1801.
*Ommunde Bærulfsen, 16 år i 1801.
Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].


===Carsten Michael Christensen===
===Carsten Michael Christensen===
I 1801 bor det en søskenflokk sammen med sin mor på denne plassen.
I 1801 bodde det en søskenflokk sammen med sin mor på denne plassen.<ref>Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
 
</ref>
'''Grethe Olsdatter''' er 64 år i 1801. Hun er enke og nyter fledføring hos sine barn:
*'''Carsten Michael Christensen''', 37 år og ungkar i 1801. Han omtales som "Jordløs huusmand og enroull. matros".
*'''Even Christensen''', 27 år i 1801 og matros.
*'''Else Christensdatter''', 30 år i 1801.


Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
Grethe Olsdatter var 64 år i 1801. Hun var enke og ''nyter fledføring'' hos sine barn:
*Carsten Michael Christensen, 37 år og ungkar i 1801. Han er omtalt som "Jordløs huusmand og enroull. matros".
*Even Christensen, 27 år i 1801 og matros.
*Else Christensdatter, 30 år i 1801.


===Carsten Aanonsen Boe===
===Carsten Aanonsen Boe===
'''Carsten Aanonsen Boe''' er 30 år i 1801. Han omtales da som gårdbruker og innrullert matros.
[[Carsten Aanonsen Boe]] var er 30 år i 1801. Han er i folketellinga omtalt som gårdbruker og innrullert [[matros]].
Carsten er gift med '''Anne Dorthea Jacobsdatter''', 35 år i 1801.
Carsten var gift med [[Anne Dorthea Jacobsdatter]], 35 år i 1801.


Carsten og Anne Dorthea har:
Carsten og Anne Dorthea hadde barna:
*Aanon Carstensen, fire år i 1801
*Aanon Carstensen, fire år i 1801
*Else Margrethe Carstensdatter
*[[Else Margrethe Carstensdatter]]


I 1801 bor også Carstens mor, '''Ingeborg Marie Jacobsdatter''' - 54 år og enke, hos dem.
I 1801 bor også Carstens mor, Ingeborg Marie Jacobsdatter - 54 år og enke, hos dem.


Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].


===Nils Jonsen===
===Nils Jonsen===
'''Nils Jonsen''' er 34 år i 1801. Han er da omtalt som inderst og rokkedreier. Nils er gift med '''Guri Tallacsdatter'''. Guri er 34 år i 1801.
Nils Jonsen var 34 år i 1801. Han er i folketellinga omtalt som [[inderst]] og rokkedreier. Nils var gift med [[Guri Tallacsdatter]]. Guri var 34 år i 1801.<ref>Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].</ref>


Nils og Guri har:
Nils og Guri hadde barna:
*Marte Nilsdatter, 7 år i 1801
*Marte Nilsdatter, 7 år i 1801
*Anne Nilsdatter, 5 år i 1801.
*Anne Nilsdatter, 5 år i 1801.
*Jon Nilsen, 3 år i 1801.
*Jon Nilsen, 3 år i 1801.


Her er familien i 1801:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058326006314]].
==Personer og familier som skal plasseres på enkeltbruk/i sammenheng==
===Skipsbyggmester Andreas Geelmeyden===
[[Andreas Geelmeyden]] ble født omkring 1838 i Kristiansand. Han var gift med [[Else Kristine Geelmeyden]], født omkring 1843 i Fjære.
I 1865 var Andreas Geelmeyden skipsbyggmester på Fevik. Han bodde da som husmann under gården Fevik.<ref>Her er familien i 1865:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003880]].
</ref>
Se også [[Boes verft]].


==Smed og husmann Lars Johannessen==
Andreas og Else hadde barna:
'''Lars Johannessen''' er født i 1849 i Sverige. I 1875 er han smed og husmann under matrikkel 349b og 361d.
Lars er gift med '''Sissel Larsdatter''', født 1843 i Vigmostad.
 
Lars og Sissel har:
*Kristian Syverin Houge, født 1871 i Fjære.
 
Her er familien i 1875:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006222]].
 
'''Asbjørn Knutsen''' har hjemmel til dette bruket - både løpenummer 349b og 361d - etter matrikkelen av 1886.
Matrikkelskylden er 0.26 skyldmark/øre.
<ref>Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-20 : Nedenes Amt Nedenes Fogderi</ref>
 
==Matrikkelnummer 350==
'''Carsten Aanonsen''' bor på gården i 1838.<ref>RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509 </ref> Bruket var tidligere skyldsatt til 3 15/16 kalveskinn. Den nye skylden settes til 1 skylddaler 1 ort og 6 skilling.
 
Se mer på matrikkenummer 354.
 
==Plasser og leieboere==
I 1875 ser vi at det er flere familier bosatt - til leie - på matrikkelnummer 350a og 354a. Disse tas med her.
Her er overiktien i 1875:[[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052200006246]].
 
===Snekker Jens Mathisen===
'''Jens Mathisen''' er født i Borge i 1835. I 1875 finner vi ham som inderst og snekker. Jens er gift med '''Maren Randine Mathisen''', født i 1834 på Nes på Romerike.
 
Jens og Maren Randine har:
*Mathilde Mathisen, født 1862 i Kristiania.
*Oluf Mathisen, født 1865 i Arendal.
*Jens M. Mathisen, født 1870 i Arendal.
*Haakon W. Mathisen, født 1873 i Fjære.
*Gustaf A. Mathisen, født 1875 i Fjære.
 
I 1875 bor '''Karen Rasmussen''', født 1855 i Fjære, hos dem som tjenestepike.
'''Anton Kristofersen''', født 1840 i Skouer, er ugift i 1875 og har losji hos Jens og Maren Randine.
 
===Mestersvend Ole Knudsen===
I 1875 er '''Ole Knudsen''' "Mestersvend paa [[Boes verft|Boes Værft]]". Han er født i 1832 i Landvik. Ole er gift med '''Johanne Olsdatter''', født i 1829 i Tveit sogn.
 
Ole og Johanne har:
*Mathilde Knudsen, født 1855 i Fjære.
*Konrad O. Knudsen, født 1857 i Fjære. Det er bemerket at han er "Knudsens...Søn". I 1875 er han matros.
*Karelius Knudsen, født 1862.
*Kristiane Knudsen, født 1863.
*Jakob Knudsen, født 1866.
*Johannes Knudsen, født 1869.
*Otilie Knudsen, født 1871.
*Otto Johan Knudsen, født 1875.
 
