Fiktive personer i virkelighetens Oslo

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Fiktive personer i virkelighetens Oslo er et forsøk på å plassere en del kjente figurer fra litteratur og film i det virkelige Oslo. Å lage en fullstendig oversikt over noe slikt vil ikke bare være veldig krevende, det vil også fort bli for mye informasjon. Fokuset vil derfor være på de meste kjente eksemplene, og spesielt på de som har satt en form for fysiske spor etter seg i form av byvandringer eller lignende, eller som har bidratt til å skape et spesielt inntrykk av byen blant publikum. Mindre framtredende eksempler tas med i et eget avsnitt.

En rekke litterære figurer har fått gater og veier i Oslo oppkalt etter seg. Disse får også et eget avsnitt.

Ingvar Ambjørnsens «Pelle og Proffen»

Ingvar Ambjørnsen har et bord på restauranten Lorry i Oslo oppkalt etter seg.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I Ingvar Ambjørnsens ungdomsbøker om Pelle og Proffen er hovedpersonene bosatt i Oslo, i Bentsebrugata på Torshov.

Den første av bøkene som ble filmatisert var Døden på Oslo S, og her skjer naturlig nok en del av handlingen på og ved Oslo S.

Ambjørnsen har forøvrig fått et bord på stamstedet Lorry oppkalt etter seg.

Kjell Aukrusts «Flåklypa»

Kjell Aukrust baserte bygda Flåklypa først og fremst på hjembygda Alvdal, men han bodde i Oslo store deler av livet og mye av handlinga foregår derfor i hovedstaden.

I Arbins gate 2 på Ruseløkka hadde Flåklypa Tidende, «avisen med egen pakkedisk», sitt redaksjonslokale.

«Den synske Mysil Bergsprekken» var bosatt i Bjerregaards gate. Oftest er nr. 14 oppgitt, men i noen tilfeller står det at han bodde i nr. 15.

i Frognerveien 22, oppg. B, bodde «enkefru Stengenføhn-Gnad» med papegøyen «Vanentino». Ifølge henne selv bodde hun i «Osno».

Også andre personer i Flåklypauniverset er bosatt i Oslo eller besøker byen, men disse er i mindre grad knytta til konkrete steder. Noe som kan nevnes er at «fotgjenger Gudleik Knotten» har en tendens til å bli påkjørt i Sinsenkrysset og i ei rundkjøring i nærheten av Østbanestasjonen.

Teaterkaféen i Stortingsgata blir nevnt i bøkene. Det var et sted hvor Kjell Aukrust likte å gå.

Knut Hamsuns Sult

I St. Olavs plass 2 bodde Ylajali, og her har det vært restaurant med samme navn.

Foto: Chris Nyborg (2013).

Knut Hamsun omtaler i romanen Sult fra 1890 Kristiania som «denne forunderlige by, som ingen forlader, før han har faaet Mærker af den».

Hovedpersonen i boka hadde losji i Tomtegata 11. Bygningen er omtalt som «Huset med de to innganger». Det var ikke tilfeldig valgt; Hamsun hadde bodd der tidligere. Tomtegata eksisterer ikke lenger; den gikk fra Jernbanetorget til Schweigaards bru, og gikk med i saneringa av Vaterland.

På St. Olavs plass, i nr. 2, har restauranten Ylajali blitt drevet. Den hadde navn etter en av figurene i Sult, som bodde i bygningen.

Det har blitt arrangert litterære byvandringer basert på Sult.

Jo Nesbøs «Harry Hole»

Politimannen Harry Hole er hovedperson i en rekke av Jo Nesbøs bøker.

Hole bodde i Sofies gate 5, og hadde kontor på Oslo politikammer på Grønland. I forbindelse med byvandringene ble navnet hans satt på ei ringeklokke i Sofies gate 5.

Hans stamsted var Restaurant Schrøder på St. Hanshaugen.

Det har blitt arrangert byvandringer i Holes fotspor i Oslo. Disse omfatter også en rekke andre adresser, mange av dem åsteder i bøkene.

Litteratur

• Aukrust, Kjell: Flåklypa Tidende 1-3, Cappelen Damm, Oslo 2006.
• Hamsun, Knut: Sult. Utg. Gyldendal. Oslo. 1990. Mal:Bokhylla.
• Langset, Mona: «På Harry (Hole)-tur i Oslo» i VG, publ. 2013-09-21, lest 2016-04-09.
• Munch-Møller, Marthe Glad: «Festen er over» i Lokalhistorisk magasin 2013/2. (pdf).