===Skipsbygggmester Weber===
'''Hermand A. Weber''' er født i Schaffhausen i 1833. I 1875 finner vi ham som skipsbyggmester og inderst under matrikkelnummer 350a og 354a under Fevik.
Hermand er gift med '''Andrine Wilhelmine Weber'''. Hun er født i 1841 i Fredriksvern.
 
Hermand og Andrine har:
*Albert E. Weber, født 1862 i Vanse sogn.
*Karoline Ludvikk Weber, født 1875 i Fjære.
 
I 1875 er '''Anne Marie Wettermann''', født i Kristiania i 1860, tyende hos dem.
 
Her er familien i 1875:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006259]].
 
===Verftsarbeidere bosatt på løpenummer 350a/354d===
I 1875 er det stor verftsaktivitet i Fevikkilen. I folketellingen finner vi spor av dette, og det noteres: "Samtlige disse enslige personer bor i Arbeidsbarak".
Se hele lista her:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006293]].
 
===Skipstømmermann Johnsen===
'''Johan Reinhard Johnsen''' er født i 1840 i Froland. Han er gift med '''Mette Dorthee Olsdatter''', født i 1844 i Arendal. I 1875 er Johan Reinhard inderst og skipstømmermann på verft.
 
Johan Reinhard og Mette Dorthee har:
*Julius Johansen, født 1870 i Arendal.
*Nils johansen, født 1871 i Arendal.
*Ragnhild Johnsdatter, født 1873 i Arendal.
*Anna Johnsdatter, født 1875 i Fjære.
 
===Ugifte skipstømmermenn 1875===
*'''Halvor Halvorsen''', 1839 Meelhus
*'''Nils Kristofersen''', 1839 Valle
*'''Kristen Jensen''', 1853 Valle
*'''Jakob Fredrik Thorgersen''', 1854 Egersund
*'''Ole Eilertsen''', 1853 Egersund
*'''Gustaf Eilertsen''', 1858 Egersund Sammen med Broderen
*'''Hans Jensen''', 1860 Valle
*'''Gunerius Hansen''', 1838 Øiestad
*'''Erik Olsen''', 1830 Øiestad
*'''Anders Andersen''', 1843 Fjære
*'''Jens Thorsen''', 1827 Fjære
*'''Kristen Olsen''', 1820 Øiestad
*'''Ole Jermundsen''', 1828 Meelhus
*'''Kristian Johannessen''', 1852 Froland Sogn og Prgj.
 
===Under 350b og 354b===
I 1875 finner vi også registrert flere leietakere under matrikkelnummer 350b og 354b.
Her er hele listen:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006314]].
 
*'''Ommund Olsen''' er enkemann, født i Froland i 1835. I 1875 er han skipstømmermann.
*'''Jens Olsen''' er født i Bø i 1843. Han er gift med '''Oline Olsen''', født i Froland i 1851. Jens er skipstømmermann i 1875. Jens og Oline har sønnen '''Ole Jensen''', født i Froland i 1872.
*'''Jørgine Gundersdatter''' er født i Froland i 1851. I 1875 er hun midlertidig på besøk på Fevik "Hos Forældrene".
*'''Johan G. Bærentsen''' er født i Vanse i 1847. Han er tømmermann i 1875. Johan er gift med '''Birthe Marie Tønnesdatter''', født i 1847 i Vanse.
 
===Under Fevik jernskipsbyggeri===
I 1910 bor '''Daniel Olsen''' og kona på en plass under jernskipsbyggeriet. Daniel er født i Øyestad i 1821. Det noteres at han har "Intet erhverv. lever af hvad Hustruen tjener".
Daniel er gift med '''Marie Olsen''', født i Sverige i 1864. Hun arbeider som "vaske- og rengjøringskone".
 
Her er husholdningen i 1910: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036557006290]].
 
==Matrikkelnummer 351==
'''Steffen Steffensen''' bor på gården i 1838.<ref>RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509 </ref> Bruket var tidligere skyldsatt til 5 5/18 kalveskinn. Den nye skylden settes til 1 skylddaler 3 ort og 9 skilling.
 
Gårdbruker og skipsreder '''Steffen Steffensen''' er født omkring 1802 i Froland. Han er gift med '''Siri Steffensen''', født omkring 1796 i Fjære.
 
I 1865 har de tjenestepiken '''Berte Eriksdatter''', født omkring 1839 i Froland.
 
'''Elef M. Elefsen''', født i 1864 i Froland, er fostersønn hos familien i 1875.
 
'''Ole Børresen''', født i Vegusdal 1834 er hustømmermann. I 1875 bor han og famlien, sannsynligvis til leie, hos Siri Steffensen. Ole Børresen er gift med '''Gunhild M. Hendriksdatter''', født i 1841 i Froland. Se mer på bruksnummer 7.
 
Siri Steffensen leier også ut til dagarbeider '''Rakel Pedersdatter''', født i Åseral i 1840.
 
Her er familien i 1865:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003896]]. Her i 1875:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006362]].
 
Steffen dør før 1875. Siri omtales som "Skibsrederinde" ved folketellingen dette året.
 
==Matrikkelnummer 353b==
'''Gunder Pedersen''' er født i 1820 i Fjære. Han er gift med '''Andrea Marie Pedersen''', født 1822 i Fjære. Gunder er omtalt som seilmaker og gårdeier.
 
Gunder og Andrea Marie har:
*Anne Kirstine Pedersen, f 1851. Sypike i 1875.
*Nikoline Pedersen, født 1857.
*Thore Pedersen, datter født 1860.
*Gusta Pedersen, født 1862.
*Anna Pedersen, født 1866.
 
Her er familien i 1875:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006353]].
 
==Matrikkelnummer 354==
'''Carsten Boe''' bor på gården i 1838.<ref>RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509 </ref> Bruket var tidligere skyldsatt til 3 1/6 kalveskinn. Den nye skylden settes til 1 skylddaler 0 ort og 1 skilling.
 
Se også matrikkelnummer 350.
 
'''Ole Carstensen Boe''' var gift med '''Kirsten Boe'''.
Se [[Ole Carstensen Boe]].
 
I 1875 finner vi '''Jacob Boe''' som inderst (!), skipsreder og verftsbestyrer på bruksnr 350a og 354a. Jacob er født i Fjære i 1840. Han er gift med '''Marie Boe''' som er født i Fredrikstad i 1852.
 
I 1875 er '''A. Halberg''', født 1852 i Otterstad i Sverige tjenestedreng og '''Mathilde Terkelsen''', født 1850 i Tromøy tjenestepike hos boefamilien.
Folketellingen viser også at Jacob og Marie har besøk av korpslege '''Conrad Eger''' (f 1813 i Kristiania) og kona '''Wilhelmine Eger''', født 1821 i Kristiania. Sammen med dem er også datteren '''Valborg Eger''', født 1861 i Arendal. Dette er Maries foreldre.
 
Se familien her i 1875:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006338]].
 
'''Ole Boes Enken''' har hjemmel til dette bruket etter matrikkelen av 1886.
Matrikkelskylden er 4.78 skyldmark/øre.
<ref>Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-20 : Nedenes Amt Nedenes Fogderi</ref>
 
==Matrikkelnummer 355==
'''Mads Salvesen''' bor på gården i 1838.<ref>RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509 </ref> Bruket var tidligere skyldsatt til 2 kalveskinn. Den nye skylden settes til 0 skylddaler 3 ort og 4 skilling.
 
'''Salve Madsen''' er gift med '''Aase Madsen'''. Salve er født i Fjære i 1813 og Aase 1807. Salve oppføres som skipsreder og selveiende gårdbruker i 1865.
 
Salve og Aase har:
*Johan Madsen, født omkring 1840. I 1865 er han skipper. Dette er kanskje den samme som vi finner som fisker på bruksnummer 50.24 i 1910?
*Elvine Madsen, født omkring 1843.
*Marie Madsen, født omkring 1847.
*Tarald Madsen, født 1854. Han er styrmann i 1875. (I FT1865 er Torald Madsen nevnt. Dette kan være en bror eller den samme.)
 
Her er familien i 1865:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003919]]. I 1875:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006347]].
 
I 1875 er '''Petra Thorgrimsdatter''', født 1859 i Fjære, tjenestepike.
 
==Matrikkelnummer 356==
'''Hans Pedersen''' bor på gården i 1838.<ref>RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509 </ref> Bruket var tidligere skyldsatt til 4 kalveskinn. Den nye skylden settes til 1 skylddaler 1 ort og 8 skilling.
 
'''Matilde Pedersen''' er født i (vestre) Moland og er 58 år i 1865. Da omtales hun som enke, selveiende gårdbruker og skipsreder.
 
I 1865 bor også Matildes mor, '''Mette M. Flørenes''' - 84 år gammel og født i Moland, hos dem som føderådskone.
 
Hans og Matilde har:
*Peder Pedersen, født omkring 1840. I 1865 er han skipper. I 1875 omtales han som skipsreder.
*Ole M. Pedersen, født omkring 1843. I 1865 er han styrmann.
*Jørgine M. Pedersen, født omkring 1836. Se om hennes giftemål med sin fetter, N. C. Flørnæs, i Rosenbergs "Lillesands historie" side 305.
 
I 1865 er '''Terje Svendsen''', født omkring 1837 i Åseral, tjenestekarl i familien. '''Marte B. Ommundsen''', født omkring 1832 i Øyestad, og '''Ingeborg Samulesdatter''', født omkring 1839 i Froland, er tjenestepiker. Ti år senere har Matilde disse tjenestefolkene: '''Klas Halberg''' (f 1849 i otterstad i Sverige), '''Anne Oline Olsdatter''' (f 1854 i Øyestad), '''Marte Bolette Omundsdatter''' (f 1831 i Øyestad), '''Bærtha Th. Tellefsen''' (f 1861 i Fjære) og '''Mathilde Tellefsen''' (f 1863 i Fjære).
 
Her er familien i 1865:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003927]].
Her i 1875: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006370]].
 
==Skipsbyggmester Andreas Geelmeyden==
'''Andreas Geelmeyden''' er født omkring 1838 i Kristiansand. Han er gift med '''Else K. Geelmeyden''', født omkring 1843 i Fjære.
I 1865 er Andreas Geelmeyden skipsbyggmester på Fevik. Han bor da som husmann under gården Fevik.
Se [[Boes verft]].
 
Andreas og Else har:
*Ole T. Geelmeyden, født omkring 1863 i Fjære.
*Ole T. Geelmeyden, født omkring 1863 i Fjære.


I 1865 bor '''Ingeborg Knudsdatter''', født omkring 1841 i Moland, hos dem som tjenestepike.
I 1865 bodde Ingeborg Knudsdatter, født omkring 1841 i [[Moland kommune|Moland]], hos dem som [[tjenestepike]].


Her er familien i 1865:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003880]].
I ''Grimstad bys historie'' heter det:
<blockquote>
"3. Kodebakken II. Andreas Geelmuyden anla værven i midten av 70-aarene, men døde efterat kjølen til det første skib var lagt. I begyndelsen av 80-aarene bygget
tyskeren [[Herman August Weber (1831—1912)]] fire skibe, hvorav barkene C. F. Funch og Noatun. Senere har der været en skaftefabrik og et baatbyggeri. 2 beddinger."
</blockquote>


==Smed Edvard A. Bodin==
===Smed Edvard A. Bodin===
'''Edvard A. Bodin''' er født omkring 1834 i Kristiansand. Han er gift med '''Jakobine E. Bodin''', født omkring 1836 i Kristiansand.
[[Edvard A. Bodin]] ble født omkring 1834 i [[Kristiansand]]. Han var gift med [[Jakobine E. Bodin]], født omkring 1836 i Kristiansand.
I 1865 er Edvard Bodin smed på Fevik, og bor på en husmannsplass under Fevik.
I 1865 var Edvard Bodin [[smed]] på Fevik, og bodde på en husmannsplass under Fevik.


Edvard og Jakobine har:
Edvard og Jakobine har:
Linje 419: Linje 337:
*Magnus E. Bodin, født omkring 1864 i Kristiansand.
*Magnus E. Bodin, født omkring 1864 i Kristiansand.


I 1865 bor smeddreng '''Hans K. Hansen''', 19 år gammel og født i Kvinesdal, hos dem. Det samme gjør tjenestepiken '''Margete fredriksdatter''', 19 år gammel og født i Kristiansand.
I 1865 bor smeddreng Hans K. Hansen, 19 år gammel og født i Kvinesdal, hos dem. Det samme gjør tjenestepiken Margete Fredriksdatter, 19 år gammel og født i Kristiansand.


Her er familien i 1865:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003885]].
Her er familien i 1865:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003885]].


==Johanne B. Jørgensen==
===Johanne B. Jørgensen===
I 1865 finner vi enken '''Johanne B. Jørgensen''' på en husmannsplass uten jord under Fevik. Johanne er da 77 år gammel og er født i Fjære.  
I 1865 bodde enken Johanne B. Jørgensen på en husmannsplass uten jord under Fevik. Johanne var født i Fjære, og var da 77 år gammel.  
Johanne bor sammen med søsterdatteren, '''Sesilie K. Villumsen'''. Sesilie er 36 år gammel og ugift. Hun oppføres som sypike.
Johanne bodde sammen med søsterdatteren, [[Sesilie K. Villumsen]]. Sesilie var 36 år gammel og ugift. Hun arbeidet som sypike.<ref>Her er familien i 1865:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003892]].</ref>


Her er familien i 1865:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003892]].
===Snekker Anders K. Andreassen===
Anders K. Andreassen bodde på en husmannsplass uten jord i 1865. Han var født omkring 1837 i [[Sogndal]], og var gift med [[Ingeborg Andreassen (f. 1837)|Ingeborg Andreassen]], født omkring 1837 i Fjære. I 1865 hadde de ikke barn.<ref>Her er familien i 1865:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003908]].</ref>


==Snekker Anders K. Andreassen==
'''Anders K. Andreassen''' bor på en husmansplass uten jord i 1865. Han er født omkring 1837 i Sogndal. Han er gift med '''Ingeborg Andreassen''', født omkring 1837 i Fjære.
I 1865 er disse uten barn.


Her er familien i 1865:[[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003908]].
{{Mal:Brukene under Fevik i Fjære}}


==Hammene (50:39)==
{{Mal:Gårdshistorie_i_Fjære}}
I matrikkelen fra 1906 er '''Peder Pedersen''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 05 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>


Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>


==Solvang (50:40)==
Skipsfører og skipstømmermann '''Ole Andreas Jørgensen''' bor på Solvang i 1900 og 1910. Han er født i 1853 i Fjære.
Ole er gift med '''Lydia Jørgensen''', født i 1854 i Farsund. I 1900 er Lydia sysselsatt med "Hus og havestel".
Ole og Lydia har:
*Olivia Leonora født i Fjære i 1889. I 1910 er hun sysselsatt med landhandel.
*Gudrun Jørgensen, født 1890 i Fjære. I 1910 er hun butikkdame ved landhandel.
*Gerda Magdalena Jørgensen, født i Fjære i 1893.
I tillegg har enken '''Marie Bowitz''' losji hos dem. Hun er født i Fjære i 1861 og livnærer seg i 1910 som maskinstrikkerske.
I matrikkelen fra 1906 er '''Ole Jørgensen''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 01 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>
Se husholdningen i 1910 her: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036557005584]].
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950.
==Solvang (50:41)==
'''Gusta Danielsen''' er født i Fjære i 1844. I 1910 er hun enke og lever av sine midler.
'''Tørres Danielsen''' er født i Fjære i 1878. i 1910 er han "lægterfører".
Tørres er gift med '''Nikoline danielsen''', født i Fjære i 1886.
'''Daniel Danielsen''' er født i Fjære i 1881. Han er skipstømmermann i 1910.
Daniel er gift med '''Julie danielsen''', født 1883.
Daniel og Julie har:
*Tellef, født i 1906 i Amerika.
*Godfred, født i 1908 i Amerika.
I matrikkelen fra 1906 er '''Tellef Danielsen''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 01 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>
Her er familien i 1910: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036557004978]].
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Fevik (50:42)==
'''1. husholdning 1910'''
*'''Osvald Johnsen''' er født i Øyestad i 1879. I 1910 omtales han som ugift og husfar. Han er da platearbeider på mekanisk verksted.
*'''Inga Hoelsæter''' er født på Eidsvoll i 1884. Hun omtales osm ugift og husmor i 1910. Hun er meierske og driver melkeutsalg.
*'''Mina Hoelsæter''' er født på Eidsvoll i 1892. Hun er ugift i 1910 og arbeider som butikkjomfru.
'''2. husholdning 1910'''
'''Anders Jensen''' er født i Froland i 1872. I 1910 er han klinker på jernskipsverft.
Anders er gift med '''Tomine jensen''', født 1882 i Søndre Undal.
Anders og Tomine har:
*Artur 1901
*Jens 1909
I 1910 bor også '''Kristine Pedersen''', født 1837 i Froland, hos dem. Hun er da enke.
I matrikkelen fra 1906 er '''Carl W. Carlberg''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 16 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>
Her er husholdningene i 1910: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036557006322]].
==Hammene (50:43)==
I matrikkelen fra 1906 er '''Peder Pedersen''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 06 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 06 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Hammene (50:44)==
'''Nils Pedersen''' og familien bor på Hammene i 1900. Nils er født i Stavanger i 1860. I 1900 er han lagerformann ved jernskipsverftet.
Nils er gift med '''Ingeborg Pedersen''', født i 1852 i Bergen.
Nils og Ingeborg har:
*Nils Pedersen, født i 1889 i Bergen.
*Finn Pedersen., født i 1890 i Bergen.
'''Alfred Halberg''' og familien bor på Hammene i 1910.
Han er født i Sverige i 1852. I 1910 er han vaktmann på jernskipsverftet.
Alfred er gift med '''Matilde Halberg''', født i 1850 i Arendal.
Alfred og Matilde har:
*Margrete Halberg, født 1885 i Fjære.
I matrikkelen fra 1906 er '''Alfred Halberg''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 01 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>
Her er familien i 1910: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036557005770]].
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Furuly (50:45)==
'''Teodor Terjesen''' er født i 1862 i Øyestad. I 1900 er han forhenværende skipsfører og arbeider ved verft i New York. 1910 er han skipstømmermann.
Teodor er gift med '''Margit Terjesen''', født 1859 i Brunkeberg.
Teodor og Margit har:
*Alfred Terjesen. Født 1891 i Fjære. I 1910 er han sjømann/jungmann.
*Ragna Terjesen, født 1893 i Fjære.
I 1900 bor det to folkeskolelærerinner hos dem:
*'''Ragna Gunhilde Andersen''', født i 1875 i Kristiansand.
*'''Elvira Gunhilda Bryne''', født i 1868 i Arendal.
Også i 1910 bor også to folkeskolelærerinner hos familien:
*'''Aagot Mandt''', født 1882 i Laardal i Telemark.
*'''Klara Tobiassen''', født 1887 i Kristiansand.
I 1900 bor det også en annen husstand på bruket:
'''Gunder Andreas Jensen''' er født i 1832 i Øyestad. I 1900 er han bødker.
Gunder er gift med '''Berte Andrea Jensen''', født i 1821 i Fjære.
Her er husholdningen i 1910: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036557005181]].
I matrikkelen fra 1906 er '''Theodor Terjesen''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 01 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Fevik (50:46)==
I matrikkelen fra 1906 er '''Carl W. Carlberg''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 36 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 48 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solbakken (50:47)==
I matrikkelen fra 1906 er '''Peder Pedersen''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 01 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Utsikten (50:48)==
I matrikkelen fra 1906 er '''Gustav B. Boe''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 03 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solheim (50:49)==
I 1910 bor '''Adolf Nilsen''' og familien på bruket. Adolf er født i 1861 i Høland. Han arbeider i 1910 som platearbeider på verftet.
Adolf er gift med '''Teodora Nilsen''', født i 1876 i Herad.
Adolf og Teodora har:
*Olga Nilsen født 1897 i Herad.
*Annie Nilsen født 1909 i Fjære.
I 1910 bor '''Bernhard Bertelsen''' hos familien. Han er født i Bergen i 1885 og er "landhandler og cigarlægger" i 1910.
Her er familien i 1910: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036557006284]].
I matrikkelen fra 1906 er '''Berge Berthelsen''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 02 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Fredheim(50:50)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 08 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Lille Movigen (50:51)==
'''Nils mortensen''' er født i Trelleborg i Sverige i 1877. I 1910 er han maskinreparatør på jernskipsverftet.
Nils er gift med '''Inga Mortensen''', født i 1877 i Landvik.
Nils og Inga har:
*Berta 1897
*Johan 1898
*Morten 1900
*Nelly 1902
*Aagot 1903
*Adela 1907
*Albert 1908
Familien i 1910: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036557006250]].
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Badehusstranden (50:52)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Dokken (50:53)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Haugen (50:54)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Breivik (50:55)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 82 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Fevik Strandbad (50:56)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Verkstedtomtene (50:57)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Verkstedstomtene (50:58)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Fevikkroken (50:59)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Fevikanlegget (50:60)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 68 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Fevikanlegget (50:61)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solheimsvika (50:62)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 40 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Sletta(50:63)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Fevik gård (50:64)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 75 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Leikarvollen (50:65)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 32 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Breivik (50:66)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 63 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solstranden (50:67)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Storesand (50:68)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Grønnemyr (50:69)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Øydne I (50:70)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Øydne II (50:71)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 14 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Parken I (50:72)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Parken II (50:73)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 10 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Vangen (50:74)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solhaug(50:75)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Sole (50:76)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solgård (50:77)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solvang (50:78)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Norli (50:79)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Bjerkelund (50:80)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 17 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Sørli (50:81)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Hjemly (50:82)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Nedre sletta (50:83)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Granly (50:84)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Granly (50:85)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 12 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Bakketun (50:86)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Movigen (50:87)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 07 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Løkka (50:88)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Grønnemyr (50:89)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Lille Moviken 2 (50:90)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Slettebakk (50:91)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 08 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Soleng (50:92)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Grønnvoll (50:93)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Moskog (50:94)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Flatebø (50:95)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 50 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Strandhuset (50:96)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Grønnmyr (50:97)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 90 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solstrand (50:98)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Årheim (50:99)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Skolebakken II (50:100)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 15 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Granittplassen (50:101)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 15 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Furulund (50:102)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Havbris (50:103)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solheim (50:104)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Strandly (50:105)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 15 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Sole (50:106)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solmoen (50:107)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Utsikten (50:108)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Søyla I (50:109)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Utheim (50:110)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solvang (50:111)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 09 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Nygård (50:112)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Bakken (50:113)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Utsikten (50:114)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Storsletta (50:115)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 30 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Hagen (50:116)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 25 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Breivik (50:117)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Jordet (50:118)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 13 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Havgløtt (50:119)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Langemark (50:120)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Hagen (50:121)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Minsteviken (50:122)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 07 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Lille Moviken 3 (50:123)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Lille Moviken 4 (50:124)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Fjære kommunes brygge (50:125)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Fjordgløtt (50:126)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Fjell (50:127)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solhøy (50:128)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Tunsvold (50:129)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Leikervollen II (50:130)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 15 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Auskardammen (50:131)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Havblikk (50:132)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Lyngstad (50:133)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Ospevika (50:134)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Kvellsro (50:135)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 10 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Langvoll (50:136)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 13 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Myrvoll (50:137)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 15 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solsletta (50:138)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 20 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Jabonah (50:139)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 10 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Bitteviken (50:140)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 05 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Sørhellinga (50:141)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 48 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Utsikten (50:142)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solli (50:143)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Aasheim (50:144)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Mofjell (50:145)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solfjell (50:146)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Tørkeplassen (50:147)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Heimtun (50:148)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Adaplass (50:149)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Moviken 2 (50:150)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 04 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Moviken 3 (50:151)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Bjørnehi (50:152)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 02 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Solstrand (50:153)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Hygga (50:154)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 03 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Sjølyst (50:155)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
==Lappen (50:156)==
Dette bruket var skyldsatt til 0 mark 01 øre  i matrikkelutkastet fra 1950. <ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>
{{Mal:Gårdshistorie_i_Fjære}}


==Referanser==
==Referanser==
Linje 924: Linje 360:
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Fjære]]
[[Kategori:Fjære]]
[[Kategori:Fevik]]
[[Kategori:Fevik]]

Nåværende revisjon fra 19. mar. 2024 kl. 13:52

Fevik
Fylke: Agder
Kommune: Grimstad
Gnr.: 50
Postnummer: 4870 Fevik

Fevik er en matrikkelgård (gnr 50) i Fjære, nå en del av Grimstad kommune. Fevik er også navnet på et voksende tettsted på samme sted.

Om gården Fevik

Gårdsnavnet Fevik

Rygh forklarer gårdsnavnet Fevik slik at det kommer av fé og vik.

Han refererer tidlige skrivemåter:

  • Feuigh - 1593
  • Feeuig - 1601, 1611, 1670
  • Fævig - 1723

Fra Feviks tidligste historie

Trelasteksport via Fevik i 1520-årene

Lensregnskapene og innteksregnskapet for Akershus slott forteller bla. om trelastutførsel fra Nedenes len i 1520-årene. Alexander Bugge forteller i Den norske trælasthandels historie om skuter fra Skottland, fra Holland og Friis-land (?). De havnene i Nedenes len som er omtalt er Høvåg, Oksefjorden (Tvedestrand), Sandnes i Søndeled, Grimstad, Styraasvik (?), Fevik og Arendal.[1]

Falkejakt på Fevik i 1560-årene

Sommeren 1560 fikk Simon Prütz tillatelse til å fange falk i kongens falkeleier i Nedenes len. Dette tolkes som Fevik, selv om stedsnavnet i avskriften skrives Fæweck.

I norske Rigs-Registranter 1523-1571 heter det:

"Simon Prütz fik Brev paa 2 Kronens Falkeleier i Nedenes Len ved Navn Grunne og Fæweck [Fevik?] mod sædvanlig Afgift, og skal han være pligtig aarligen at tilbyde Lensmanden paa Agershuus de fangne Falke, førend han drager dem af Riget, og dersom vi da behøve nogen af samme Falke, skal det være Lensmanden frit for paa vore Vegne at annamme af dem saamange, som vi ville have, Gierfalke og Giertersel og andre Falke, og for Stykket give 6 Daler og ikke mere, og skal han ikke selv tage eller ved andre lade tage nogne unge Falke af Rede. Dersom det bliver befundet, skal han lide derfor tilbørlig Straf. Kjøbenhavn 15 Juni 1560. R. VII. 523. Afskr. II. 667."

Lorents Rynning kommenterer dette i sin "Bidrag til norsk almenningsrett". Han mener dette kan gjelde Grundebua i Høvåg og et sted nær Trollfjellet på Fevik. Han referer også - fra regnskaper fra 1528 - at Claus Falkener skal ha betalt 1 hörnicke gylden som avgift for falkeleie i Fevik.

Tidlige eiere og brukere

Odel i Fevik 1624

I Odelsmanntallet for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len fra 1624, finner vi spor av eiere og slekt omkring Fevikgården.

  • Aanon Helleksen Fevik (Annonn Hellegsenn Feeuig) eide, som odel, 1 hud i Arnevig i Høvåg.
  • Askild Hellekson Fevik (Asskilld Hellecksenn Feeuig) eide, som odel, 1 hud i Fevik.
  • Kona til Jon Pedersen Alve (Joenn Pedersenn Alffue) eide, som odel, 1/2 hud i Fevik.
  • Ellef Ådnevik (Elluff Anneuigh) (i Oddernes) eier (thillkommer) 1 hud i Fevik som odelsgods.

Fevik 1647

I Skattematrikkelen av 1647 for Aust-Agder fylke, finner vi eiere og brukere av Fevikgården det året.

  • Ånon Fevik (Anond Feeuig) eide og brukte 1 hud i gården.
  • Askild Fevik (Aschill Feeuig) eide og brukte 1 hud.
  • Anders Lien (Annders Lien) og Kristoffer Omdal (Christopher Ombdall) eide 1/2 hud.
  • Maren Fevik (Maren Feeuig) eide og brukte 1/2 hud.
  • Utskyld til presten - 1 geiteskinn.

I 1656 eide Ånon Fevig halve Håøy "paa sin Quindes veine", i følge Kontribusjonsmanntallet. Den andre halvparten eide Bendt Kvikshaug. I 1663 arvet Halvor Fevig slektens gårdpart i Håøy. Men i 1668 var hans gårdspart solgt til Tarald Spedalen og Knut Esketveit.[2]

Manntal 1665

I manntallet fra 1665[3] finner vi disse oppsitterne nevnt på Fevik og Moen. Samlet er disse gårdene skyldsatt til 3 huder.

  • Halvor Fevik (Halphuar Fæuig), med sønnen Hans Halvorsen, 20 uker.
  • Gullov Fevik (Gulloff Fæuig)
  • Mads Fevik (Matz Fæuig)
  • Oluf Fevik (Olluph Fæuig)
  • Peder Lauritsen Moen
  • Peder Kristoffersen Moen
  • ...med sønnene Christoffer Pedersen, 7 år, og Beruld Pedersen, 6 år.

Gjerull Aamundsøn Fevik

Gierulf Aamundsøn Fevig døde en gang like før 1694, og skiftet etter ham er datert 24/5 1694. Han var gift med Guri Aslaksdatter. Guri døde i 1719.

Gjerull og Guri hadde:

  • Bæruld, død 1728. Han var gift med Karen Torsdatter.
  • Torbor. Hun døde før 1720. Hun var gift med Øven (etternavn/patronym ukjent).
  • Anne
  • Karen, født 1666. Hun var gift med Mads Christensen Fevig.
  • Marte
  • Todne, født 1671.

Gjerull Fevik var lagrettsmann i 1682 i en sak mellom Gjerull Knudsen Nævisdal og Hans Knutsen Skarpnes. Saken var oppe på lagtinget 5. oktober 1682. Gjeruld sto først av seks lagrettsmenn og lagmann var Laurits Andersen.

Da det var skifte etter enka, Guri, 20/2 1720, var det intet løsøre til fordeling. Men jorden ble delt. Guris jordegods:

Fevik 1701

I manntallet for 1701 finner vi en håndfull husholdninger på gården Fæviig.[4]

Fevik skyldsettes i 1701 til 3 huder og 6 kalveskinn.

Else Michelsdatters bruk

Enken Else Michelsdatter brukte 10 1/2 ksk. Hennes sønn hadde en far som het Halvor.

Else hadde sænnen Aanon Halvorsen, 16 år og hjemmeværende i 1701.

Beruld Geruldsens bruk

Beruld Geruldsen var 27 år i 1701. Han var ugift og omtalt som "Staaende Soldat".

Torjus Hansens bruk

Torgius Hanssøn var 27 år i 1701. Han er omtalt som "Staaende Soldat". Han var ugift. Torjus hadde også en bror boende hos seg; Daniel Hanssøn, 15 år i 1701. Torjus Hansøn var gift med Ingeborg Olsdatter.

Torjus' foreldre er Hans Olsøn Fevig og Kirsten Torgiusdatter.

Torjus og Ingeborg har:

  • Berte, døpt 1707 i Øyestad kirke. Gift med Terje Samuelsen.
  • Kirsten. Hun ble gift med Tosten Terkildsen.
  • Hans f 1719.

Thorgius Hansøn Fævig hadde odel på 1/2 hud i gården Tveit i Iveland. I 1723 ble denne overdratt til Marchus Tordtensøn for 50 rd.[5] Det var skifte etter Torjus 26/5 1741. Boets brutto var 121 rd., netto ca 106 rd. Heri medtatt jord i Fevik 9 ksk for 91 rd.

Johan Madsens bruk

Mads (ukjent etternavn) var far til[6]:

  • Johan Madsøn - se nedenfor
  • Karen Madsdatter, gift med Oluf Jensøn Østerhus i Landvik. I 1697 solgte han på vegne av kona si, Karen Madsdatter, og flere søstre, 2 1/2 ksk i Fevik til broren Johan Madsøn Fevik. Karen Madsdatter, var gift med Ole Jensøn (Ole Skredder på Ustrus/Østerhus). I 1697 solgte Ole på vegne av sin kone, 2 1/2 kalveskinn i Fevik til Johan Madsen Fævig.[7]
  • Birgitte Madsdatter. På Lien i Fjære. Birgitte hadde en sønn; Samuel Anderssøn.
  • Ingeborg Madsdatter. På Landvikeie i Landvik.
  • Mari/Maren Madsdatter. Var gift med Eilef Tellefsøn Grømstad. I Grimstad. I 1697 solgte hun 1/2 ksk i Fevik til Torkild Nielsøn Fæwiig.

Johan Madsøn var bonde på Fevik. I 1701 var han 72 år. Johan var gift med Anne Nielsdatter.

Johan og Anne hadde barna:

  • Niels Johansøn, 33 år i 1701. Niels er ikke omtalt i skifte etter faren i 1714.
  • Mads Johansøn, 27 år og ugift i 1701. "Staaende Soldat". Mads var gift med Karen Halvorsdatter. Bodde på gården i 1712. Skifte etter Mads i 1734. Her ser vi at han hadde barna:
    • Anne, født 1725
    • Marte, født 1727
    • Maren, født 1730 (gift med Tellef Arnesen Tingstveiteie?)
    • Torborg, født 1733 (gift med Mads Tostensen Fævig?)
  • Marte, født 1672
  • Mari, født 1675. Død 1730.
  • Inger/Ingeborg, født 1685. Død 1748.

Johan Madsen døde i 1712 og skifte ble avholdt 20-21/9 1712 og 4/6 1714. Boets brutto var 45-2-14, netto 45-2-14. Dessuten 8 1/6 ksk i Fevik. Anne Nielsdatter døde i 1725.

Torchild Nielssøns bruk

Torchild Nielssøn var er 71 år i 1701. Han var da bonde på Fevik.

Torchild hadde barna:

  • Niels Torsøn, 14 år i 1701. Det står i "Grimstad bys historie" at han er "Fød paa Hiiserøen paa Hiise eye i Øyst Sogn".

Bonden Christens bruk

Christen (ukjent etternavn/patronym) var bonde på Fevik i 1701. Han bodde sammen med sine søstre. Han hadde 7 ksk.

Manntal 1786

Terkel Torstensens enke

I 1786 bodde Terkel Torstensens enke sammen med Dorthe Carstensdatter. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Tjenestefolk var Hans Christian Abrahamsen og Kari Olsdatter.

Torgius Hansen

I 1786 bodde Torgius Hansen på bruket. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Tjenestefolk var Ingebor Hansdatter og Kirsten Madsdatter.

Christen Bærentsens enke

Christen Bærentsens enke og Ellen Pedersdatter bodde på bruket i 1786. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Christen Bærentsen hadde sønnen

  • Peder Christensen

Jens Terjesen og Else Aanonsdatter

Jens Terjsen og kona Else Aanonsdatter bodde på bruket i 1786. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Ingeborg Marie Jacobsdatter og datteren Anne Aanonsdatter bodde på bruket som inderster. (Dette kan være Elses mor og søster?)

Carsten Aanonsen og Maren Nielsdatter var tjenestefolk.

Jens Hansen og Else Joensdatter

Jens Hansen og Else Joensdatter bodde på bruket i 1786. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Hens og Else hadde barna:

  • Hans Jensen
  • Maren Jensdatter

Salve Hansen og Torborg Pedersdatter

Salve Hansen og Torborg Pedersdatter bodde på bruket i 1786. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Salve og Torborg hadde barna:

  • Hans Salvesen
  • Peder Salvesen
  • Mads Salvesen
  • Karen Salvesdatter

Lars Jensen og Else Michelsdatter

Lars Jensen og Else Michelsdatter bodde på bruket i 1786. Bruket var skyldsatt til 3 h 6 ksk.

Lars og Else hadde barna:

  • Jens Larsen
  • Michel Larsen
  • Mette Larsdatter

Inderster i 1786:

  • Maren Christophersdatter "u. Fævig".
    • Christen Torgiusen
  • Guri Siuwordsdtr.
    • Carsten Christensen
    • Ole Christensen
    • Even Christensen
    • Eli Christensdatter
    • Karen Christensdatter

Husmannsplasser?

Guri Christensdatter, Torgius Torstensens enke, "Bebor et hus paa Fævigs eiendele ved stranden".

Christen Christensen og Grethe Olsdatter - "Ligeledes i et hus ved stranden paa gaardens eiendele".

Familiene på gården Fevik i 1801

Ole Christensen

Ole Christensen var 32 år i 1801. Han var da gårdbruker og styrmann. Ole var gift med Else Kirstine Andersdatter. Hun var 33 år i 1801.[8]

Ole og Else Kirstine hadde sønnen Christen Olsen, født omkring 1800.

Oles farsøster, Dorte Christensdatter, bodde hos dem i 1801.

Salve Hansen

Salve Hansen var 62 år i 1801. Han er omtalt som gårdbruker i folketellinga. Salve var gift med Torborg Pedersdatter. Hun var 61 år i 1801.[9]

Salve og Torborg har:

  • Peder Salvesen, 22 år i 1801. Matros i 1801.
  • Mads salvesen, 14 år i 1801.

Jens Hansen

Jens Hansen var 67 år i 1801. Han var gårdbruker. Jens var gift med Else Johnsdatter, 63 år i 1801.[10]

Peder Olsen

Peder Olsen var 33 år i 1801. Han var jordløs husmann og styrmann. Peder var gift med Maren Jensdatter. Hun var 31 år i 1801.

Se videre på Fevik 50/1.

Anders Pedersen

Anders Pedersen var 39 år i 1801. Han var gift med Margrethe Torsdatter, 35 år i 1801. Margrethe hadde vært gift før.

I 1801 bodde Johanne Jacobsdatter hos dem. Hun var 33 år og ugift, og livnærte seg ved spinning og veving.[11]

Torjus Hansen

Torjus Hansen var 39 år i 1801. Han var da gårdbruker og matros. Torjus var gift med Karen Olsdatter. Hun var 31 år i 1801.[12]

Torjus og Karen hadde barna:

  • Hans Torjusen, fem år i 1801.
  • Birte Marie Torjusdatter, ett år i 1801.

I 1801 bodde også Karens søster, Siri Olsdatter, hos familien. Hun var da 23 år.

Bærulf Pedersen

Bærulf Pedersen var gårdbruker og smed. I 1801 var han 55 år. Han var gift med Guri Nilsdatter. Guri er 55 år i 1801, og ekteskapet med Bærulf var hennes andre.[13]

Bærulf og Guri hadde barna:

  • Peder Bærulfsen, 25 år og ugift i 1801.
  • Tonje Bærulfsdatter, 17 år i 1801.
  • Ommunde Bærulfsen, 16 år i 1801.

Carsten Michael Christensen

I 1801 bodde det en søskenflokk sammen med sin mor på denne plassen.[14]

Grethe Olsdatter var 64 år i 1801. Hun var enke og nyter fledføring hos sine barn:

  • Carsten Michael Christensen, 37 år og ungkar i 1801. Han er omtalt som "Jordløs huusmand og enroull. matros".
  • Even Christensen, 27 år i 1801 og matros.
  • Else Christensdatter, 30 år i 1801.

Carsten Aanonsen Boe

Carsten Aanonsen Boe var er 30 år i 1801. Han er i folketellinga omtalt som gårdbruker og innrullert matros. Carsten var gift med Anne Dorthea Jacobsdatter, 35 år i 1801.

Carsten og Anne Dorthea hadde barna:

I 1801 bor også Carstens mor, Ingeborg Marie Jacobsdatter - 54 år og enke, hos dem.

Her er familien i 1801:[[12]].

Nils Jonsen

Nils Jonsen var 34 år i 1801. Han er i folketellinga omtalt som inderst og rokkedreier. Nils var gift med Guri Tallacsdatter. Guri var 34 år i 1801.[15]

Nils og Guri hadde barna:

  • Marte Nilsdatter, 7 år i 1801
  • Anne Nilsdatter, 5 år i 1801.
  • Jon Nilsen, 3 år i 1801.

Personer og familier som skal plasseres på enkeltbruk/i sammenheng

Skipsbyggmester Andreas Geelmeyden

Andreas Geelmeyden ble født omkring 1838 i Kristiansand. Han var gift med Else Kristine Geelmeyden, født omkring 1843 i Fjære. I 1865 var Andreas Geelmeyden skipsbyggmester på Fevik. Han bodde da som husmann under gården Fevik.[16] Se også Boes verft.

Andreas og Else hadde barna:

  • Ole T. Geelmeyden, født omkring 1863 i Fjære.

I 1865 bodde Ingeborg Knudsdatter, født omkring 1841 i Moland, hos dem som tjenestepike.

I Grimstad bys historie heter det:

"3. Kodebakken II. Andreas Geelmuyden anla værven i midten av 70-aarene, men døde efterat kjølen til det første skib var lagt. I begyndelsen av 80-aarene bygget tyskeren Herman August Weber (1831—1912) fire skibe, hvorav barkene C. F. Funch og Noatun. Senere har der været en skaftefabrik og et baatbyggeri. 2 beddinger."

Smed Edvard A. Bodin

Edvard A. Bodin ble født omkring 1834 i Kristiansand. Han var gift med Jakobine E. Bodin, født omkring 1836 i Kristiansand. I 1865 var Edvard Bodin smed på Fevik, og bodde på en husmannsplass under Fevik.

Edvard og Jakobine har:

  • Hans J. Bodin, født omkring 1863 i Kristiansand.
  • Magnus E. Bodin, født omkring 1864 i Kristiansand.

I 1865 bor smeddreng Hans K. Hansen, 19 år gammel og født i Kvinesdal, hos dem. Det samme gjør tjenestepiken Margete Fredriksdatter, 19 år gammel og født i Kristiansand.

Her er familien i 1865:[[13]].

Johanne B. Jørgensen

I 1865 bodde enken Johanne B. Jørgensen på en husmannsplass uten jord under Fevik. Johanne var født i Fjære, og var da 77 år gammel. Johanne bodde sammen med søsterdatteren, Sesilie K. Villumsen. Sesilie var 36 år gammel og ugift. Hun arbeidet som sypike.[17]

Snekker Anders K. Andreassen

Anders K. Andreassen bodde på en husmannsplass uten jord i 1865. Han var født omkring 1837 i Sogndal, og var gift med Ingeborg Andreassen, født omkring 1837 i Fjære. I 1865 hadde de ikke barn.[18]


Se også: | Gårdshistorie på Fevik (Fjære gnr 50) | Bruksliste under gården Fevik i Fjære | Eiendommer i Fjære |

Kilder: Ved omtale av gård og slekt i Fjære brukes, der ikke annet er nevnt: folketellinger | kirkebøker | panteregistre | lokalaviser | kortarkiv Agder


Gårder i Fjære er en oversikt over gårdene i Fjære (70 gårdsnummer) i nåværende Grimstad kommune.
I Kategori:Grimstad kommune ligger flere artikler knyttet til Grimstadområdet.


Referanser

  1. ↑ Alexander Bugge: "Den norske trælasthandels historie. 1 : Fra de ældste tider indtil freden i Speier 1544", 1925
  2. ↑ Reidar Marmøy: "Håøy. Losenes øy" (1995) s 16-17
  3. ↑ Her fra "Grimstad bys historie"
  4. ↑ Grimstad bys historie
  5. ↑ Aslak Fjermedal: Ivelands Gards- og ættesogeææ, utg 1955
  6. ↑ Nedenes ptb. 1. fol 159b
  7. ↑ Johan Tveite: "Landvik 1. Gard og grend". s 60.
  8. ↑ Her er familien i 1801:[[1]].
  9. ↑ Her er familien i 1801:[[2]].
  10. ↑ Her er familien i 1801:[[3]].
  11. ↑ Her er familien i 1801:[4].
  12. ↑ Her er familien i 1801:[[5]].
  13. ↑ Her er familien i 1801:[[6]].
  14. ↑ Her er familien i 1801:[[7]].
  15. ↑ Her er familien i 1801:[[8]].
  16. ↑ Her er familien i 1865:[[9]].
  17. ↑ Her er familien i 1865:[[10]].
  18. ↑ Her er familien i 1865:[[11]].
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fevik_(Fjære_gnr._50)&oldid=2151371»